Hopp til innhold

PST: – Ikke gitt at loven virker på dem som er villige til å sprenge seg selv

I dag ble to menn i 20-årene fengslet i fire nye uker for det politiet mener er samarbeid med terrorgruppen IS. Men PST innrømmer at de kommer for sent inn overfor unge jihadister.

Thomas Blom, politiadvokat PST

I RETTEN: Politiadvokat Thomas Blom i PST mener det er viktig å få jihadister dømt selv om det ikke nødvendigvis virker avskrekkende.

Foto: NRK

Politiet tror de to terrorsiktede mennene på 27 og 29 år ville slutte seg til terroristgruppen IS i Syria og Irak.

De to mennene ble pågrepet 27. mai, siktet for brudd på straffelovens paragraf 147, som omfatter deltakelse i og støtte til terrorgrupper.

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal de ha planlagt å slutte seg til terrororganisasjonen Den islamske staten (IS), tidligere kjent som ISIL.

– Skulle vært tidligere ute

Dette er en av de aller første tilfellene der politiet bruker den nye terrorparagrafen som ble innført sommeren 2013, og en dom vil være viktig, påpeker politiadvokat Thomas Blom i PST.

– Det er viktig for oss fordi vi selv har påpekt at dette var en mangel når det gjaldt straffebestemmelsene. Det er riktig av oss å bruke den, når vi har fått den.

– Har slike dommer en preventiv effekt?

– Vi håper det. Men det skal sies at de som er så overbevist om at de gjør det riktige ved å sprenge seg selv, eller selv søke døden, det er mulig at straffebestemmelser som truer med fengsel ikke er det som skal til, svarer Blom.

– Så dere tror ikke det har noen effekt?

– Det er ikke gitt. Men strafferetten kommer her inn etter at noen er radikalisert, etter at noen er overbevist om at de vil reise til Syria for å knytte seg til en terrororganisasjon. Da er det egentlig litt sent. Man skulle vært mye tidligere ute, for å få unge folk til å ikke ville delta i denne virksomheten.

– Sier du at lovverket er for dårlig?

– Det er ikke det jeg sier nå. Det jeg mener er at det er en oppgave for oss alle å sørge for at unge mennesker ikke ønsker å delta i verken ISIL eller andre ekstreme organisasjoner.

– Hva med dem som ikke er så radikalisert. Kan slike dommer ha en effekt da?

– Vi håper det.

Planlegger tiltale i november

Politiet jobber fortsatt med å gå igjennom store mengder bevis i saken og skal avhøre flere vitner i slutten av måneden. Politiet planlegger å ta ut tiltale mot de to i november.

Retten mener det er fare for bevisforspillelse, og at mistanken mot dem ikke er svekket siden forrige fengslingsmøte i juli.

Advokat Brynjar Meling forsvarer 27-åringen i saken. Han har tidligere sagt at hans klient ikke erkjenner straffskyld.

En 24 år gammel mann – 27-åringens bror – er også siktet i saken, men er tidligere løslatt fra varetekt.

Ikke straffbart å delta i væpnet konflikt

Mellom 50 og 60 nordmenn har ifølge PST reist til Syria og Irak, trolig for å delta i kamphandlinger med ekstremistgrupper som IS.

Andre reiser for å kjempe mot IS-opprørerne. NRK har snakket med en norskkurder i Irak som sier han vil kjempe mot IS.

Å reise til Irak og Syria for å slåss, er ikke nødvendigvis et brudd på norsk lov. Likevel kan enkeltpersoner straffes for handlinger de begår når de kjemper med ikke-statlige styrker i utlandet.

– Vi forholder oss til gjeldende regelverk. Per i dag er det forbudt å delta i en terrororganisasjon, sier informasjonsrådgiver Siv Alsén i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NTB.

Lovforslag om væpnede konflikter

– Det er ikke i seg selv straffbart å delta i en væpnet konflikt, men det er selvsagt ulovlig å begå drap i utlandet. Dersom man skal straffeforfølge en fremmedkriger i dag, må det skje på grunn av handlinger som drap, terror eller skadeverk, forklarer Alsén.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sendte tidligere i sommer ut et lovforslag på høring, som åpner for å straffe nordmenn som reiser utenlands for å kjempe i væpnende konflikter.

Både PST og Etterretningstjenesten har sendt positive høringsuttalelser til justisdepartementet. Etterretningstjenesten er imidlertid ikke negativ til at nordmenn i enkelte tilfeller kan få lov til å kjempe for væpnede opprørsgrupper.

Høringsfristen går ut i oktober.

AKTUELT NÅ