Biden startet presidentperioden med to store klimabeslutninger

Få timer etter at han var innsatt som president, omgjorde Joe Biden to av Donalds Trumps mest kontroversielle klimabeslutninger.

Et lager med oljerør til Keystone XL ved Gascoyne i Nord-Dakota.

Et lager med oljerør til Keystone XL ved Gascoyne i Nord-Dakota. I løpet av 2018 og 2019 ble det brukt over 13 milliarder kroner på bygging av ledningen. Det er uklart hva som skjer med det som allerede er bygget.

Foto: Terray Sylvester / Reuters

Som en av sine aller første embetshandlinger som president, trakk Biden tilbake tillatelsen til å bygge oljerørledningen Keystone XL.

Rørledningen skulle etter planen gå fra oljesandfeltene i Alberta i Canada til oljeraffinerier i Texas og frakte 830.000 fat olje om dagen.

Totalt skulle ledningen være 2735 kilometer lang og koste 8 milliarder dollar – rundt 70 milliarder kroner.

Keystone-prosjektet består av flere oljeledninger. Den grønne linjen viser den planlagte oljeledningen som nå blir stoppet.

Keystone-prosjektet består av flere oljeledninger. Den grønne linjen viser den planlagte oljeledningen som nå blir stoppet.

Foto: Wikipedia Commons

Møtt sterke protester

Planene om rørledningen har møtt sterke protester fra miljøorganisasjoner.

Oljen som fraktes kommer fra tjæresand-områdene i Canada og er regnet for å gi spesielt store klimautslipp.

Rørledningen ble først vraket av Barack Obama, før Donald Trump godkjente den.

Biden lovte i valgkampen å stoppe prosjektet og har omtalt oljesandutvinningen som «veldig, veldig forurensende».

Joe Biden signerer presidentordrer

Blant de 17 presidentordrene Biden signerte onsdag, var vedtaket om Parisavtalen og oljerørledningen Keystone XL.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Reaksjoner i Canada

Allerede før beslutningen var det klart at Canada ville reagere på at rørledningen ble stoppet.

Canada har enorme mengder olje i delstaten Alberta. Problemet for kanadierne er at de mangler gode muligheter til å frakte oljen til markedene.

Å sende oljen til de gigantiske raffineriene i Texas var forventet å gi Canada store inntekter.

– Vi snakker om 100 milliarder dollar (850 milliarder kroner) i årlige eksportinntekter. Så dette berører Canadas grunnleggende økonomiske interesser, sa statsministeren for Alberta-provinsen, Jason Kenney, mandag.

Canada og USA har hatt et kjølig forhold i de fire årene Donald Trump har styrt USA.

Canadas statsminister Justin Trudeau er regnet for å stå nær Joe Biden politisk, men beslutningen om å stoppe Keystone vil gi forholdet en vanskelig start.

En flokk med rådyr samlet rundt et lager av oljerør i Nord-Dakota.

En flokk med rådyr samlet rundt et lager av oljerør til Keystone i Nord-Dakota. Miljøaktivister har vist til at faren for utslipp og lekkasjer fra Keystone XL er en fare for dyrelivet.

Foto: TERRAY SYLVESTER / Reuters

Tilbake i Parisavtalen

I natt gjorde president Biden det også klart at USA igjen melder seg inn i Parisavtalen.

I 2015, under president Obama. var USA et av landene som forhandlet frem avtalen, men 1. juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trakk USA fra avtalen.

Den utmeldelsen trådte formelt i kraft 4. november i fjor, dagen etter det amerikanske presidentvalget.

Allerede dagen etter, 5. november, gjorde Joe Biden det klart at han ville melde landet inn i avtalen så raskt han kunne.

– Om nøyaktig 77 dager vil en Biden-administrasjon slutte seg til den igjen, skrev Biden på Twitter.

Det løftet ble oppfylt ved en presidentordre like før midnatt norsk tid.

LES MER: Biden omgjorde en rekke av Trumps hjertesaker

Flere presidentordrer ventet

President Bidens stabssjef har sagt at det er ventet flere presidentordrer om klima og miljø i den nærmeste fremtid.

I et memorandum fra Ron Klain, som journalisten Alex Panetta har publisert på Twitter, heter det at han vil gi flere ordrer for å håndtere klimakrisen.

Biden har kommet med løfter om kommende store satsinger på klima i sin presidentperiode.

I sin klimaplan har Biden foreslått å gjøre all strømproduksjon i USA karbonfri innen 2035. Han vil også gjøre USA klimanøytralt før 2050.

For å få til dette vil Biden investere 2000 milliarder dollar – vel 17.000 milliarder kroner – i klimatiltak de neste fire årene.

Pengene skal blant annet gå til å gjøre 4 millioner bygninger mer energieffektive og å investere i elbiler og ladestruktur.

Forslagene til Biden vil også bidra til flere nye jobber, noe som vil gjøre det lettere å få dem vedtatt i Kongressen i et koronarammet USA.

SISTE NYTT

Siste nytt