Som en av sine aller første embetshandlinger som president, trakk Biden tilbake tillatelsen til å bygge oljerørledningen Keystone XL.
Rørledningen skulle etter planen gå fra oljesandfeltene i Alberta i Canada til oljeraffinerier i Texas og frakte 830.000 fat olje om dagen.
Totalt skulle ledningen være 2735 kilometer lang og koste 8 milliarder dollar – rundt 70 milliarder kroner.
Keystone-prosjektet består av flere oljeledninger. Den grønne linjen viser den planlagte oljeledningen som nå blir stoppet.
Foto: Wikipedia CommonsMøtt sterke protester
Planene om rørledningen har møtt sterke protester fra miljøorganisasjoner.
Oljen som fraktes kommer fra tjæresand-områdene i Canada og er regnet for å gi spesielt store klimautslipp.
Rørledningen ble først vraket av Barack Obama, før Donald Trump godkjente den.
Biden lovte i valgkampen å stoppe prosjektet og har omtalt oljesandutvinningen som «veldig, veldig forurensende».
Blant de 17 presidentordrene Biden signerte onsdag, var vedtaket om Parisavtalen og oljerørledningen Keystone XL.
Foto: Evan Vucci / AP / NTBReaksjoner i Canada
Allerede før beslutningen var det klart at Canada ville reagere på at rørledningen ble stoppet.
Canada har enorme mengder olje i delstaten Alberta. Problemet for kanadierne er at de mangler gode muligheter til å frakte oljen til markedene.
Å sende oljen til de gigantiske raffineriene i Texas var forventet å gi Canada store inntekter.
– Vi snakker om 100 milliarder dollar (850 milliarder kroner) i årlige eksportinntekter. Så dette berører Canadas grunnleggende økonomiske interesser, sa statsministeren for Alberta-provinsen, Jason Kenney, mandag.
Canada og USA har hatt et kjølig forhold i de fire årene Donald Trump har styrt USA.
Canadas statsminister Justin Trudeau er regnet for å stå nær Joe Biden politisk, men beslutningen om å stoppe Keystone vil gi forholdet en vanskelig start.
En flokk med rådyr samlet rundt et lager av oljerør til Keystone i Nord-Dakota. Miljøaktivister har vist til at faren for utslipp og lekkasjer fra Keystone XL er en fare for dyrelivet.
Foto: TERRAY SYLVESTER / ReutersTilbake i Parisavtalen
I natt gjorde president Biden det også klart at USA igjen melder seg inn i Parisavtalen.
I 2015, under president Obama. var USA et av landene som forhandlet frem avtalen, men 1. juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trakk USA fra avtalen.
Den utmeldelsen trådte formelt i kraft 4. november i fjor, dagen etter det amerikanske presidentvalget.
Allerede dagen etter, 5. november, gjorde Joe Biden det klart at han ville melde landet inn i avtalen så raskt han kunne.
– Om nøyaktig 77 dager vil en Biden-administrasjon slutte seg til den igjen, skrev Biden på Twitter.
Det løftet ble oppfylt ved en presidentordre like før midnatt norsk tid.
LES MER:
Flere presidentordrer ventet
President Bidens stabssjef har sagt at det er ventet flere presidentordrer om klima og miljø i den nærmeste fremtid.
I et memorandum fra Ron Klain, som journalisten Alex Panetta har publisert på Twitter, heter det at han vil gi flere ordrer for å håndtere klimakrisen.
Biden har kommet med løfter om kommende store satsinger på klima i sin presidentperiode.
I sin klimaplan har Biden foreslått å gjøre all strømproduksjon i USA karbonfri innen 2035. Han vil også gjøre USA klimanøytralt før 2050.
For å få til dette vil Biden investere 2000 milliarder dollar – vel 17.000 milliarder kroner – i klimatiltak de neste fire årene.
Pengene skal blant annet gå til å gjøre 4 millioner bygninger mer energieffektive og å investere i elbiler og ladestruktur.
Forslagene til Biden vil også bidra til flere nye jobber, noe som vil gjøre det lettere å få dem vedtatt i Kongressen i et koronarammet USA.
