I går ble det klart at den tredje mest populære demokraten i årets nominasjonsvalgkamp, John Edwards, velger å støtte Barack Obama sitt kandidatur.
Støtten fra Edwards kan bli ekstremt kjærkommen for Obama, som har hatt problemer med å nå dem som var Edwards kjernevelgere: Den hvite arbeiderklassen.
Les også:
Mange tror dermed dette var dødsstøtet for Clintons valgkamp. Obama leder nå over Clinton både i antall ordinære delegater og superdelegater - og de aller fleste tror at løpet er kjørt for henne.
Hun har opplevd problemer med å finansiere valgkampen, og spørsmålet er hvor lenge hun holder det gående. Enkelte spår derfor at hun trekker seg en av de nærmeste dagene.
Les også:
Gir seg ikke
Men hun lover å kjempe videre.
– Jeg er mer innstilt enn noen gang på å fortsette valgkampen til alle har fått mulighet til å si sin mening. Denne kampen er ikke over ennå, sa Clinton tirsdag.
Kommentatorer tror at den mest åpenbare grunnen til at Hillary ikke gir seg, er at hun føler seg i støtet etter å vunnet over Obama i Texas, Ohio, Pennsylvania og Vest Virginia.
Håpet kan ligge i at Obama er i ferd med å bli veid og funnet for lett, og at pendelen nå svinger over i hennes retning. Kan overveldende seiere i primærvalgene i de gjenværende statene (Kentucky, Oregon, Montana og Sør Dakota) sende henne i føringen igjen?
Obama-skandale?
Andre sier at det Hillary Clinton kan håpe på nå, er at en Obama-skandale eksploderer og gjør ham uspiselig for velgerne. Spørsmålet er om ikke en slik eventuell historie ville eksplodert for lenge siden.
Kan Clinton rett og slett være ute av stand til å gi seg før slaget er definitivt tapt? Hun har en sterk seiers- og comeback-vilje, kombinert med en overbevisning om å være en bedre kandidat med lengre politisk erfaring. Ren og skjær vinnervilje og overbevisning kan være årsaken til at hun fortsetter kampen enn så lenge – selv om hun har et langt tynnere valgkampbudsjett enn sin partikollega og motstander.
Kan svekke partiet
Demokrater frykter nå mest av alt at partiets sjanser svekkes i selve presidentvalget mot republikaner og hovedmotstander John McCain - dersom Clinton og Obama fortsetter å kjempe mot hverandre så busta fyker.
Historien viser nemlig at det er uheldig for et parti å la nominasjonskampen mellom to partikolleger dra i et smertefullt langdrag med tiltakende skittkasting. I de tre presidentvalgene mellom 1976 og 1984, tapte det partiet hvor nominasjonskampen mellom to partikolleger varte helt til siste slutt.
Det dreier seg om Ronald Reagan mot Gerald Ford i 1976, Edward Kennedy mot Jimmy Carter i 1980, samt Gary Hart mot Walter Mondale i 1984.
Siste primærvalg for demokratene er 3. juni (Montana og Sør Dakota). Partiet peker offisielt ut sin kandidat på landsmøtet i Denver, Colorado 25.-28. august.
