Hopp til innhold

Finnes det noen mulighet for fred i Ukraina?

Russland demper retorikken og har møter med amerikanerne. Samtidig fortsetter russiske angrep å drepe sivile og kutte strømmen i Ukraina. Kan Norge spille en rolle hvis partene i krigen skal snakke sammen?

Ukraina

Kan freden og smilet vende tilbake til Ukraina?

Foto: AP

Det jobbes i det skjulte. Og slik må det være, ellers er det i alle fall ikke mulig å få til noen dialog.

Dette er de kryptiske kommentarene NRK har fått når vi har forsøkt å finne ut om Norge prøver å følge opp stolte tradisjoner som fredsmekler, denne gangen mellom Russland og Ukraina.

Fred i Ukraina er noe helt annet å legge til rette for enn å lede forhandlinger mellom regjeringen og FARC-geriljaen i Colombia, eller mellom tamil-minoriteten og myndighetene på Sri Lanka.

For ikke å snakke om mellom palestinere og israelere.

Ukrainske styrker i Donbas

Ukrainske styrker øst i Ukraina, fotografert 22. november. Krigen har nå vart i ni måneder.

Foto: ANATOLII STEPANOV / AFP

«Ren terror mot sivile»

Onsdag kveld, mens store deler av Ukraina var mørklagt etter russiske angrep mot strømforsyningen, kalte Volodymyr Zelenskyj inn til et hastemøte i FNs sikkerhetsråd.

Der kalte han Russlands bombing for «ren terror mot sivile», og fikk støtteerklæringer fra en rekke land, også Norge.

Ifølge ukrainske myndigheter er over 8300 sivile blitt drept siden Russlands invasjon 24. februar. Blant dem skal det være over 430 barn.

Sivilbefolkningen går nå inn i en tøff vinter som kan bli svært mørk og kald. Det er ukrainernes overlevelse som står på spill, sa en av Zelenskyjs rådgivere til NRK nylig.

Støre og Lavrov

Som Nato-land og nabo til Russland er Norge dypt involvert i krigen som ble utløst av den russiske aggresjonen overfor Ukraina.

21. november sa norske myndigheter at de vil bidra med gass til Ukraina for 2 milliarder kroner. Slik hjelp kan bli vel så viktig som våpen, som Norge også har gitt, nå når vinteren setter inn og Russland prøver å slå ut den ukrainske elektrisitetsforsyningen.

Samtidig prøver norske myndigheter å holde kanaler åpne til vårt store naboland i øst.

Statsminister Jonas Gahr Støre har hatt et nært og tillitsfullt forhold til den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov. Det ble understreket gjennom Lavrovs lynvisitt hos Støre under en mellomlanding i Oslo i slutten av oktober i fjor.

Delelinjen, Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre

Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre under et møte på Grønland i 2008.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

Denne personlige nære kontakten var med på å løse floken rundt den russiske tråleren Elektron i 2005.

Hendelsen kunne ført til direkte konfrontasjon mellom Norge og Russland i de viktige fiskefeltene i Barentshavet.

– Ikke mål å endre regjeringen

Nå reiser Sergej Lavrov rundt til de land som vil ha ham på besøk, for å forsvare hvorfor Russland invaderte Ukraina. Helt til rett før invasjonen sa Lavrov at Russland ikke ville gå til angrep på nabolandet.

Ifølge den britiske avisen The Times var mannen som har sittet som utenriksminister siden 2004, ikke informert om angrepet før alle beslutninger var tatt og troppene satt i bevegelse.

– Det er ikke vårt mål at spesialoperasjonen skal endre regjeringen i Ukraina, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov 22. november.

Dette er noe helt annet enn det den russiske presidenten Vladimir Putin sa i sin tale natt til 24. februar. Det er en argumentasjon også presidentens nærmeste rådgiver, sekretæren Nikolaj Patrusjev, tidligere har kommet med.

– Vi må demilitarisere og denazifisere Ukraina, sa Putin i februar.

Han ba samtidig soldatene og hæren i det selvstendige landet om å legge ned våpnene. Altså en ren kapitulasjon.

Det militære angrepet hadde som mål å raskt ta kontroll over hovedstaden Kyiv og landets nest største by Kharkiv. Deretter skulle Moskva-vennlige politikere overta styringen, i stedet for Ukrainas lovlig valgte leder Volodymyr Zelenskyj og hans regjering.

Slik gikk det ikke. Og allerede i slutten av mars hørte vi nye toner fra enkelte i kretsen rundt president Putin.

Må Zelenskyj moderere seg?

Russland kontrollerer riktig nok mellom 15 og 20 prosent av Ukrainas territorium.

