Halalslakt vekker politisk storm

Det var fjernsynskanalen France 2 som i forrige uke sendte dokumentaren som viser at de aller fleste slakteriene i Paris-området har gått over til kun å bruke slaktemetode som følger muslimske slakteprinsipper, som normalt betegnes som halal.

Det vil si at dyret får strupen skåret over og at blodet skal renne ut, en slaktemetode dokumentaren stilte spørsmålstegn ved, om den er forenlig med fransk dyrevelferd.

Kjøttet – av ulik art – selges deretter både merket og umerket som halal i fransk dagligvareforretninger, slakterbutikker og spesialbutikker.

Halal-merket settes på der hvor kundene etterspør kjøtt slaktet i henhold til muslimske religiøse prinsipper, det settes ikke på i forretninger hvor det normalt selger kjøtt etter vanlige europeiske slakterregler.

Slikt sparer slakteriene kostnader til to adskilte produksjonslinjer, eller sågar tre. For halalslaktet kjøtt selges også som kosher-kjøtt, som skal ta hensyn til jødiske matprinsipper.

Slakteriene unngår ifølge dokumentaren vanligvis å vende dyret mot Mekka og velsigne det på muslimsk vis med ordene «bismillah», som betyr i Guds navn, slik man strengt tatt skal gjøre for å følge den religiøse ordren.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Eksplosjon av halalmat

Til sammen utgjør jødiske og muslimske franskmenn rundt 10 prosent av den totale befolkningen på 62 millioner. De som regner seg som franske muslimer teller rundt 5 millioner.

Og selv om mange av dem har et avslappet forhold til hvordan kjøttet er behandlet før det inntas, er markedet for halalmat raskt voksende.

Veksten skyldes blant annet at flere og flere unge franske muslimer velger å følge de tradisjonelle matskikkene og reglene som del av sin identitet.

– Eksplosjonen av halalmat er en av de viktigste fenomenene i endringene og identitetsbekreftelsen av islam i Frankrike i det 21. århundre, skriver islameksperten Gilles Kepel i en ny studie av franske muslimer.

Salg av halalmat er nå dobbelt så stort som salget av økologisk mat, og analytikere mener det vil vokse med 20 prosent årlig de kommende årene, ifølge Reuters. I dag handles det halalmat for rundt 44 milliarder kroner i året i Frankrike.

Og etterspørselen er blant annet sterkt økende i så vel som bedriftskantiner som skoler og sykehus.

Det finnes rene halaldagligvareforretninger med alle typer mat, de store supermarkedkjedene har egne halalutvalg og de store matmarkedene har fått avdelinger med halalmat, som det store engrosmarkedet Rungis utenfor Paris, som president Nicolas Sarkozy besøkte tirsdag.

Du kan nå få det meste av tradisjonelle franske delikatesser som andeconfit og gåselever med halalstempel, ja sågar tyskinspirert sauerkraut med pølser er å finne i hyllene.

Hurtigmatkjeden Quick innførte for noen år siden halal-hamburgere, for å imøtekomme etterspørselen.

Forsvar for «det franske»

Jean-Fracois Halleppe i slakterorganisasjonen bekrefter bildet som France 2 gav. Han sier de nylig gjennomførte en undersøkelse blant medlemmene som viste at de fleste har gått over til å slakte etter halalprinsipper, for å tilfredsstille flest mulig grupper.

Og selv om tall viser at det meste av kjøttet som konsumeres i hovedstadsområdet kommer fra slaktehus utenfor Paris-regionen som bruker konvensjonelle slaktemetoder, er den franske høyresiden allerede sterkt opprørt.

– Slaktehusene i Stor-Paris har gitt etter for religiøse minoriteters krav. Vi har grunn til å være opprørte, sa Marine Le Pen på et valgmøte i Lille i helgen.

• Les: Vil utfordre Sarkozy
• Les: Sarkozy på sitt første store valgmøte

Hun kappes med president Nicolas Sarkozy å være strengest i forhold til Frankrikes store innvandrerbefolkning og forsvar av det «vedtatte franske».

Den politiske høyre- og venstresiden i Frankrike fikk seg en støkk ved presidentvalget i 2002, da sosialistenes kandidat Lionel Josepin ble slått ut i første valgomgang av den høyreekstreme Jean-Marie Le Pen, som med det ble den som møtte sittende president Jacques Chirac til den endelige tvekampen.

Etterdønningene av presidentvalget samt misnøye med ulovlig innvandring og stor arbeidsledighet, som førte til franskmennenes nei til ny EU-traktat, flyttet den konservative regjeringens politikk og ikke minst offentlige retorikk til høyre.

Nåværende president Nicolas Sarkzoy var som innenriksminister for Chirac kjent for sine harde hånd med ungdomsopprørene i franske forstedene, og er ikke blitt mildere i ordbruken som president.

• Les: Har 121 biler - bruker 75.000 kroner per dag på mat

Den franske staten har en sterk sekulær identitet, etter at stat og kirke ble skilt i 1905.

I 2004 vedtok den franske nasjonalforsamlingen forbud mot religiøse symboler, som jødiske og muslimske hodeplagg og kristne kors i offentlig franske skoler. I 2010–11 ble dette utvidet til å gjelde bruk av burka og niqab i offentligheten, og siden kom forbudet mot bønn på gaten.

Spørsmålet hvordan forholde seg til en voksende minoritet med andre krav enn majoriteten regnes som vanlig å bli ett av temaene under den pågående valgkampen.

Det pågår allerede en heftig debatt om den «franske arrogansen» og hverdagsrasisme, etter uheldige kommentarer fra både innenriksministeren og fremtredende privatpersoner.

• Les: Fransk parfymør tiltalt for rasisme

I den store mathallen i Rungis nyanserte presidenten bildet.

– Hvert år konsumeres 200.000 tonn med kjøtt i Paris-regionen, og 2,5 prosent av dette er kosher eller halal, sier Sarkozy reog mente at Le Pen overdriver med hensikt.

Presidenten fikk støtte av den nasjonale kjøttindustrien, som forsikret at halalkjøtt ikke skal selges umerket som «konvensjonelt kjøtt».

Den franske landbruksministeren trådte også til og fremhevet at regjeringen allerede har vedtatt en forskrift, som trer i kraft til sommeren, som skal sørge for mer innsyn og kontroll med slaktemetoder.

Dyrevernerne på banen

Men det er ikke bare ytre høyre og tradisjonstro franskmenn som er opprørt over opplysningene fra France 2.

Dyrevernere krever nå bedre kontroll og innsyn med slakterbransjen.

De mener at halaslaktemetoden er mer brutal og forårsaker større smerte hos dyrene enn ved standard europeiske slaktemetoden, fordi dyrene ikke blir bedøvet før de blir tatt livet av.

Samtidig har eksplosjonen av halalferdigmat medført diskusjon hva som er å regne som «korrekt halal».

For franske muslimer har mange ulike opphav, og religionstolkning og praktiseringen varierer fra miljø til miljø. Det som er halal-korrekt i ett miljø, er ikke nødvendigvis det i et annet.

Det er ledende moskeer i Paris, Evry og Lyon som har overoppsynet med halalslakterieen i hver sin del av landet, og som rettleder og godkjenner produkter, og de er slett ikke enige om hva som å regne som religiøst korrekt og hvor langt man kan strekke seg i pragmatismens navn.

Enkelte hevder at kun 5–10 prosent av det som selges som halalmat, er å regne som ordentlig halal.