– Putin har ikke så mange redskaper igjen i verktøykassen

I denne artikkelen kan du lese om Putins strategi i Ukraina og overfor Europa:

• Angrep mot sivile
• Vente på forsterkninger
• Demoralisere ukrainerne
• Skape splid og frykt

Angrep mot sivile

Innbyggere i Kyiv har den siste tiden måttet søke tilflukt under bakken oftere enn før, da russiske angrepsdroner er blitt sendt mot den ukrainske hovedstaden.

Samtidig er mennesker i en rekke andre byer uten strøm og vann, etter angrep mot infrastruktur.

Ifølge Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj er 30 prosent av landets kraftverk blitt ødelagt i russiske angrep den siste uken.

Åtte mennesker skal ha mistet livet i droneangrepene i går, og to skal ha blitt drept i angrepene i Kyiv natt til i dag.

Selv om dette er skremmende og ødeleggende for befolkningen, så har det ingen militær effekt, ifølge Tormod Heier, professor i militær strategi ved Stabsskolen.

– Droneangrepene mot sivile mål i Ukraina har ingen militær effekt, fordi de ikke hjelper de russiske styrkenes offensiv i Øst-Ukraina.

Heier forteller at gapet mellom Putins politiske mål og de militære midlene han har til rådighet blir større og større.

– Når Putin likevel velger denne strategien, kan det være for å vise handlekraft på hjemmebane. Putin er under sterkt press fra haukene på høyresiden i russisk politikk, samtidig som han ikke har så mange redskaper igjen i den militære verktøykassen, sier Heier.

Vente på forsterkninger

Dronene er trolig blitt levert til Russland fra Iran. Selv om Iran har tilbakevist dette, innførte EU mandag nye sanksjoner mot landet.

Når russerne bruker disse dronene, selv om de ikke er effektive, er det fordi de begynner å gå tom for presise langdistanseraketter. Ukraina besitter heller ikke for øyeblikket godt luftvernutstyr for å ødelegge disse dronene.

– Dronebruken bedrer ikke russiske styrkers posisjon på slagmarken. Russlands håp er at den påvirker moralen til den ukrainske befolkningen, sier Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Dronene hjelper ikke de russiske styrkene i Øst-Ukraina, men brukes fordi Russland mangler styrker på bakken i Ukraina, forklarer han.

– Dronene brukes i påvente av effekten av mobiliseringen av reservister. Når de er klare til strid og de russiske avdelingene er fulltallige, kan de muligens klare å stanse den ukrainske motoffensiven, sier forskeren.

Putin varslet i september en delvis mobilisering av russiske menn til krigen i Ukraina. Disse mennene er nå under opptrening og vil være kampklare soldater i løpet av de nærmeste månedene.

For første gang bruker russiske myndigheter tvang for å skaffe nok menn til krigen. Dette gjør at mange av soldatene som blir sendt til Ukraina vil være umotiverte.

– Mange av soldatene er blitt tvunget til å verve seg og mangler motivasjon. Russerne mangler også utstyr til soldatene. Mange av offiserene som skulle ha trent de nye soldatene er allerede utstasjonert i Ukraina, slik at soldatene heller ikke får riktig opptrening, sier Åtland

Demoralisere ukrainerne

Når Russland angriper boligblokker og slår ut strømnettet, gjør de det i håp om at det kan få ukrainerne til å miste kamplysten.

– I praksis ser angrepene mot sivile mål ut til å ha motsatt effekt. De øker ukrainernes hat mot russerne og styrker deres kampvilje, sier Kristian Åtland.

Når Russland bevisst angriper sivile mål, selv om det ikke virker, så er det fordi det er noe de har gjort før, med hell, forklarer Arve Hansen i Helsingforskomiteen.

– Dette er en strategi vi i Helsingforskomiteen kjenner igjen fra tidligere konflikter. Slik har Russland kjempet i Tsjetsjenia, i Syria og i Donbas i 2014, sier han.

– Hovedmålet er å demoralisere fienden. Dette kan fungere hvis de man slåss mot er underlegne.

Hansen mener at denne måten å drive krigføring mot sivile på, ikke kommer til å ha ønsket effekt i denne krigen.

– Dette fungerer ikke i Ukraina, hvor befolkningen ser at russerne går på tap etter tap. De ser at fienden blir mer desperat, som gjør dem mer motivert til å slåss, sier Hansen, som nylig ga ut boken «Ukraina: Historiene. Menneskene. Krigen».

En annen grunn til at russerne angriper sivile mål, er at det er lettere enn å angripe militære mål, forklarer Hansen. Disse er mindre, mer skjult og vanskeligere å treffe.

Hansen tror ukrainere oppfatter russerne som desperate når de angriper boligblokker. Og han tror ikke det vil få ukrainerne til å ønske å overgi seg.

– Hele Ukraina har vært vitne til hva den russiske krigsmaskinen er i stand til å gjøre. I hver landsby som har vært okkupert av russerne, etterlater de en sti av drepte og torturerte ukrainere. Folk forstår hva en russisk okkupasjon kan bety.

Han tror ikke at russiske angrep kan få sivilbefolkningen til å ønske våpenhvile med Russland.

– De aller færreste ser på en fredsavtale med russerne som et alternativ til en militær seier, sier Hansen.

Splid og frykt i Europa

Den siste uken har flere russere blitt arrestert i Norge, fordi de flyr droner. Droner er også blitt observert ved viktige oljeinstallasjoner.

– Den pågående dronekrigen har også til hensikt å skape frykt iblant folk som jobber i olje- og gassnæringen i Europa, sier Tormod Heier.

Europa har lenge vært avhengig av russisk olje og gass for å varme opp hus og ha drivstoff i bilene.

Da gassledningene Nord Stream 1 og 2 begynte å lekke, ble det ansett som sabotasje. Mange mener at det er Russland som står bak, selv om russiske myndigheter har avvist dette.

Norge er nå største eksportør av gass til Europa, og norsk gassforsyning er blitt omtalt som det «største sabotasjemålet i hele Europa».

– Jeg tror mange som jobber på de mest utsatte olje- og gassinstallasjonene ute i Nordsjøen kvier seg for å gå på jobb, fordi de innerst inne frykter russiske sabotasjeanslag, sier Heier.

Ved å skape usikkerhet om hvorvidt Europa kommer til å få nok olje og gass til å dekke vinterens energibehov, kan Putin skape splid på kontinentet.

– Ved å redusere gassleveranser som europeiske husholdninger og bedrifter trenger gjennom vinteren, kan Putin skape splid. Slike forstyrrelser vil ha en politisk destabiliserende effekt som kan gjøre det vanskelig å opprettholde en samlet støtte til den ukrainske frigjøringskampen, forklarer Heier.

​​