Kan bli en blodig vår øst i Europa

Det er mulig at Russland «blir nødt til» å gripe inn for å forsvare «russiske borgere» i det østlige Ukraina, sa president Putins visestabssjef i går.

– En opptrapping vil være begynnelsen på slutten for Ukraina, la Dmitrij Kozak til.

Han er selv født i Ukraina og er Putins sjefforhandler for Ukraina. Men Russland har lenge hevdet at troppebevegelser bare er knyttet til øvelser.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskij trykket torsdag hender og delte ut medaljer til soldater i skyttergravene langs fronten mot de russiske separatistene.

Det er slikt en leder gjør for å høyne moralen når det store slaget nærmer seg.

Zelenskij snakket om snikskyttere. Én ukrainsk soldat ble drept onsdag. Men alle vet at de kan komme til å stå overfor verre skyts.

Slutt på skjør våpenhvile?

Frontlinjen har stått relativt stille i de sju årene som er gått siden russiske separatister startet kampen for løsrivelse.

Kamper betyr flere døde, men stillstand og uvisshet er også utmattende for soldater og sivile i området.

Borgerkrigen har kostet rundt 13.000 mennesker livet.

Den siste våpenhvilen ble forhandlet fram i juli i fjor. Det har stadig vært færre trefninger langs den rundt 400 kilometer lange fronten med skyttergraver og forsterkninger.

Men fra desember til nå er kampene betydelig trappet opp.

• Les mer: Russland: – Vil svare hvis vestlige soldater sendes til Ukraina

Russland mobiliserer

Ubekreftede videoer på sosiale medier viser angivelig at russiske stridsvogner, artilleri, pansrede kjøretøy og luftvernmissiler er på vei mot grensa til Øst-Ukraina.

Ifølge Ukrainas hærsjef general Ruslan Khomtsjak har Russland utplassert 28 bataljoner langs Ukrainas østgrense og på Krim. Det tilsvarer minst 20.000 soldater.

Khomtsjak sier også at Russland har nærmere 3000 offiserer og militære instruktører blant de russiske separatistene i Øst-Ukraina.

USAs president Joe Biden har tilbudt Ukraina «urokkelig støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet». Amerikanske styrker er Europa er satt i forhøyet beredskap.

President Putins pressetalsmann, Dmitrij Peskov, har advart mot å sende Nato-soldater til Ukraina.

Da vil Russland måtte «treffe ytterligere tiltak for å sørge for sin sikkerhet», sa Peskov 2. april.

Ukrainas president vil fort inn i Nato

President Zelenskyj ber nå Nato om å «sette opp farten»med å få Ukraina inn i Nato.

Det skjedde i en samtale med generalsekretær Jens Stoltenberg 7. april.

– Nato er den eneste måten vi kan avslutte krigen i Donbass på, uttalte Zelenskyj.

Verken generalsekretær Stoltenberg eller USAs president har lovet Ukraina et raskt medlemskap.

En forutsetning for medlemskap er nemlig at landet har kontroll over eget territorium. Det vil i praksis trolig innebære å gi fra seg Krim-halvøya til Russland.

Det forutsetter også det Zelenskyj vil bruke et medlemskap til, nemlig slutt på krigen med de russisk-støttede separatistene i øst.

• Les mer: Krigen blusser opp igjen øst i Ukraina