Ukrainas store vannkrig

«Etter å ha krysset en elv, burde du komme deg langt vekk fra den.»

I den legendariske boken Kunsten å krige advarer den kinesiske militærstrategen Sun Tzu mot elvers avgjørende rolle i konflikt.

2500 år senere, er ordene intet mindre sanne.

– Terrenget har alltid hatt en enorm betydning i krigføring. Og hvis vi ser på Ukraina, så er det for det meste flatt. Så er det en del elver, som er vanskelige å krysse. Mye handler om å skade eller sprenge broer, forklarer oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Også i Putins krig i Ukraina dreier mye seg om å kontrollere vassdragene.

I skrivende stund ligger store deler av frontlinjene ved tre elver: Dnipro i sør og Donets og Oskil i øst.

Dersom Ukraina skal oppnå sitt mål om å frigjøre hele landet, må de først overkomme disse hindrene.

Sør mot Kherson

Ifølge The Institute for the Study of War har det de siste dagene pågått harde kamper i Sør-Ukraina, mot storbyen Kherson.

Russland kontrollerer foreløpig et område nord for Dnipro-elven og Kherson, som er adskilt fra resten av Sør-Ukraina og Krim.

– Russland har rundt 25.000 soldater i dette området, og det er en svært stor utfordring å forsyne dem, sier Hågen Karlsen.

I midten av august kom det meldinger om at ukrainske styrker hadde klart å ødelegge to store broer, som forbandt Kherson med den andre siden av elven.

Det betyr at russiske styrker avhenger av forsyninger via ferger, flytebroer, og en bro over en demning i Nova Kakhovka.

Det er ikke første gang ukrainske styrker benytter seg av Dnipro-elven.

Under starten på invasjonen brukte de elvens mange kanaler og sluser rundt Kyiv for å isolere og oversvømme områdene der russiske styrker befant seg.

Demningangrep

Et tegn til at russerne kan være hardt presset, er at de i økende grad går til angrep mot sivile mål. Det hevder det britiske forsvarsdepartementet i en uttalelse.

Russiske myndigheter har ikke kommentert disse påstandene, men har tidligere avvist at de bevisst angriper sivile mål.

Russerne har forsøkt å bruke elvene til sin fordel.

På onsdag avfyrte de missiler mot en demning i president Zelenzkyjs hjemby Kryvyj Rih.

Det førte til at mer enn hundre hus ble oversvømt. Tusenvis mistet tilgangen til drikkevann.

– De russiske feigingene tyr til krig mot infrastrukturen og våre sivile. Russland er en terrorstat, skrev Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på Twitter etter angrepet.

– Man kan ikke utelukke at det vil komme nye slike angrep på demninger, sier oberstløytnant Hågen Karlsen.

Dersom Russland går til angrep på større demninger, kan det få katastrofale konsekvenser.

Det var slik Chiang Kai-sheks nasjonaliststyrker i Kina slo tilbake mot de japanske invasjonsstyrkene i 1938. Ved å briste en demning på Den gule flod, drev de japanerne tilbake. Samtidig anslås det at hundretusenvis mistet livet.

Øst mot Sievjerodonetsk

Ifølge britisk etterretning, har Russland nå dannet en forsvarslinje mellom den østre bredden av Oskil-elven og byen Svatove.

Dette er et nøkkelområde for russerne. Svatove ligger ved en av de beste logistikklinjene til Belgorod i Russland.

Skulle ukrainerne klare å innta Svatove, vil Russland slite med å forsyne styrkene sine i Sievjerodonetsk.

Skjer det kan kontrollen over hele det nordøstlige Ukraina ryke.

Utfordringen er altså først og fremst å krysse Oskil og Donets.

– Det tar nok tid før vi ser fremgang i Øst-Ukraina, sier Hågen Karlsen.

Han sier det er viktig at vi ikke undervurderer russerne, og at det til tross for Ukrainas nylige motoffensiv ser ut til å bli en langvarig krig.