Hopp til innhold

Sjøforsvaret: – Vi går fra en fredelig tilværelse til en mer skjerpet situasjon

Forsvaret er synlig til stede ved olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen etter observasjoner av ukjente droner flere steder.

F-35 over Draugenfeltet

ØKER TILSTEDEVÆRELSEN: Norge styrker militær tilstedeværelse ved olje- og gassanlegg.

Foto: Forsvaret
Etter regjeringens beslutning om økt beredskap ved norske olje- og gassinstallasjoner, har Forsvaret økt sin synlighet og tilstedeværelse. Forsvarets er blant annet tilstede og patruljerer med styrker på land, i luften, på sjøen og under vann. Dette er Forsvarets bilder fra noen av oppdragene.

– Forsvaret har økt synlighet og tilstedeværelse i områdene rundt våre olje- og gassinstallasjoner. Dette gjelder tilstedeværelse og patruljer med styrker både på land, i luften, på sjøen, under vann og i cyberdomenet, sier Marius Vågenes Villanger ved Forsvarets operative hovedkvarter til NRK.

Marius Vågenes Villanger, senior kvartermester ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Marius Vågenes Villanger er senior kvartermester ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Foto: Forsvaret

Forsvaret bekrefter at den økte tilstedeværelsen skjer etter gasslekkasjene i Østersjøen, som myndighetene mener skyldes sabotasje.

– Droneaktiviteten er en politisak. Forsvaret samarbeider veldig tett med sine partnere, deriblant politiet om dette. Det vi observerer gjennom vår tilstedeværelse, deler vi med politiet, sier Villanger.

Han sier Forsvaret ikke kan gi mer detaljert informasjon om tiltakene fordi informasjon om tiltakene gjør det enklere å unngå dem.

Kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret sier dette om utviklingen:

– Vi går fra en fredelig tilværelse til en mer skjerpet situasjon.

Politiet øker sikkerheten

I en pressemelding fredag kveld skriver Politidirektoratet at de på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, iverksetter ytterligere tiltak for å kunne forebygge og avverge straffbare handlinger eller andre uønskede hendelser i Norge.

Beredskapsdirektør, Tone Vangen, sier likevel at det ikke foreligger noen konkret trussel mot Norge.

– Men politiet har iverksatt flere tiltak for å sikre en best mulig beredskap i en usikker tid. Tiltakene handler om å bidra til å redusere sårbarhet og øke sikkerheten rundt samfunnskritisk infrastruktur, forklarer hun.

Kystvaktskipet KV Sortland patruljerer foran Troll A

Kystvaktskipet KV Sortland på patrulje foran Troll A.

Foto: Forsvaret

Ny droneobservasjon i Nordsjøen

Tidligere fredag bekreftet politiet nok en droneobservasjon i Nordsjøen – denne gangen ved Ekofisk-området.

Administrerende direktør i Conoco Philips, Steinar Våge, opplyser til NRK at det er første gang selskapet opplever droneaktivitet rundt deres installasjoner.

– Vi observerte tidligere i uken drone i Ekofisk-området. Jeg vil ikke gå inn på distanse i forhold til installasjonene. Det ble observert, og vi rapporterte det til myndighetene, sier Våge.

Selskapet opplyser at de samarbeider med myndighetene, og at de ikke kan gi ytterligere informasjon om saken.

– Det som er viktigst for oss er sikkerheten til alle som jobber for oss onshore og offshore, sier Våge.

Ekofisk-feltet i 2013.

Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 2013.

Foto: Carina Johansen / NTB

Mange observasjoner

Det er foreløpig ikke kjent hvor mange og hvilken type droner som har blitt observert.

Ekofisk ligger i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen, og er et av Norges eldste oljefelt.

Norske oljeplattformer i Nordsjøen der det har blitt observert droner siden lekkasjene i Østersjøen.

Det har den siste tiden blitt observert svært mange droner ved norske kraft og petroleumsanlegg.

Blant feltene der det har blitt observert droner er Gina Krog, Johan Sverdrup og Gullfaks C.

I tillegg ble det observert droner ved forsyningsanlegget på Mongstad nord for Bergen. Det bekrefter politiet fredag ettermiddag.

