Hopp til innhold

Hviterusslands president overrasket over at krigen trekker ut i tid

Han kaller seg Putins nærmeste støttespiller. Samtidig stusser Aleksandr Lukasjenko litt over at krigen varer så lenge.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko under et intervju med nyhetsbyrået AP i Uavhengighetspalasset i Minsk, torsdag 5. mai.

Foto: Markus Schreiber / AP

– Jeg vil understreke det en gang til. Jeg føler at denne operasjonen har dratt ut i tid.

Det sier den hviterussiske presidenten i et 90 minutter langt intervju med det amerikanske nyhetsbyrået AP.

Det er gått to og en halv måned siden Aleksandr Lukasjenko lot russiske styrker gå gjennom landet hans for å angripe nabolandet Ukraina.

Han forsvarer fremdeles invasjonen, og mener det var Kyiv som provoserte Moskva. Han hadde bare ikke trodd det skulle ta så lang tid.

– Men jeg er ikke godt nok informert til å si om det går etter planen, sier Lukasjenko.

Bilde fra en video delt ut av det russiske forsvarsdepartementet som viser en felles militærøvelse mellom hviterussiske og russiske soldater i Hviterussland 4. februar. 20 dager senere angrep russiske soldater Ukraina, en del kom via Hviterussland.

Foto: HANDOUT / AFP

Uakseptabelt med atomangrep mot Ukraina

Hviterusslands president sier hans land er det eneste som støtter Russland, mens rundt 50 land støtter Ukraina.

Samtidig er han helt imot bruk av atomvåpen i Ukraina.

– Uakseptabelt fordi det er rett ved siden av oss. Vi er ikke på den andre siden av sjøen, slik som USA, sier Lukasjenko.

Han uttrykker bekymring for hele klodens fremtid ved eventuell bruk av atomvåpen.

– Hvorvidt Russland er i stand til det, er et spørsmål dere må stille den russiske ledelsen.

Aleksandr Lukasjenko stusser på at krigen i Ukraina tar så lang tid.

Aleksandr Lukasjenko er tydelig på at han ikke kjenner Russlands planer i detalj.

Foto: Markus Schreiber / AP

Russiske myndigheter har ikke villet utelukke bruk av atomvåpen.

I februar sa Vladimir Putin at han har bedt landets forsvarsminister om å sette atomvåpen-styrkene i det som kalles «kampberedskap».

Landet har verdens største antall atomstridshoder. Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri har Russland 6255 stridshoder mot USAs 5550.

I ukene før angrepet på Ukraina, trente russiske og hviterussiske styrker sammen i Hviterussland.

Rett etter angrepet på Ukraina hadde Hviterussland en folkeavstemning hvor folket ifølge myndighetene stemte ja en grunnlovsendring som tillater russiske atomvåpen i landet.

Et bilde fra en video utlevert av det russiske forsvarsdepartementet. Bildet skal vise rakettoppskyting på en felles øvelse for russiske og hviterussiske styrker i Hviterussland 17 februa. En uke før Russland angrep Ukraina.

Et bilde fra en video utlevert av det russiske forsvarsdepartementet. Bildet skal vise rakettoppskyting på en felles øvelse for russiske og hviterussiske styrker i Hviterussland 17 februar. En uke før Russland angrep Ukraina.

Foto: - / AFP

Kaller det krig og ber om fred

Mens Russlands president kaller krigen i Ukraina en «militær spesialoperasjon», kaller hans hviterussiske kollega invasjonen for en krig.

– Russland kan per definisjon ikke kan tape denne krigen, mener Lukasjenko.

Han gir også uttrykk for at han selv ønsker fred.

– Vi er kategorisk mot all krig.

Lukasjenko hevder også han selv har gjort mye for å oppnå fred. Han hevder det er takket være ham at forhandlingene mellom Ukraina og Russland ble startet.

Russiske og ukrainske delegasjoner møtes til forhandlinger i Hviterussland, mandag 7. mars.

Russiske og ukrainske delegasjoner møtes til forhandlinger i Hviterussland, mandag 7. mars.

Foto: POOL

Til tross for flere runder med forhandlinger, har Russlands angrep på Ukraina bare fortsatt.

Putins lojale lillebror

67 år gamle Lukasjenko har sittet med makten i Hviterussland i 28 år. Han kaller 69 år gamle Vladimir Putin for sin storebror, forteller han AP.

Ifølge Lukasjenko er det ingen annen verdensleder som har et nærere, åpnere eller vennligere forhold til Putin enn ham.

Forholdet har vært særlig nært etter at Lukasjenko i 2020 trengte Putins hjelp til å slå ned masseprotester mot hans styre etter det som ble oppfattet som et rigget presidentvalg.

Den brutale fremferden mot demonstrantene førte til internasjonal kritikk og sanksjoner, og enda tettere forhold til Russland.

Lukasjenko og Putin forlater en pressekonferanse i Moskva 18. februar. Under en uke før angrepet på Ukraina nektet Putin for at han hadde planer om å invadere.

Lukasjenko og Putin forlater en pressekonferanse i Moskva 18. februar. Under en uke før angrepet på Ukraina nektet Putin for at han hadde planer om å invadere.

Foto: Sergei Guneyev / AP

Skylder på USA

Nå har støtten til Russlands angrep på Ukraina ført til nye sanksjoner mot Hviterussland. Blant annet har EU innført sanksjoner mot banker og finanssektoren.

Norge har torsdag sluttet seg til de siste tiltakene EU vedtok tidlig i april.

Det innføres også nye sanksjoner neste uke. Det er snakk om forbud mot hviterussisk godstransport på norske veier.

Lukasjenko mener på sin side at Vesten og særlig USA er skyld i krigen i Ukraina.

– USA ønsker å gripe øyeblikket, binde sine allierte til seg, og drukne Russland i krigen med Ukraina. Det er deres mål å ta seg av Russland før og deretter Kina, hevder han.

Aleksandr Lukasjenko gjøres klar for et intervju med AP.

Aleksandr Lukasjenko gjøres klar for et intervju med AP.

Foto: Markus Schreiber / AP

SISTE NYTT

Siste nytt