Den beryktede marine-offiseren Alfredo Astiz, som sto bak likvideringen av 17-årige skolejenta, kan kanskje bli dømt.
Drapet på den svenske jenta er en av de mest omtalte sakene fra militærdiktaturets dager i Argentina.
Alfredo Astiz kan bli stilt for retten igjen.
På feil sted
Dagmar Hagelin var ingen geriljakriger. Men det trodde Astiz. Han tok feil av den svenske jenta og en juntamotstander de gjerne skulle ha tak i. Da den livredde 17-åringen flyktet, ble hun skutt i ryggen. Hun ble senere tatt med til det beryktede tortursenteret ESMA, Marinens Tekniske Skole. Det var i januar 1977. Siden har ingen sett henne.
Alfredo Astiz
Det var "Den blonde Engel", Alfredo Astiz som drepte Dagmar. Han er i tillegg dømt in absentia i Frankrike for drapet på to franske nonner, og infiltrerte Mødrene på Maiplassen og sørget for at flere av dem ble arrestert og likvidert.
I går ble Alfredo Astiz løslatt etter 40 dagers varetekt.
Det fantes ikke juridisk grunnlag for å holde ham fengslet lenger, så lenge Spania ikke formaliserte sin begjæring om utlevering. Samtidig gjenåpnet en annen dommer de gamle sakene fra ESMA. Dermed kan det bli aktuelt med en ny pågripelse av Astiz.
Dagmar Hagelin ble kidnappet og drept i Argentina i 1977.
9000 eller 30 000 drepte?
Offisielt mistet 9000 mennesker livet under "den skitne krigen" som varte fra
1976 til 1983. Men det er de som er identifisert. Ofte "kvittet" bødlene seg med brysomme og ferdigtorurerte individer ved å dope dem, for deretter å slippe dem ut fra helikopter over Rio de la Plata.
Mange er bare registrert som "forsvunnet". Menneskerettighetsgrupper hevder at 30 000 ble drept under militærdiktaturet. På grunn av amnestilover som ble vedtatt på 80-tallet har det ikke vært mulig å stille overgriperne for retten.
Lovforvirring
Etter at den argentinske Kongressen nylig vedtok å oppheve disse amnestilovene som altså garanterte torturister og bødler straffefrihet, er det full uenighet om hvilke lover som nå gjelder, og hvordan lovene skal tolkes og anvendes.
Noen dommere mener at det nå er fritt fram, at nå kan ny etterforskning innledes og gamle saker gjenopptaes. Andre er mer nølende og mener at først må Høyesterett avgjøre om Kongressens vedtak er grunnlovsgyldig.
Samtidig driver de juridiske dommerene et politisk spill der deres lovanvendelse ikke kan sees adskilt fra den politiske virkelighet de eksisterer i, eller den politiker som utnevnte dem.
8.september
Det ble i fjor satt sluttstrek for Hagelin-saken. Dagmars far, Ragnar Hagelin som
bor i Stockholm, mottok erstatning fra den argentinske stat som et slags endelig punktum. Nå hevder Hagelin at avtalen kun dreide seg om den økonomiske siden av saken,
og mye tyder nå på at han får rettens medhold i at det ikke ble satt noen sluttstrek for etterforskningen.
Retten vil at øyensynlig sannheten skal frem. Et tilstrekkelig antall dommere, i den skandaliserte og nærmest
lammede Høyesterett, vil i neste uke - etter alt å dømme - gå inn for at Hagelin-saken kan gjenåpnes.
Liten tvil
Det skal herske liten tvil om at Alfredo Astiz virkelig er skyldig i drapet på Dagmar Hagelin. Hvis Høyesterett både godkjenner Kongressens annullering av amnestilovene, og samtidig gir Ragnar Hagelin medhold i at etterforskningen kan fortsette uavhengig av erstatning for tort og svie.
Da kan det ende med at en av de mest omtalte og berømte enkeltsakene under diktaturet kommer for retten.