Hopp til innhold

Her treffer raketten nesten atomkraftverket

Det har vært nok et missilangrep ved et ukrainsk atomkraftverk. Vestlig etterretning frykter flere slike angrep.

Minst hundre vinduer i knas, og et to meter dypt krater.

Det er sporene som er igjen, 300 meter fra den nærmeste reaktoren på Pivdennoukrainsk.

Ukrainas andre største atomkraftverk ble natt til mandag rammet av en rakett. Det ukrainske atomkraftselskapet Energoatom sier Russland står bak.

Russiske myndigheter har så langt ikke kommentert saken.

– Heldigvis ble ingen skadet, skriver Energoatom i en uttalelse.

De opplyser også at reaktorene på anlegget fortsetter å fungere. De tre reaktorene forsyner rundt 10 prosent av Ukraina med strøm utenfor krigstid.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen synes riktignok angrepet er bekymringsfullt.

– Det er fordi selv om raketten ikke treffer selve reaktoren, så kan den for eksempel ramme helt nødvendige eksterne systemer som kraftforsyning og kjøling, eller lagrene for radioaktivt avfall, sier han til NRK.

Knuste vinduer på et industrianlegg ved atomkraftverket i Mykolaiv etter et rakettangrep.

Rundt 100 vinduer på forskjellige tilbygg til atomkraftverket knuste etter rakettangrepet.

Foto: ENERGOATOM STATE COMPANY / Reuters
Krateret som ble skapt av et rakettangrep mot atomkraftverket Pivdennoukrainsk mandag 19. september.

Krateret som ble skapt av rakettangrepet er på rundt to meter.

Foto: ENERGOATOM STATE COMPANY / Reuters
En politimann står i bunnen av krateret etter rakettangrepet mot Pivdennoukrainsk atomkraftverk.

En politimann står i bunnen av krateret for å vise omfanget.

Foto: ENERGOATOM STATE COMPANY / Reuters
Satellitbilde av Pivdennoukrainsk atomkraftverk fra mai 2022.

Dette satellitbildet viser Pivdennoukrainsk atomkraftverk i mai 2022.

Foto: Planet Labs PBC / AP
Pivdennoukrainsk atomkraftverk

Slik ser atomkraftverket ut til vanlig, avbildet i 2016.

Foto: ENERGOATOM STATE COMPANY / Reuters

– Viser hvor få verktøy Russland har igjen

Både amerikansk og britisk etterretning har advart mot at Russland vil trappe opp angrepene mot sivile mål.

De hevder at dette viser hvor hardt presset russiske styrker er etter den ukrainske motoffensiven.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole og oberstløytnant i Hæren.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole.

Det er Tormod Heier ved Forsvarets høyskole enig i.

– Dette viser hvor få verktøy det russiske forsvaret nå har igjen. De har vist seg sårbare, og dette er strukturelle svakheter som vil ta lang tid å rette opp, sier han.

Han tror det er to formål med russernes nye strategi:

– For det første må ledelsen vise for det russiske publikumet at militæret fortsatt er handlekraftige i Ukraina. For det andre kan angrepene tolkes som et politisk pressmiddel mot regjeringen i Kyiv ved at befolkningen og forsvarsstyrkene demoraliseres. Erfaring viser at det sjeldent virker.

Russiske myndigheter har tidligere sagt at de ikke bevisst angriper sivile mål.

Oppdatert kart Ukraina 19.09.2022

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (19.09.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (19.09.2022)

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (19.09.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (19.09.2022)

Flere angrep mot sivile anlegg

Den siste tiden har flere viktige sivile kraftverk blitt truffet av rakettangrep.

Onsdag forrige uke ble en demning utenfor president Zelenskyjs hjemby Kyrvyi Rih også truffet.

Det forårsaket at elven Inhulets steg med 2,5 meter. Flere hundre hus ble oversvømt, og tusenvis mistet tilgangen til drikkevann.

Les også Ukrainas store vannkrig

Ukrainske styrker krysser Donetsk-elven ved hjelp av en flytende bro etter å ha gjenintatt områdene rundt Izium i Nordøst-Ukraina.

I tillegg har det i lang tid vært usikkerhet rundt Ukrainas største atomkraftverk, Zaporizjzja.

Både Russland og Ukraina skylder på hverandre for en rekke rakettangrep mot anlegget.

Bilder fra IAEA viser at Russland har stasjonert soldater og militære kjøretøy inni kraftverket.

– Det er rett og slett uakseptabelt. Det lekes med ilden. Dette kan ende i katastrofe, sa IAEA-sjef Rafael Grossi etter at rapporten om situasjonen i Zaporizjzja kom ut.

SISTE NYTT

Siste nytt