NRK Meny
Normal

Dette er danskenes «nødutgang» for radikaliserte muslimer

ÅRHUS/OSLO (NRK): «Ibrahim» hatet dansker og ville til reise til Pakistan for å treffe flere likesinnede. Så kom danske myndigheter med et tilbud som ble redningen fra radikaliseringen.

«Ibrahim» fant et miljø som var religiøst, og møtte noen som tok han med inn.

«Ibrahim» forteller om hvordan han begynte begynte å hate dansker og isolerte seg.

«Ibrahim» var en helt vanlig dansk gutt. Han hadde danske venner og utenlandske venner. Han gikk på gymnaset i hjembyen Århus, og likte å ha det gøy som alle andre.

–Jeg var velintegrert. Jeg hadde et normalt liv, og ønsket bare det beste for meg selv i framtiden, sier han til NRK.

Men noe skjedde. Han utviklet et hat mot Danmark, et hat så sterkt at han nå får hjelp til å slutte å hate. «Ibrahim» deltar i et prosjekt for avradikalisering, og han er ikke den eneste.

Over hundre har reist

Over hundre unge dansker har reist til Syria og muligens også Irak, ifølge det danske overvåkningspolitiet PET. Rundt 30 av disse er fra Århus. I tillegg til de som reiser, er radikalisering av unge muslimer et økende problem i enkelte miljøer i den danske byen. For å hindre at disse følger etter til Syria og Irak, og for å ta hånd om de som måtte komme hjem, har de lokale myndighetene nå startet opp et nyskapende rehabiliteringsprogram.

Kort fortalt: En rømningsvei fra radikaliseringen, og hjelp til å få livet tilbake på rett spor uten trusselen om straffeforfølgning.

Programmet er et samarbeid mellom velferdstjenester og politi i Århus, Danmarks nest største by. De tilbyr behandling for skader og psykologiske traumer til de hjemkomne krigerne og til de frivillige som har jobbet humanitært. De bistår dem også med å finne arbeid eller fortsette sin utdanning.

Jeg var velintegrert. Jeg hadde et normalt liv, og ønsket bare det beste for meg selv i framtiden.

Ibrahim, exitdeltager

Programmet gir også støtte til familiene til unge som er i Syria, eller som er kommet en radikaliseringsprosess. Hjelpen strekker seg fra å hjelpe dem med å holde kontakten via nettet, til å opprettholde forbindelsene med offentlige tjenestemenn, konsulater og etterretningsorganisasjoner for å bidra til å få deres slektninger hjem når de ønsker det.

Ibrahim i Århus

–Jeg var velintegrert. Jeg hadde et normalt liv, og ønsket bare det beste for meg selv i framtiden, sier han. Så endret alt seg på grunn av en bekymringsmelding.

Foto: Tormod Strand / NRK

– Jeg var velintegrert

Historien om hvordan «Ibrahim» gikk fra å være en vanlig dansk ungdom, til å i dag være på «hat-avvenning», begynte for alvor på gymnaset.

I klassen hans på gymnaset var det mange diskusjoner om reiligon. «Ibrahim» følte han måtte forsvare islam. Noen diskusjoner ble harde, og elever meldte ifra til læreren om at de ble redde for Ibrahim. Læreren gikk til rektor, og rektor til politiet.

Politiet dukket opp på døren hjemme hos «Ibrahim» og ville ransake familiens hjem og sjekke datamaskinen hans. Han samarbeidet og ga dem det de ba om. Poltiets undersøkelser hjemme skjedde midt i eksamenstiden. De eksamene orket ikke «Ibrahim» å ta, og han fikk beskjed om at han måtte ta året på nytt eller slutte. Livet hans raste. Hans syke mor døde også i den samme perioden.

Samfunnet liker meg ikke. Jeg må begynne et nytt liv.

Ibrahim, Exitdeltager

–Det er den verste tiden i mitt liv, sier «Ibrahim».

Han forteller sin historie til NRK anonymt. Han vil ikke assosieres med dette i fremtiden, når målet er å legge det bak seg.

Men han husker følelsene som preget han denne perioden. Han gikk rundt alene, følte seg beskyldt for å være noe han ikke var, at folk dyttet han vekk fra det normale livet hans.

