Hopp til innhold

Drama bak lukkede dører på klimatoppmøte: Derfor er landene fortsatt uenige

KATOWICE (NRK): Forhandlingene for at verden skal bli enig om reglene for å løse klimakrisen forsetter for fult på klimatoppmøtets siste dag.

Lederen i Barnas klimapanel sender videokronikk fra FNs klimatoppmøte i Polen.

Lederen i Barnas klimapanel sender videokronikk fra FNs klimatoppmøte i Polen.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Nå er det mye aktivitet. Det er mange møter. Min opplevelse er at det beveger seg fremover. Men det er fortsatt stor uenighet, så nå handler det om hvorvidt vi har et presidentskap her på klimatoppmøtet som klarer å balansere uenigheten sånn at vi kan få lagt frem det som kan bli en løsning, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen på fredag ettermiddag.

Dette er hva du må vite om klimadramaet som utspiller seg i Katowice i Polen akkurat nå:

Hva er egentlig status på starten av siste forhandlingsdag?

I dag skal verden egentlig ha klar en regelbok – en plan for hvordan vi helt konkret skal greie å unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene.

Men her i Polen sitter representanter fra alle verdens land fortsatt og diskuterer. Noen vil si krangler. Etter forhandlinger i to uker ligger forslag til kapitelene i regelboka på bordet.

Norge hadde for eksempel ansvar for delen som handler om utslippskutt.

Veldig søte valper hjelper deg å forstå veldig viktige nyheter.

Veldig søte valper hjelper deg å forstå veldig viktige nyheter.

I et avstengt rom vi i pressen ikke fikk lov til å komme inn i, startet sent i går kveld prosessen hvor hvert land skal si hva de mener om disse forslagene, før det hele kan slås sammen til en ferdig avtale.

De har jobbet gjennom natten og forsetter nå for fullt inn i møtets aller siste dag.

Forhandlinger COP24

NRK fikk tatt dette bilde av forhandlingsrommet før dørene ble stengt.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Så hva gjenstår det å bli enige om?

Mange detaljer diskuteres fortsatt.

Hvert land må altså godkjenne hvert eneste ord. Men det er spesielt to spørsmål som fortsatt stikker seg ut som seriøse verkebyller.

1. Skal alle land følge de samme reglene?

I Parisavtalen fra FNs klimatoppmøte i 2015 ble for første gang 195 land enige om at hele verden skal gå sammen om å få ned klimagassene som gjør at jorda blir farlig varm. Her i Katowice skal landene lage en regelbok for hvordan disse lovnadene skal fungere i praksis.

Demo COP24

Demonstranter i Katowice prøver å legge press på forhandlerne på klimatoppmøtet.

Foto: Janek Skarzynski / AFP

For eksempel, hvordan skal verden måle om hvert land har kuttet så mye klimagasser som de sa de skulle?

Norge, og mange andre land, mener den eneste måten å løse klimakrisen på, er om alle land i verden følger de samme reglene. Mens land som Kina og Saudi-Arabia vil ha forskjellige regler for rike land, som historisk har forurenset mye, og fattige land.

Mari Hasle Einang

– Det er et spill, sier Mari Hasle Einang om forhandlingene.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Det handler om hvem som skal kutte, og hvilke land som må ta mest ansvar, sier Mari Hasle Einang fra Changemaker, som er Norges ungdomsdelegat i Polen.

– I Paris ble man enige om at alle land skal ta ansvar, men også at noen skal ta litt mer ansvar enn andre. Det er fortsatt spørsmålet som står igjen. Land som Norge har sluppet ut masse gjennom historien, men er ikke de som slipper ut mest i dag. Land som Kina har ikke har sluppet ut så mye historisk, men slipper ut kjempemasse nå. Så hvordan skal en fordele det ansvaret? spør Einang.

2. Hvem betaler?

Fattige land sier de trenger penger fra rike land for å i det hele tatt ha en sjanse til å nå sine utslippsmål. Og for håndtere konsekvensene de allerede ser av klimaendringer.

Rike land har lovet 100 milliarder dollar til det som kalles klimafinansiering, men har ikke oppfylt dette. Og noen rike land, som USA, Australia og Japan, er blitt anklaget for å prøve å svekke arbeidet med klimafinansiering.

Patricia Roe

– Jeg er ekstremt bekymret, sier Patricia Roe.

Foto: Milana Knezevic / NRK

– Det føles veldig frustrerende, sier Patricia Roe.

Hun er klimaaktivist fra ACT Alliance i Uganda, og bistår den ugandiske delegasjonen under forhandlingene. For henne er ikke klimaendringer noen som skjer i fremtiden.

Hun forteller om både kraftig regn og langvarig tørke, som har ødelagt avlinger, hjem og skoler, og sendt folk på flukt.

– Ambisjonen fra rike land virker veldig lav for øyeblikket. Det virker som vi er langt fra en løsning. Forskjellige grupper har forskjellige syn. Noen land mobiliserer andre til å ikke stille seg bak ambisiøs klimafinansiering, sier hun.

Så hvordan kan de bli enige?

Det at man står så langt fra hverandre helt i innspurten, handler i alle fall til en viss grad om forhandlingstaktikker. At noen land står på sitt så lenge de kan, i håp om å få gjennomslag. Men at vi til slutt får gjennom et kompromiss.

– Det er et spill, sier Einang.

Forhandlingene som skal avsluttes nå har holdt på i tre år, siden Parisavtalen. Og landene har kanskje visst i tre år hva som er de store konfliktene, og hva som kom til å stå igjen på siste dag i 2018.

– Det handler om at alle landene har sagt «nei, nei, nei» til ting de ikke vil gå med på, så på siste dag sier de «ok da». Og da spørs det ofte hvilke land som greier å rope nei høyest og lengst.

Og så er det slik at disse møtene også har en tendens til å gå på overtid. Mange i Katowice er forberedt på å i alle fall fortsette forhandlingene ut i lørdagen.

Men er det mulig at de ikke blir enige?

Mange som er del av forhandlingene føler seg sikre på at noe kommer på bordet.

Spørsmålet er bare hva. Hvem som får presset gjennom sine standpunkt, og hvem som må gi seg.

Det kan også hende at landene velger å utsette diskusjonen på noen av de mest kontroversielle punktene, til et senere tidspunkt.

Men de som har sett konsekvensene av klimaendringene på nært hold, som Patricia Roe, føler at mye står på spill de neste timene.

– Jeg er ekstremt bekymret, sier hun.

SISTE NYTT

Siste nytt