Russland øker atomvåpenberedskapen: – Viktig vi ikke lar oss skremme

I en TV-tale på søndag sa Russlands president Vladimir Putin at han har bedt landets forsvarsminister om å sette atomvåpen-styrkene i det som kalles «kampberedskap».

Forsvarsminister Sergej Sjojgu sluttet seg søndag til Putins vurdering.

Putin hevdet den forverrede sikkerhetssituasjonen mellom Nato og Russland er skyld i at han hever beredskapen.

Han viste i talen til det han kalte aggressive uttalelser fra verdensledere, samt de økonomiske sanksjonene flere land i verden har ilagt Russland, russisk elite og russiske selskaper.

– Vestlige land har ikke bare iverksatt uvennlige handlinger mot landet vårt innen den økonomiske sfæren. Høytstående tjenestemenn i ledende Nato-land har kommet med aggressive uttalelser knyttet til vårt land, sa Putin.

– Viktig å holde hodet kaldt

Stemningen mellom Nato og Russland har vært svært anspent siden Russland invaderte Ukraina natt til torsdag 23. februar.

Nato-leder Jens Stoltenberg er tydelig på hva han mener om Russlands grep.

– Dette er en farlig retorikk og uansvarlig oppførsel fra Putins side, sier Stoltenberg til CNN.

Det hvite hus sier i en uttalelse at Putins beslutning om å øke atomberedskapen er en del av konstruerte falske trusler som brukes for å rettferdiggjøre den russiske aggresjonen.

Ifølge Reuters mener også USA at Putins retorikk er farlig.

– Dette er enda et eskalerende og unødvendig skritt som truer oss alle, sier USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield.

En talsperson for FN sier at tanken på atomkrig er uforståelig, til AFP.

Målfrid Braut-Hegghammer er professor ved UiO og leder av prosjektet Oslo Nuclear Project, mener ikke Putins uttalelser nødvendigvis øker faren for bruk av atomvåpen:

– Selvfølgelig er det alvorlig at Putin peker på atomvåpen som et mulig virkemiddel. Samtidig er det viktig å si at dette ikke gjør det mer sannsynlig at han vil bruke atomvåpen. Det er viktig at vi ikke lar oss skremme og holder hodet kaldt, sier Braut-Hegghammer til NRK.

Tror sanksjonene treffer godt

Samtidig peker Braut-Hegghammer at Putins retorikk den siste tiden blir stadig mer tilspisset. Det mener hun er bekymringsfullt.

– Vi må se på dynamikken vi er inni nå, der Putin kommer med uttalelser som tilspisser situasjonen, og det blir vanskeligere for han å ta et steg tilbake. Det tror jeg vi bør ha i bakhodet når vi ser på hvordan situasjonen utvikler seg.

– Hvorfor det?

– Det gjør det vanskeligere for han å komme ut av dette uten å tape ansikt. Og Putin er opptatt av sin plass i historiebøkene, og da er det viktig for han å ikke tape ansikt i Ukraina.

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI forsker blant annet på kontroll av atomvåpen.

– Det er antakelig et signal til Vesten om hvor mye som står på spill for Russland her, og at de ikke går av veien for noen midler, sier han til NRK.

Lodgaard er enig med Stoltenberg i at Putins retorikk er «farlig og uansvarlig».

Sent i går kveld meldte blant annet Reuters at allierte land er enige om at flere russiske banker skal stenges ute fra det internasjonale pengeoverføringssystemet Swift.

– Som å trykke på den økonomiske atomknappen

Dette tiltaket kan ramme russiske bankers evne til å operere globalt, ifølge EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Flere russiske banker er allerede ilagt sanksjoner fra flere hold.

Norge støtter også EU-sanksjonene, i tillegg til å begynne en prosess med å få Oljefondet ut av Russland.

EU-kommisjonen vurderer også å fryse midlene til Den russiske sentralbanken, og hele EUs luftrom er nå stengt for russiske fly. Flere land, Norge inkludert, sender militært utstyr til Ukraina.

De to regimevennlige avisene Russia Today og Sputnik sperres også fra EU-sonen.

Utestengelsen fra Swift-systemet beskriver Lodgaard som det sterkeste økonomiske virkemiddelet som EU kan ta i bruk.

– Det omtales jo som den økonomiske atomknappen. Det er et veldig sterkt tiltak, sier Lodgaard.

Braut-Hegghammer tolker også Putins uttalelser som at sanksjoner og tiltak fra flere av verdens land treffer Russland der det svir.

– Jeg tror kombinasjonen av sanksjonene og alle tiltakene vi har sett det siste døgnet treffer ganske godt. Og jeg tror det har kommet noe overraskende hvor samstemt responsen har vært fra omverden, sier Braut-Hegghammer.

IAEA advarer mot atomulykker

Det er ikke bare potensiell atomkrig som bekymrer verdenssamfunnet.

Det internasjonale atomenergibyrået har fått to bekymringsmeldinger fra ukrainske myndigheter om trefninger på kjernekraften og radioaktivt avfall i Ukraina.

Ukraina har utrykt bekymring for at bygninger med radioaktivt materiale kan bli rammet av konflikten. Landet har 15 aktive atomreaktorer, og flere av dem befinner seg i nærheten av kamphandlinger.

De to bekymringsmeldingene handlet om at lager med radioaktivt materiale har blitt truffet av raketter. Ingen av stedene skal det ha vært tegn til lekkasjer.

– Jeg ber oppriktig om at alle parter unngår militære eller andre typer handlinger som kan true sikkerheten på slike steder, sier IAEA-sjef Rafsel Mariano Rossi i en pressemelding.

Torsdag tok russiske styrker kontroll over Tsjernobyl. Ukrainske og russiske myndigheter skal ha kommet til eniget om å sørge for å ivareta atomreaktoren der.

Tsjernobyl-reaktoren ble verdenskjent da en eksplosjon rammet i 1986. Siden har reaktoren og området rundt vært nedstengt.

Det er registrert høyere strålingsnivåer der som følge av at tunge militærkjøretøy har vært i området under det russiske angrepet på Ukraina.