FN-topp til NRK: – Systemet er lammet

Aldri før har så mange mennesker vært på flukt i sitt eget land, som ved utgangen av 2023. Da var tallet 75,9 millioner mennesker. Det slo nylig Flyktninghjelpen fast i en ny rapport.

Nylig kritiserte Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, FN for å ikke gjøre jobben sin.

Han sa til NTB på onsdag at verdenssamfunnet i altfor liten grad griper inn for å hindre at konflikter og kriger driver mennesker på flukt.

– FN gjør ikke jobben sin. FN ble opprettet for å forebygge krig, men både Sikkerhetsrådet og FNs øvrige organer svikter, sier han.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Filippo Grandi, gjestet NRKs Nyhetsmorgen på onsdag. Han er delvis enig i kritikken fra Egeland.

– Jeg vil ikke si at FN ikke gjør jobben sin generelt sett. Men dersom Egeland referer til institusjonene som har ansvar for å opprettholde fred og sikkerhet, er jeg helt enig, sier han.

– Ikke lengre i stand til å hindre eller forebygge konflikter

Høykommissæren mener at mekanismene som skal hindre konflikter har brutt ned.

– Sikkerhetsrådet er ikke lenger i stand til å hindre eller forebygge konflikter. Og det er disse konfliktene som fører til at mennesker fordrives, både internt i eget land og som flyktninger i andre land, sier Grandi.

– Sikkerhetsrådet er symptomet på hvor brutt ned det internasjonale freds- og sikkerhetssystemet er. Det er den viktigste institusjonen i FN når det gjelder fred og sikkerhet, sier han.

Likevel klarer ikke Sikkerhetsrådet å enes og være samstemte om å i det minste sikre humanitær nødhjelp når de ikke klarer å hindre konfliktene, mener Grandi.

– Det fører til at sivile som allerede rammes hardt av konfliktene, også fratas nødhjelpen de har krav på. Verden er delt og fragmentert. Det har nesten blitt umulig å forene de ulike maktene og interessene, sier han.

– Resultatet er at systemet er lammet, med manglende evne til å hindre konflikter og en enorm økning i antall mennesker som rammes av dem, sier Grandi.

Regjeringen satser mer på sultbekjempelse

Onsdag lanserte regjeringen sin nye strategi for humanitær politikk og hvordan Norge skal bidra til innsatsen for å redde liv, hindre nød og beskytte mennesker mot vold og overgrep.

Grandi var til stede på lanseringen.

Regjeringen varsler at de vil gjøre mer for å forhindre sult i verden. Den globale matmangelen er verre enn på mange år, og rundt 300 millioner mennesker er rammet av sultkrise, skriver de i en pressemelding.

– Det som er nytt i den nye strategien er en større satsing på matsikkerhet og raskere respons på kommende katastrofer, slik at folk unngår å sulte, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp).

– Lidelsene øker utålelig mye hver dag

Ifølge FN er 1,7 millioner mennesker internt fordrevne i Gaza som følge av den israelske krigføringen. Det tilsvarer over 75 prosent av befolkningen.

– FN ble skapt for å hindre krig. Burde de gjøre mer for å hjelpe personer i nød i Gaza?

– Ja, definitivt. Men for øyeblikket er nødhjelpen veldig utilstrekkelig, på grunn av konfliktens natur og denne lammelsen i systemet, sier Grandi.

Han peker konkret på at Gaza blant annet ikke får nok drivstoff.

– Det fører blant annet til at sykehus ikke kan fungere, at nødhjelp ikke kan fordeles og at strømmen er borte. Lidelsene øker utålelig mye hver dag, sier han.

Grandi mener at humanitære organisasjoner som UNHCR og Flyktninghjelpen ikke får nok ressurser til å skaffe tilstrekkelig med hjelp til menneskene som rammes av konflikter.

Han mener også at det er problematisk at noen få konflikter får mye mer oppmerksomhet enn andre.

– Noen for mye oppmerksomhet, slik som krigene i Ukraina og Gaza. Det er bra, men samtidig er det også andre konflikter som får for lite oppmerksomhet. For eksempel i Kongo og Sudan, sier Grandi.