–Samfunnet liker meg ikke. Jeg må begynne et nytt liv, tenkte han.

Nye brødre

«Ibrahim» fant et miljø som var religiøst, og møtte noen som tok han med inn. I dette miljøet fortalte mange at de hadde opplevd det samme som han, og de mente det er fordi det er rasister i systemet. Han følte at de nye vennene var som brødre. De forsto han, og brydde seg om han.

– Da jeg var i det miljøet var synet mitt at Danmark er rasistisk, og at jeg aldri kunne bli akseptert, sier han.

«Ibrahim» ville heller være en muslim i et muslimsk land som Pakistan. Han følte at danskene bare likte vestlige mennesker, og generelt at vesten var imot muslimer.

– Debatten her føltes hele tiden som den var mot islam, og alt dette snakket folk i miljøet mye om. Jeg fikk et fiendtlig bilde av Danmark og Vesten, forteller han, før han fortsetter:

– Hvordan kan kristne ikke akseptere oss, men samtidig mene at vi skal akseptere dem?

Dette snakket gruppen mye om, ifølge «Ibrahim». Og om at det var bedre steder de kunne være.

Debatten her føltes hele tiden som den var mot islam, og alt dette snakket folk i miljøet mye om. Jeg fikk et fiendtlig bilde på Danmark og Vesten.

Ibrahim, Exitdeltager

– Hit kom vi som små barn, vi valgte det ikke selv. Det var våre foreldre som valgte det. Og da saken med Muhammed-tegningene kom var det nok et eksempel på at Danmark var imot islam, sier han.

Da «Ibrahim» var en del av den radikale gruppen så han ikke på danske medier.

– Jeg så på parabolkanaler, og jeg var ikke venner med dansker. Jeg holdt meg isolert fra dem, jeg så dem som vantro. Jeg ønsket ikke å skade noen, men jeg hatet danskene fordi de ødela livet mitt. Jeg så på hele Danmark som et system, – jeg hatet ikke folk på gata, men systemet, forteller han.

Da kom han også inn på tanken om å forlate Danmark og starte på nytt i et muslimsk land.

– En kamerat i gruppen fortale om en skole i Pakistan hvor jeg kunne studere islam. Jeg ville reise, men vi respekterer våre eldre i vår kultur. Faren min ba meg gjøre ferdig skolen først. Så jeg ventet med å dra, og begynte på en ny skole istedet, sier han.

Allan Aarslev i Århus-politiet

Allan Aarslev i Århus-politiet forteller at exit-prosjektet er et tett samarbeid mellom politi og kommune. Politiet har mest fokus på det kriminalitetsforebyggende, mens kommunen har fokus på at de unge som er i målgruppen for dette prosjektet skal ha det godt. Og å ha det godt sosialt sett er ensbetydende med å ikke begå kriminalitet, sier han.

Foto: Tormod Strand / NRK

Politiet inviterte på kaffe

Høsten samme år fikk «Ibrahim» en telefon fra politiet. Politimannen som ringte inviterte «Ibrahim» på en kaffe, og sa han var lei seg for situasjonen som oppsto da politiet ransaket hjemmet hans. «Ibrahim» dro på møtet, men det var fortsatt vanskelig å skyve fra seg følelsen av å være overvåket, følelsen av at livet var ødelagt. Han vile til Pakistan, fastholdt han under møtet.

Men politiet hadde et ess i ermet.

Om «Ibrahim» ville det, skulle han få en mentor. En som kunne snakke med han om hans religion, og de sterke følelsene han hadde i spenningsfeltet mellom dette og samfunnet rundt ham. Uken etter ble han introdusert for mentoren, en ung tsjekkisk mann, som også var muslim.

– Først lurte jeg på om han metoren var en forræder, men jeg ble også tent på å snakke med han igjen fordi han utfordret meg, sier «Ibrahim».

Det var starten på hans vei ut av det ekstreme miljøet. En vei han håper flere unge muslimer på randen av radikalisering vil finne etter han.