Men den russiske hæren har gått på store tap.

I begynnelsen av november måtte de oppgi Kherson, den eneste regionhovedstaden de kontrollerte, hvis vi ser bort fra Simferopol på Krym, som ble annektert allerede i 2014.

Nå snakker altså Russland om Zelenskyj som en leder de forholder seg til, samtidig som Zelenskyj selv har sagt at det vil være umulig å forhandle med Russland så lenge Putin leder landet.

Men kanskje må Zelenskyj også moderere ordbruken sin nå. Ukraina er helt avhengig av den politiske og ikke minst militære støtten de får fra USA.

Volodymyr Zelenskyj

President Volodymyr Zelenskyj må ta hensyn til krefter i Ukraina som ønsker å fortsette krigen fram mot full seier.

Foto: UKRAINIAN PRESIDENTIAL PRESS SER / Reuters

President Joe Bidens sikkerhetspolitiske rådgiver, Jake Sullivan, skal under sitt besøk i Kyiv i begynnelsen av november ha bedt Zelenskyj dempe ordbruken for ikke å ødelegge mulighetene for å få i gang en dialog.

Samtidig understreket han at USAs viktigste oppgave er å sikre Ukraina et best mulig utgangspunkt på slagmarken, før mulige forhandlinger.

Etterretningssjefene møttes

I midten av november var det et møte mellom sjefen for den amerikanske etterretningstjenesten, William Burns, og sjefen for den russiske utenlandsetterretningen, Sergej Narysjkin, i Tyrkias hovedstad Ankara.

Burns dro direkte fra dette møtet til Kyiv.

Burns, som har vært ambassadør i Moskva og snakker russisk, kan komme til å spille en nøkkelrolle hvis partene i konflikten mener tiden er kommet for å sette seg ned og snakke sammen.

Fra russisk side er det trolig en forutsetning at USA har en sentral rolle i slike samtaler.

Angrep på sykehus

Et barn ble 23. november drept i et russisk angrep på et sykehus i byen Vilniansk, i Zaporizjzja fylke sør i Ukraina.,

Foto: STRINGER / Reuters

Hva kan Norge bidra med?

Bare noen uker før Nobels fredspris skal deles ut i Oslo, til representanter fra Russland, Belarus og Ukraina, prøver også fredsmeklernasjonen Norge å posisjonere seg.

Ingen av de NRK har vært i kontakt med vil si noe om hvilke kanaler som er opprettet.

Kanskje må Norge samarbeide med et annet naboland med grense til Russland.

Finland, og ikke minst president Sauli Niinistö, har tradisjonelt hatt god direkte forbindelse med president Vladimir Putin.

Men Putins løgner om at han ikke ville angripe Ukraina har ødelagt denne tilliten, selv om Finland nok er et av landene som fremdeles har en slags dialog gående med Moskva.

Fredsforslag skutt ned

Den ukrainske nettavisen Ukrajinska Pravda skriver at det foran G20-møtet på Bali, der Sergej Lavrov deltok, forelå et forslag i ti punkter. Dette forslaget skal også norske myndigheter ha blitt gjort kjent med.

I korthet gikk det ut på at Russland skulle gi tilbake de okkuperte delene av Ukraina i sør og øst, inklusive hele Donbas. I retur skulle spørsmålet om Krym legges på is i sju år sammen med spørsmålet om ukrainsk medlemskap i Nato.

Som et første steg og for å vise god vilje skulle Russland stoppe rakettangrepene mot Ukraina.

Svaret fra Russland ble det motsatte. Tirsdag 15. november regnet rakettene, bortimot 100 av dem, over Ukraina. Målet var å ramme sivil infrastruktur som vann og strømforsyning.

Fryker frosset konflikt

Og der står «fredsprosessen» akkurat nå.

Norske myndigheter holder forhandlingsapparatet klart. USA og Russland har åpnet noen kanaler på gløtt.

Ukraina jager fremdeles en bedre posisjon på slagmarken og er livredde for å bli presset til en midlertidig løsning som fort kan fryse konflikten.

Les også: Zelenskyj-rådgiver ber om strømgeneratorer og hjelp til oppvarming

TOPSHOT - People rest in a coffee shop in Lviv as the city lives through a scheduled power outages on November 24, 2022, after the latest Russian massive airstrikes on the Ukrainian energy infrastructure, amid the Russian invasion in Ukraine. (Photo by YURI
TOPSHOT - People rest in a coffee shop in Lviv as the city lives through a scheduled power outages on November 24, 2022, after the latest Russian massive airstrikes on the Ukrainian energy infrastructure, amid the Russian invasion in Ukraine. (Photo by YURI

SISTE NYTT

Siste nytt