Praktisk talt alle vestlige ledere ser alvorlig på det som nå skjer rundt konflikten i Øst-Ukraina.
Amerikanske myndigheter sier at det ikke har vært like store russiske militære styrker langs grensa til Ukraina siden 2014.
USAs utenriksminister Antony Blinken er svært bekymret, det samme er Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og andre vestlige ledere.
Alle spekulerer på hva president Vladimir Putin har tenkt å gjøre, og hva hensikten er med å sende styrkene til grenseområdet.
Ulike meldinger
President Putins talsmann har den siste tiden gjentatt at Russland ikke truer noen. Det blir understreket at russiske myndigheter er i sin fulle rett til å flytte militære styrker så mye de vil på sitt eget territorium.
Men samtidig kommer russiske ledere med ganske kraftige advarsler.
De sier at det vil få alvorlige følger for Ukraina dersom den ukrainske regjeringshæren angriper opprørerne i den østlige delen av landet.
– Det å starte kamphandlinger, det vil være begynnelsen på slutten for Ukraina. Det er ikke som å skyte seg selv i foten, det er som å skyte seg selv i hodet, sa Dmitrij Kozak nylig. Han er nestleder for president Putins administrasjon.
Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov følger opp og sier at den som forsøker å sette i gang en ny krig i Donbass, den kommer til å ødelegge Ukraina.
Det brukes altså svært sterke ord fra russisk side om konflikten i Øst-Ukraina.
Det skaper en forventning i den russiske befolkningen om at myndighetene er villige til å bruke militær makt for å hindre at ukrainerne får kontroll over de to områdene Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina.
Les mer: Kan bli en blodig vår øst i Europa
Dette er regionene som de russisk-støttede opprørerne har kontrollert siden 2014.
Bekymret sivilbefolkning i grenseområdet
Storbyen Rostov-na-Danu ligger om lag 9 mil fra grensa mot Øst-Ukraina.
Her er folk redde for at det skal bryte ut en krig som kan føre til kaos og en strøm av flyktninger.
– Det er fryktelig, ingen ønsker krig. Det finnes noen som roper «Nå skal Russland seire!». Det trenger vi ikke, vi må ikke tillate krig, sier en ung mann som bare oppgir fornavnet sitt, Vasilij.
En godt voksen kvinne påpeker at hele konflikten er underlig, fordi russere og ukrainere stort sett ser på hverandre som broderfolk.
– Det er en veldig ubehagelig situasjon, spesielt fordi russere og ukrainere alltid har stått nær hverandre. Jeg er eldre, men så lenge jeg har levd, har det vært et fredelig og godt forhold mellom oss, sier Valentina til NRK.
– Hvis det kommer militære styrer til våre grenser, så kommer vi til å reagere på det, hvert land forsvarer sine grenser, og Russland er ikke noe unntak, sier Irina.
Les også: Russland: – Vil svare hvis vestlige soldater sendes til Ukraina
– Fare for kamper
De russiske styrkene har begynt å bygge opp provisoriske leire i grenseområdet mot Ukraina.
En uavhengig kommentator i Rostov-na-Donu sier til NRK at det er stor fare for kamphandlinger i området.
– Dette er en demonstrasjon av styrke. Den viser at Russland kommer til å svare hvis ukrainerne setter i gang en militær offensiv i øst, sier Grigorij Mironov, som er redaktør av avisa Rostovgazeta.
Han legger til at det nå foregår en opptrapping av konflikten, og at det er fare for at folk kommer til å miste livet.
Les mer: Ukrainere langs frontlinjen: – Livet her er preget av frykt
Hva er Putins plan?
Den russiske presidenten har lovet at han ikke vil overlate den russiskspråklige befolkningen i Øst-Ukraina til seg selv, uansett hva som skjer.
Vestlige land hevder at Russland støtter opprørerne med soldater, våpen og penger.
Det avviser russiske myndigheter. De sier at de bare gir humanitær og politisk hjelp. Og at de russerne som kjemper på opprørernes side er frivillige.
Men Russland har også gitt hundretusenvis av pass til innbyggere i Øst-Ukraina. Det blir lettere for dem å krysse grensa til Russland og eventuelt arbeide der.
Russiske ledere kan dermed også si at de må forsvare rettighetene til «sine borgere» i Øst-Ukraina.
I 2014 okkuperte og annekterte Russland Krim-halvøya. Russiske kommentatorer sier at det samme kan komme til å skje i Øst-Ukraina.
Men de peker på at vestlige land i så fall vil sette i verk nye og harde straffetiltak mot Russland. Prisen kan rett og slett bli for høy for den russiske økonomien som allerede er hardt rammet.
Mannen som sitter med svaret holder kortene tett til brystet. Og han lar vestlige ledere fortsette å lure.