LES OGSÅ: PST: – Ikke gitt at loven virker på dem som er villige til å sprenge seg selv

For det å kunne diskutere sin religion med en annen muslim som har utfordret synene hans, har vært en helt avgjørende suksess, mener han selv. «Ibrahim» tror mange vil ha nytte av det.

– De som er blitt ekstreme tror de vet hva som er den rette måten å tolke islam på. De skulle trenge å diskutere dette med en annen muslim som har et annet syn på ting enn dem. De må skjønne at det er mange som kjenner islam, og at det er ulike måter å tolke ting på, sier han.

Blir du kalt ut i Jihad skal du slippe alt hva du har og dra, – alltid.

Ibrahim, Exitprogramdeltager

Kjenner unge som har reist

«Ibrahim» kjenner til ungdom fra Århus som har reist til Syria.

– Det er sjokkerende. Jeg tror ikke de vil reise til krig, men de hater vesten og vil alltid gå i jihad for islam. Som en sa til meg: Blir du kalt ut i jihad skal du slippe alt hva du har og dra – alltid, forteller han.

Han har klare teorier om hvorfor de reiser.

– Det er fordi de er i dette miljøet hvor de ikke kjenner til noen bedre løsning. Det var tegn på at folk ville ut i jihad, forteller han.

Selv om tanken på et nytt liv i Pakistan fristet mens han var i den radikale gruppen, ville han ikke reist til Syria for å verve seg som hellig kriger. I alle fall ikke i utgangspunktet.

– Men jeg ville veldig gjerne reise til Pakistan, og jeg vet jo ikke hva som ville skjedd etterpå om jeg dro ditt, sier han.

Så har han også til gode å se noen av de han kjenner komme tilbake fra Syria.

Ibrahim i Århus

Ibrahim er glad han får delta i exit-prosjektet. Han er bekymret for hva de som reiser ut i krig kan gjøre om de kommer hjem. – Selvfølgelig. De har lært å drepe og rettferdigheten er annerledes der nede. Der handler det om å skyte eller å bli drept, sier Ibrahim, og følger opp med: –Og kan de gjøre ting i Syria og Irak, hvorfor kan de ikke gjøre det her? Det er en risiko, sier han.

Foto: Tormod Strand / NRK

– De har lært å drepe

– Noen av de som har reist er døde, og noen er stadig der nede. Jeg kjenner ingen som er kommet tilbake, forteller «Ibrahim».

Han tror oppholdet i krigssonen har gjort dem mer farlige og radikale.

– Selvfølgelig. De har lært å drepe, og rettferdigheten er annerledes der nede. Der handler det om å skyte eller å bli drept, sier Ibrahim, og legger til:

– Og kan de gjøre ting i Syria og Irak, hvorfor kan de ikke gjøre det her? Det er en risiko, sier han.

Jeg er overbevist om at folk ikke reiser på eget initiativ. Det er noen eldre menn eller en imam som sier de skal reise, som hjernevasker dem.

Ibrahim, Exitprogramdeltager

– Har blitt hjernevasket

«Ibrahim» kjenner til en del av disse barnas foreldre, som er fortvilet fordi barna har reist.

– De som overlever må få en ny sjanse i samfunnet og få oppdage at Danmark ikke er fienden, men at de kan få en utdannelse og en framtid som alle andre. De må stoppe å isolere seg selv, problemet da blir bare større. De må få en håndsrekning så det har et alternativ til det isolerte miljøet, sier han.

Jeg har blitt gladere som menneske. Jeg forstår mer om hvordan samfunnet henger sammen. Det er jo ikke svart-hvitt!

Ibrahim, Exitprogramdeltager

Samfunnet ser mindre polarisert ut nå, syns «Ibrahim». Han skjønner nå at selv om én mann han møter er rasist, er ikke alle det.

– Jeg har blitt gladere som menneske. Jeg forstår mer om hvordan samfunnet henger sammen. Det er jo ikke svart-hvitt.

LES OGSÅ: Norske kommuner: Ingen hjelp til å ta imot hjemkomne jihadister

Laster kart, vennligst vent...

Århus er Danmarks tredje største by. av hundre dansker som har reist til Syria er omlag tretti av disse fra byen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt