Derfor mobiliserer Putin nå

1. Det russiske nederlaget i Kharkiv

Bilder av russiske stridsvogner og pansrede kjøretøy forlatt i en elv og langs veikanten. Uniformsjakker slengt på bakken av flyktende soldater. Noen av dem skal ha rømt på sykkel under den ukrainske motoffensiven.

Mins én massegrav og massevis av graver oppdaget etter at russerne dro fra byen Izium sør i Kharkiv fylke.

Det er ikke bare ukrainerne og resten av verden som har sett dette. Russere som vil vite, de har også fått det med seg. Meldingstjenesten «Telegram» er full av usensurerte rapporter og kommentarer.

Men Putin er ingen trøstende landsfader når det går dårlig på slagmarken. Først i dag «svarer» han, femten dager etter starten på Ukrainas motoffensiv.

Han svarer fordi han måtte.

2. Høylytt misnøye med krigen

Kritikken av krigen har ikke latt seg undertrykke.

• Lokalpolitikere i St. Petersburg, Moskva og flere andre byer har krevd Putins avgang. I et opprop ber de også om at han stilles for riksrett for å ha forrådt fedrelandet.
• Flere statlige TV-kanaler lot kritikere få si sin mening. De fleste kom fra høyresiden. De krevde økt militær innsats. Men også motstandere av krigen slapp overraskende til.
• Minst like viktig var det at Russlands popdronning gjennom snart 50 år, Alla Pugatsjova, tok avstand fra krigen. – Det er drap på våre gutter for illusoriske mål, skrev hun på sin Instagram-konto.

3. Frustrasjon i det russiske forsvaret

Vi har få sikre kilder til diskusjonene som pågår internt i det russiske forsvaret.

Men det britiske forsvarsdepartementet har flittig delt informasjon basert på egen etterretning.

Det er beretning om lav moral, manglende disiplin og altfor knappe ressurser.

Inntrykket bekreftes av såkalte «milbloggere» på Telegram. Starsje Eddy ironiserer for eksempel rundt den russiske generalstabens evner.

I dagens fjernsynstale begrunnes mobiliseringen av 300.000 soldater med behovet for å forsvare en front på 1000 kilometer. President Putin vet nok at det er for få soldater på bakken til å gjøre den jobben han ber dem om.

4. Frykt for internasjonal isolasjon

Putin står i fare for å bli en belastning for mektige venner.

Under møtet Usbekistan sist uke sa Indias statsminister, Narendra Modi at «nå er det ikke en tid for krig».

Presidenten i den tidligere sovjetrepublikken Usbekistan lot være å møte Putin på flyplassen. Kinas president Xi ble derimot møtt.

Og etter møte med Kinas leder, sa Putin at han forstod at Xi hadde «spørsmål og bekymringer» knyttet til situasjonen i Ukraina.

Dagens utspill med sterkt fokus på fire fylker øst og sør i Ukraina kan tyde på at Putin ikke vil forsøke å Kyiv eller større deler av Ukraina.

Det kan sees som et forsøk på å berolige både egen befolkning og mektige venner.

5. En vei ut som kombinerer «demokrati» og soldater

Russlands president ser ikke ut til å bry seg om påstander om at annekteringen av Krim og invasjonen i Ukraina er brudd på folkeretten.

Men samtidig er han opptatt av å gi nye initiativ et skinn av legalitet. Slik som da Dumaen i februar vedtok å anerkjenne Luhansk og Donetsk som «uavhengige» stater like før invasjonen i februar.

Planene om såkalte «folkeavstemninger» om tilslutning til Russland i fire delvis okkuperte ukrainske fylker føyer seg inn i samme mønster.

De starter til helgen og skal avsluttes tirsdag 27. september.

Betydelige deler av Donetsk, Kherson og Zaporizja er under ukrainsk kontroll. Det er dessuten ventet at motstandere av annekteringen vil boikotte folkeavstemningene.

Dermed vil det offisielle resultatet trolig vise stort flertall for tilslutning til Russland.

Deretter vil nasjonalforsamlingen trolig hastebehandle innlemming i Russland, slik den gjorde med Krim i 2014.

Det vil Putin trolig bruke til å si at de mobiliserte reservene brukes til å forsvare «russisk territorium».

Krevende gjennomføring

Men det er slett ikke sikker at så mange som 300.000 reservister ønsker å melde seg til krig. Og om de gjør det, trengs det både våpen, ammunisjon, klær og instruktører.

Det vil uansett ta flere måneder å gjøre så mange soldater klare.