Hvorfor har en krigersk konservativ blitt de liberales helt i USA?

«En amerikansk helt!»

Slik hylles den svært konservative militaristen John McCain i utallige omtaler på tv og i aviser etter at han døde av hjernekreft 25. august.

Til og med den selverklærte sosialisten Alexandria Ocasio-Cortez på ytre venstreside i det Demokratiske partiet roser ham som «et enestående eksempel på menneskelig anstendighet og tjenestegjøring for Amerika».

Store deler av det Demokratiske partiet og amerikansk venstreside deler denne vurderingen.

Og svaret på hvorfor det har blitt slik? Donald Trump.

Mot abort og helseforsikring for alle

Hele sitt liv i amerikansk offentlighet har John McCain vært en svært konservativ politiker. Han var for dødsstraff og mot selvbestemt abort, og stemte med abortmotstandere 115 av 119 ganger i Senatet, hvor han representerte delstaten Arizona.

Først for seks år siden rådet han republikanerne til å slutte å angripe loven om selvbestemt abort, og sa at han respekterte både motstandere og tilhengere av loven.

McCain ønsket heller ikke helseforsikring for alle. Han var mot Obamas helsereform Affordable Care Act, men stemte også imot Trumps alternative helseplan i fjor sommer – fordi han mente Trump-regjeringens forslag ikke gikk langt nok i å avvikle Obama-care.

McCain var mot offentlig betalt helseforsikring for alle, og ville heller gi skattefradrag slik at folk selv kunne kjøpe privat forsikring.

• Les også: Motstandere og allierte hyller McCain

Militaristisk «hauk»

John McCain kom fra en militærfamilie, og deltok selv i Vietnamkrigen som jagerpilot. Flyet hans ble skutt ned av nordvietnameserne, og han ble holdt i fangenskap i over fem år.

Der ble han banket opp og torturert, og var hele livet plaget med skader etter denne behandlingen.

For denne innsatsen regnes han av de fleste amerikanere som en krigshelt, og han er også elsket av amerikanske soldater og offiserer fordi han ofte har besøkt dem ute i felten og forsvart nesten enhver amerikansk militær aksjon i utlandet.

McCain støttet:

• Contras-styrkene i Nicaragua, som kjempet for å fjerne sandinist-regimet.
• USAs invasjoner i Irak og Afghanistan.
• Amerikanske styrker på bakken i Libya (som det aldri ble noe av) og intervensjon mot Assad-regimet i Syria (som Obama ikke gikk med på, noe McCain kritiserte).
• Forslag om å bombe både Iran og Nord-Korea for å hindre disse to landene i å utvikle atomvåpen og langtrekkende raketter.
• Våpensalg til Saudi-Arabia for bruk i krigen i Jemen – som har vært en humanitær katastrofe.

For det siste standpunktet ble McCain anklaget for å se gjennom fingrene med Saudi-Arabias krigsforbrytelser i Jemen.

Hardt ut mot Obama – og Trump

McCain stilte som presidentkandidat to ganger. I 2000 tapte han den republikanske nominasjonen mot George W. Bush. I 2008 vant han nominasjonen, men tapte presidentvalget mot demokraten Barack Obama.

Da Obama i 2013 håndhilste på Cubas daværende diktator Raúl Castro under Nelson Mandelas begravelse, sammenlignet McCain det med Neville Chamberlains avtale med Adolf Hitler.

McCain var også svært kritisk til president Trumps manglende kritikk av Russlands autoritære president Vladimir Putin og hans invasjon av Ukraina. McCain mente Trump var «bløt» i forholdet til Russland, og at USA fra starten av burde ha støttet Ukraina med avansert våpenhjelp.

Det er først og fremst kritikken av Trump som har gjort McCain til det liberale Amerikas yndling: De mener han stod opp for USA – og mot Trump.

Ordkrig

Fornærmelsene og angrepene mellom de to startet for alvor sommeren 2015. To uker etter at Trump erklærte sitt kandidatur til presidentvalget, kalte han i en tale meksikanere for «voldtektsforbrytere og narkokriminelle». McCain tok avstand fra denne uttalelsen, og Trump tok hevn ved å kalle McCain «myk» når det kom til innvandringspolitikk.

Ordkrigen fikk en ny omdreining da McCain beskyldte Trump for å «fyre opp galningene», og Trump svarte med å kalle McCain «en dumskalle».

Feiden eksploderte da Trump gjorde narr av at McCain ble kalt en krigshelt: «Han sies å være en krigshelt fordi han ble tatt til fange. Jeg liker folk som ikke ble tatt», sa Trump.

Under valgkampen i 2016 kritiserte McCain Trump for hans holdninger til muslimer, at presidentkandidaten forsvarte tortur og hans unnfallenhet overfor den russiske presidenten.

• Les også: Trump stanset positiv uttalelse om avdøde McCain

Helsereform og Russland

Det fortsatte i 2017. Da sa McCain under et besøk i Australia at «president Trumps handlinger og uttalelser har uroet Amerikas venner. Og uroet mange amerikanere også».

Hatet mellom dem toppet seg på ny da McCain i Senatet vendte tommelen ned for Trumps forsøk på å avvikle Obamas helsereform – et forslag McCain syntes ikke gikk langt nok.

Da Trump gratulerte Putin med gjenvalg som president i Russland, sa McCain at «en amerikansk president skal ikke lede den frie verden ved å gratulere en diktator med at han vinner et jukse-valg».

Og så, etter Trumps toppmøte med Putin i Helsinki, slo McCain på stortromma:

«Dette var en av de mest vanærende opptredener fra en amerikansk president. Ingen har noen gang underkastet seg mer underdanig overfor en tyrann».

Han la til: «Det er vanskelig å fatte omfanget av skaden Trump har påført oss ved sin naivisme, sin egoisme, sin falske likeverdighet og sympati med autoritære statsledere».

McCains siste hilsen

Denne kritikken av Trump fikk stor gjenklang langt inn i demokratenes rekker, og McCain ble av mange oppfattet som et moralsk fyrtårn: En av svært få republikanske politikere som våget å stå opp mot president Trump.

Uvennskapet de to imellom fortsatte etter McCains død. Trump nektet først å si noe pent om den avdøde senatoren – som resten av landet hyllet som en helt. Og han beordret flagget på Det hvite hus til topps etter bare en halv dags sørging på halv stang, i strid med sedvanen om at flagget henger på halv stang til den avdøde er begravet.

Etter store protester fra hele landet måtte Trump gi seg – og nå skal det flagges på halv stang til jordfestelsen er over på søndag.

• Les også: Kilde til Wall Street Journal om McCain-uttalelse: – Det var 99 prosent Sarah

McCain på sin side hadde en siste hilsen til Trump: Han ønsket ikke å ha presidenten i sin begravelsesseremoni i nasjonalkatedralen i Washington.

Under bisettelses-seremonien på lørdag taler derimot de tidligere presidentene George W. Bush og Barack Obama. Begge to kandidater McCain tapte mot i sine to forsøk på å bli USAs president.

• Les også: McCain med spark til Trump etter sin død

Ga Trump mange seire

På grunn av uvennskapet mellom de to – og de mange feidene via Twitter og taler – kan man lett glemme at Trump og McCain var grunnleggende enige i svært mange viktige politiske spørsmål.

Blant saker som har preget Trumps første år ved makten er loven om de store skattelettene, hvor de rike fikk mest. Den ble vedtatt med McCains stemme. Han støttet også Trumps første utnevnelse av en dommer til Høyesterett, den svært konservative Neil Gorsuch.

McCain støttet også Trumps valg til neste ledige dommersete i Høyesterett, abortmotstanderen Brett Kavanaugh.

Ved å nekte å gi opp setet i Senatet da han ble alvorlig syk, har han trolig sikret Trump å få gjennom denne utnevnelsen. Hadde han trukket seg, ville det blitt valg på ny senator, hvor Demokratene kunne hatt en sjanse.

Når han nå har avgått ved døden tilsier reglene at den nye senatoren fra Arizona skal utpekes av guvernøren. Og det blir helt sikkert en Republikaner – som nå blir sittende hele McCains periode ut, til 2020.

• Les også: NRKs tidligere USA-korrespondent om McCain: – Han var en hedersmann