– Klokken 23.30 i natt rykket vi ut etter droneobservasjon ved Mongstad. Politiet rykket ut og fikk snakket med ansatte på Mongstad, som var de som gjorde observasjonen. Det ble ikke gjort funn av fører av dronen, sier operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen til NRK.

Det var Avisa Nordhordland som omtalte saken først.

Les også: Dronar observert ved anlegg for kraft, gass og olje – politiet ber folk følge med

STATOIL MONGSTAD
STATOIL MONGSTAD

Mistenker utenlandske aktører

Stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt bekrefter at de etterforsker flere dronesaker knyttet til olje- og gassanlegg.

Han sier det er mistenkelig at det er droneaktivitet om natten, at de kjøres uten lys og på steder det ikke er lov.

– En av tingene vi jobber med i slike saker er å finne ut om dette kan være fremmed etterretning, sa Landro til NRK torsdag.

Seniorforsker Erik Reichborn-Kjennerud ved Nupi sier droneaktivitet på norske anlegg trolig henger sammen med situasjonen i Russland.

Han tror Russland prøver å kartlegge hvordan anleggene ser ut og hvor det eventuelt er mulig å komme inn, eller hvor en helst bør treffe med missil.

Han mener krigen er på et stadium der ting kan eskalere raskt, men han tror ikke på en fullskala krig mellom Russland og Vesten.

NRK forklarer

Dronar for dummies

Mange ser føre seg dette når dei høyrer ordet «drone».

Men dei kjem i mange storleikar og fasongar.

Dei minste er på 30 g og får plass i handa.

Dei kan vere vanskelege å oppdage for det nakne auget.

Dei største kan vege over 20 tonn,

og har eit vengespenn på 40 meter.

Det er større enn Widerøs største fly.

Nokre dronar kan fly i opptil 14 timar,

medan mindre dronar kan berre fly i nokre minutt.

Dei største og mest avanserte har ein rekkevidde

på fleire hundre kilometer.

Mindre dronar kan fly kortere.

Equinor har brukt drone for å frakte hastedelar offshore.

Testoperasjon gjekk frå Mongstad til Troll A i 2020.

Og i Stavanger testar ein ut bruk av dronar

til å frakta naudmedisinsk utstyr.

Dei blir òg brukt mellom anna til grenseovervaking og redningsoperasjonar.

Noko som definerer ein drone, er at piloten ikkje er om bord.

Likevel er det laga passasjerdronar.

men dei blir òg styrt frå bakken.

Kjelder

  • Jon Christian Harestad,
    markedsføringsspesialist hos Nordic Unmanned.
  • Erik Reichbom-Kjennerud,
    seniorforsker hos NUPI.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa onsdag at droneaktiviteten er noe av årsaken til at beredskapen ved norske olje- og gassinstallasjoner har vært økt siden mars.

– Vi kommer til å ha høyere beredskap i området og være synligere, sa Støre.

Etterlyser strakstiltak

Pilotforbundet skriver i en pressemelding fredag at de etterlyser strakstiltak fra myndighetene.

De mener det er god kommunikasjon mellom helikopteroperatørene og oljeselskapene om uidentifiserte droner, men at myndighetene nå må komme på banen.

– Med det rette tekniske utstyret, for eksempel fra et militært fartøy, kan dronen spores, flyruten kartlegges og myndighetene kan dermed finne ut hvor den kommer fra ved hjelp av avansert teknologi, sier nestleder i Pilotforbundet i Parat og helikopterpilot i Bristow Norway, Carl Gilbert Rego.

Ber om større sikkerhetssone

Torsdag var det et ekstraordinært møte i sikkerhetsforumet som ledes av Petroleumstilsynet.

Der etterlyste fagforeningen Nito mer koordinert og samlet informasjon. De ba også om at det vurderes en større sikkerhetssone enn 500 meter rundt installasjoner.

– På flyplasser er sikkerhetssonen for eksempel 5 kilometer, så det må vurderes om den skal økes for installasjoner og infrastruktur. Vi vil følge opp dette i tiden framover, sa Nitos representant i Sikkerhetsforum, Jorunn Birkeland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger