Den nye regjeringen ble kunngjort på en pressekonferanse i presidentpalasset i Beirut torsdag ettermiddag.
Ny statsminister blir Saad al-Hariri, som går på sin tredje statsministerperiode. Det første han gjorde var å beklage at regjeringsdannelsen tok måneder.
– Vi ønsker å beklage til det libanesiske folket for at det har tatt så lang tid å danne en regjering, sa Saad al-Hariri.
- Les:
- Les:
Første valg på ni år
Valget ble holdt 6. mai 2018, og prosessen med å danne regjering har tidvis gått helt stå.
Valg og fordeling av makt er en komplisert affære i Libanon.
I henhold til et maktfordelingsprinsipp skal nasjonalforsamlingen deles likt mellom kristne og muslimer, presidenten være kristen, statsministeren sunnimuslim og nasjonalforsamlingslederen sjiamuslim.
Valget til nasjonalforsamlingen i fjor var det første på hele ni år. De sittende representantene har måttet forlenge den opprinnelige valgperioden sin tre ganger. Utsettelsene skyldes uroligheter og konflikter i nabolandene.
En plakat med en Hizbollah-kriger som støtter Iran er satt opp langs veien til flyplassen i Beirut.
Foto: Hussein Malla / APHizbollah får mer makt
Den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen fikk økt sin representasjon i nasjonalforsamlingen etter å ha blitt valgets store vinner, og valgresultatet gir dem også større innflytelse i regjeringen.
Bevegelsen kommer til å få tre ministerposter, blant dem helseministeren. Ettersom helsedepartementet har det fjerde største budsjettet i statsapparatet, gir posten makt. I tillegg vil finansministeren være en person som er alliert med Hizbollah.
Hizbollah står på terrorlisten til USA og er nære allierte med Iran. Den sjiamuslimske bevegelsen er også en sterk støttespiller for Syrias statsminister Bashar al-Assad, og tusenvis av Hizbollah-krigere er sendt til nabolandet for å slåss på Assad-regimets side.
Samtidig er statsministeren, som er sunnimuslim, en sterk kritiker av både Assad og Iran, og alliert med Saudi-Arabia, som på sin side støtter opprørsgrupper som kjemper mot Assad.
Splittelsen i regjeringen om synet på partene i den syriske borgerkrigen, speiler splittelsen i det libanesiske folk. Og mange har fryktet at Libanon ville bli åsted for en stedfortrederkrig mellom Iran og Saudi-Arabia.
I tillegg kommer den evigvarende konflikten mellom Hizbollah og Israel, som er erklærte fiender.
- Les:
Krevende økonomisk situasjon
Den nyutnevnte statsministeren oppfordrer likevel til et tett samarbeid mellom alle parter i regjeringen.
Ikke minst av hensynet til de økonomiske utfordringene Libanon har.
Statsgjelden stiger faretruende raskt, og landet har en arbeidsløshet på 36 prosent. Den libanesiske valutaen er dessuten knyttet til dollaren, noe som gjør levekostnadene svært høye for landets innbyggere.
De siste månedene har det knapt gått en uke uten demonstrasjoner i Beiruts gater.
– Vi står overfor økonomiske, sosiale og administrative utfordringer, innrømmet statsminister Hariri på pressekonferansen.
I fjor ble landet garantert 11 milliarder dollar i støtte fra internasjonale finansinstitusjoner under forutsetning av at landet gjennomfører en rekke økonomiske reformer. Samt fikk på plass en regjering.
Den siste tiden har det versert rykter om at støtten ville bli frosset hvis en regjering ikke ble dannet. Analytikere pekte på at uten støtte stod landets økonomi i fare for å kollapse. Det har gjort sitt til at politikerne klarte å lande en enighet.
Til sammen er det 30 ministre i regjeringen. Fire av ministrene er kvinner, blant dem innenriksministeren og energiministeren. Antallet er ny rekord i Libanon.
- Les:
