Biden starter kampen mot olje og gass

Biden har lovet at USA skal nå målet med nullutslipp innen 2050. I går skrev han under på flere presidentordre som skal bidra til å nå det målet.

Men han lot være å erklære full krig.

Ifølge CNN lovet han å ikke forby den omstridte fracking-industrien, det vil si utvinning av olje og gass fra skifer.

Ingen nye lisenser for leting

President Joe Biden har tidligere lovet å kvitte seg med all forurensning fra fossilt brensel i kraftindustrien innen 2035.

Et av gårsdagens tiltak var midlertidig stans i nye letelisenser for olje og gass.

Administrasjonen vil nå vurdere om den for framtida skal stanse all ny leteboring på føderalt land. Biden lot i første omgang være å ta skrittet fullt ut.

Rundt en firedel av oljeproduksjonen og en åttendedel av gassproduksjonen i USA skjer på føderal jord. Private olje- og gasselskaper har dessuten store «reserver» i form av landområder de har kontrakt på, men som ikke er i produksjon.

Leiekontraktene innbrakte 8,1 milliarder dollar i skatteinntekter i 2020, ifølge The Washington Post. Føderale myndigheter deler disse inntektene med delstatene og lokale myndigheter.

For mange lokalsamfunn er disse inntektene viktige.

Møter kraftig motstand

Justisministrene i seks republikansk-styrte delstater har skrevet et brev til president Biden, ifølge The Washington Post. De advarer ham mot å «overskride sine fullmakter» og truer med søksmål.

Representanter for olje-, gass- og kullindustrien mobiliserer nå det de kan.

Minutter etter at Biden undertegnet ordren, sendte Western Energy Alliance inn et søksmål til en domstol i Wyoming. Alliansen representerer olje- og gassprodusenter i det vestlige i USA.

Det amerikanske handelskammeret tar også kraftig avstand fra presidentordren.

– Klimadag i Det hvite hus

– I dag er det klimadag i Det hvite hus, sa president Biden etter å ha signert presidentordren onsdag.

Biden mener at klimaendringene utgjør en «eksistensiell trussel» og mener at satsingen på renere energi og teknologi vil skape millioner av nye jobber.

Klima skal gjennomsyre alt regjeringen gjør. En ekspertgruppe, the National Climate Task Force, skal koordinere innsatsen i 21 føderale institusjoner.

Biden kunngjorde også at USA skal holde et stort, internasjonalt klimamøte 22. april. Dette er Jordens dag – Earth Day – som også er femårsdagen for signeringen av Parisavtalen.

Medvind for klimaforskning

Klimaforskningen hadde vanskelige kår under forgjengeren, Donald Trump. Både miljødirektoratet EPA og forskningsmiljøer opplevde kraftige kutt.

– Amerikansk klimaforskning er kjempeviktig. Som på de fleste forskningsområder er amerikanske klimaforskere helt i front, Det sier Bård Lahn som er forsker ved forskningsinstituttet Cicero.

USA har mange av de største forskningsmiljøene i verden og de har utviklet mye av kunnskapen og modellene som brukes.

Enda viktigere enn universitetene er statlige organer. Miljødirektoratet EPA, romfartsorganisasjonen Nasa, Hav- og atmosfære-administrasjonen NOAA og flere avdelinger innen energidepartementet står alle bak avgjørende forskning.

For eksempel var det Nasa og NOOA som samlet dataene og gjorde beregningene som fortalte oss at 2020 var ett av verdens varmeste år.

Har sensurert og stoppet forskning

Allerede fra starten av prøvde Trump-administrasjonen å kutte i klimaforskning. I det første budsjettet hans var det foreslått å kutte pengene til EPA med 20 prosent.

Kongressen ville ikke være med på så store kutt, men kutt ble det. Samtidig satte Trump inn ledere som ikke trodde på at klimaendringer var menneskeskapte. De nye lederne stoppet og sensurerte forskning.

Columbia-universitetet i New York har fulgt med på hvor ganger myndighetene grep inn i forskning siden Donald Trump ble valgt til president i november 2016.

Selv om Trump-administrasjonen stilte spørsmål ved forskning på flere felter, for eksempel koronapandemien, var det klart flest tilfeller innen klimaforskning.

På en nettside drevet av Columbia er det listet opp 302 tilfeller der myndighetene har hindret eller prøvd å stoppe klimaforskning.

Flest tilfeller er det der myndighetene har sensurert forskning. Bare i oktober 2020 ble minst 31 studier stanset før de ble publisert.

Presset folk ut

I tillegg til å sensur av klimaforskningen, er dyktige forskere blitt presset ut fra statlige organisasjoner.

Et av mange eksempler er Joel Clement, som var en ledende klimaforsker i innenriksdepartementet.

Etter at Trump-administrasjonen overtok, ble han omplassert.

I stedet for å drive med det han kunne – klimaforskning – ble Clement satt til å kreve inn inntekter fra olje- og gass-selskaper.

Resultatet ble at Clement sluttet og i stedet arbeider i Union of Concerned Scientists, en organisasjon for fri forskning.

– Reguleringer kommer og går, men det vil ta lang tid å komme tilbake etter at den vitenskapelige kapasiteten i regjeringen er tynnet ut, sa Clement til New York Times etter at han var blitt presset bort fra jobben.

Ifølge Washington Post forlot 1600 forskere sine stillinger i administrasjonen under de to første årene med Trump. I EPA alene sluttet 700 forskere i løpet av de tre første årene.

– Jeg var der det første året under Trump og jeg var sjokkert. Ødeleggelsen var fullstendig, sier Elizabeth Southerland til BBC. Hun hadde jobbet i EPA i 33 år og under seks forskjellige presidenter.

– Har måttet sikre seg

Bård Lahn sier han har merket at amerikanske forskere har vært forsiktige med å uttale seg.

Han mener at det var en direkte konsekvens av at USA hadde en president som aktivt tok avstand fra klimaforskningen og sa at han ikke trodde på den.

– Det er mange som har vært bekymret og nervøse for hva som kunne skje hvis de stakk hodet frem. Jeg tror den viktigste effekten av avvisningen av klimaforskningen på høyeste hold er at det har lagt en demper på hva folk har følt seg komfortable med å si, sier Lahn.

Folkene som representerer USA i klimapanelet er ikke nødvendigvis utnevnt av Trump, men har sittet der under flere presidenter.

– De har kommet i en veldig skvis og måtte på en måte sikre seg mot angrep fra sjefen, sier Bård Lahn.

Likevel har mange forskere kjempet klimaets kamp, til tross for at det har vært lite populært hos sjefene deres.

– På et lavere nivå, der man har kunnet gå litt under radaren, har amerikanske forskere, folk på statlig nivå og deltagere i klimapanelet forsøkt å være så konstruktive som de kunne innenfor rammene av politikken, sier Lahn.

Har tatt forsker inn i regjeringen

President Trump brukte 33 måneder før han utnevnte de første sju medlemmene av sitt kontor for vitenskap og teknologipolitikk.

Da han først gjorde det, i oktober 2019, var seks av dem industriledere og bare en var forsker.

President Biden har allerede utnevnt Eric Lander til direktør for Det hvite hus' kontor for forsknings- og teknologipolitikk.

Lander er en kjent og matematiker og genetiker. For første gang blir stillingen en del av kabinettet, noe som innebærer at Lander skal være med på regjeringsmøter.

– Det har ikke en slik rådgiver vært før og signaliserer en ny retning, sier Bård Lahn.

Nå håper han både på en aktiv klimapolitikk fra USA under Biden og at USA igjen tar på seg rollen som ledende innen klimaforskning.

– På forskningssiden er håpet at han styrker de viktige forskningsmiljøene som USA har og sørger for at de får snakke fritt og at USA tar en mer konstruktiv rolle i det internasjonale forskningsarbeidet.

• Les også: Biden startet presidentperioden med to store klimabeslutninger
• Les mer: Joe Biden vil stoppe oljeboring i Arktis – og vil ha Norge med på laget