Hvem er mektigst i verden her?

Ifølge USAs president Donald Trump er han, og Kinas president Xi Jinping, gode venner.

Donald Trump blir tatt imot med pomp og prakt en konge verdig, når han i dag kommer til Beijing.

President Xi Jinping gjør sitt ytterste for å få den amerikanske presidenten til å føle seg velkommen, og verdsatt. Og Trump har i det siste skrytt Xi opp i skyene.

• Les også: Trump besøker Kinas kommunistiske keiser

Likheter

Kinas Xi og USAs Trump er like på flere måter. De har stor selvtillit, er sterke i troen på egen gjennomslagskraft, og vil begge skape mektige nasjoner.

De er begge maktmennesker som krever lojalitet fra sine undersåtter. Ingen av dem liker kritikk.

Både Trump og Xi slår ned på de som er uenige. USAs president bruker begrepet «falske nyheter» om det meste han ikke liker, og setter kritisk presse på gangen, dersom de taler ham midt imot.

Kinas president gjorde det samme med internasjonal presse, da hans nærmeste politiske krets nylig ble kunngjort i Beijing. Det er ikke minst blitt enda strammere vilkår for ytringsfriheten generelt i Kina, under Xi Jinping.

• Les også: Kina kaller USA for egoister etter Trumps klimarevers

Make China great again

Xi og Trump er også ulike, og det er ingen tvil om at de er rivaler på den store verdensarenaen.

Fra et asiatisk ståsted framstår Xi Jinping som en moden leder som tenker ti, femti og hundre år frem i tid. Han snakker om Den kinesiske drømmen. Den som skal føre Kina tilbake til sin rettmessige posisjon i verden.

Her er ingenting tilfeldig. Xi bygger på Kinas mange tiår med gode relasjoner i fattige land i Afrika, der kineserne for tiden legger under seg store landarealer og viktige havner. Nå knytter Kina til seg land i Asia og over hele verden gjennom den moderne Silkeveien, One Belt One Road. Ved å investere enorme summer inn i infrastruktur helt inn i Europa, bygger Kina opp økonomiske og politiske allianser langt inn i fremtiden.

For hva er mer naturlig, enn at Kina med sine 1.4 milliarder mennesker, er det viktigste landet i verden? Kina heter Midtens Rike på det kinesiske språket mandarin, og i landets storhetstid var det sentrum for kultur og økonomi i hele Asia, og langt inn i Europa.

Trump snakker om å gjøre USA «great again». Xi har den samme ambisjonen for Kina. Han vil at Midtens rike blir en global makt. Dog hevder han at ingen har noe å frykte.

• Les også: Nord-Korea sammenligner Trumps tale med bjeffing

Forvirring som makt?

Til sammenligning er Trump en uforutsigbar leder. Hans stadige overraskende utspill skaper forvirring, ikke minst i Asia. Han fremstår som en uerfaren leder som kun tenker ti sekunder inn i fremtiden, men ligger det egentlig en strategi bak? Forvirring gir også makt.

Uansett har Xi sett sitt snitt til å marsjere inn på arenaen der Trump melder seg ut.

Der Trump er proteksjonistisk taler Xi varmt om frihandel. Og når Trump vraker Paris-avtalen, snakker Xi om hvor viktig den er for verden.

Trumps strategi har vært å si opp økonomiske avtaler med andre land, for å tvinge dem til bedre vilkår for USA. Det har gitt Kina god anledning til å smette inn og overta plassen som en viktig handelspartner for land som ellers helst ville ha handlet med amerikanerne.

Dette har trolig ført til at USA svekker sin posisjon, mens Kina styrker sin.

• Les også: Amerikanske bombefly nær Nord-Korea før Trumps Asia-reise
• Les også: Trump vil ikke gjøre som Stoltenberg: – En klisjé

Kjappe avtaler

For USA er det svært viktig å minske handelsunderskuddet med Kina.

Amerikanske forretningsmenn frykter at Trump vil bli blendet av overdådigheten han blir servert i Beijing, og tar til takke med noen kjappe avtaler. Det vil gi inntrykk av umiddelbar seier og gevinst, men løser ikke det langsiktige problemet.

Det er likevel vanskelig for Trump å stille alt for sterke krav om bedre vilkår for amerikanske selskap når han også vil at Kina skal tvinge Nord-Korea til å avslutte sitt atomvåpenprogram.

Kina har gått med på stadig sterkere FN-sanksjoner mot Nord-Korea, men har også satt grenser når USA krever for mye. Sanksjonene går nemlig også utover kinesisk handel. Dessuten ønsker Kina absolutt ikke drastiske tiltak som fører til at regimet i øst kollapser.

Det ville føre til en flyktningstrøm inn i Kina. Det vil også kunne innebære et forent Korea, på sørkoreanske premisser, og da står plutselig kjempen USA tett på Kinas dørstokk. Et slikt scenario er, fra kinesisk ståsted, verre enn verst.

• Les også: Trump til Asia: Golf-diplomati og trusler om atomkrig

Modent maktpolitisk spill

Kina er enig i at Nord-Korea må stanses, fordi det ikke er ønskelig med atomvåpen verken i sør eller nord på den koreanske halvøya. Beijing er likevel ikke enig i den amerikanske strategien med å svare Nord-Korea med aggressiv tone.

Trump spiller et høyt spill når han truer Nord-Korea med krig. For dersom han ikke mener det, og ikke ender opp med å angripe, er det Kina som får rett i at det kun er dialog som nytter. Og da har Kina fått enda et kort på hånda, i sitt modne, maktpolitiske spill.