NRK Meny
Urix forklarer

Farlig konfrontasjon i Libanon

Saudi-Arabia, Kuwait og Bahrain ber sine borgere om å forlate Libanon, mens Libanon ber om internasjonal hjelp til å få sin statsminister hjem fra Saudi-Arabia. På få dager er Libanon presset helt til fronten i en farlig, regional konfrontasjon.

Lebanon

En mann henger opp en plakat med bildet av statsminister Saad Hariri og ordene: "Vi er alle Saad", langs strandpromenaden i Beirut i dag.

Foto: Hussein Malla / AP

En statsminister som plutselig går av. Spørsmål om han holdes mot sin vilje av en utenlandsk stormakt. En regjering som ber om internasjonal hjelp til å få sin statsminister hjem.

Det kan høres ut som en politisk thrillerserie på TV, men for Libanon er det helt reelt. På få dager er det lille landet blitt dyttet helt til fronten i en storpolitisk konfrontasjon – og samtidig til kanten av et stup de kjenner så altfor godt fra før.

I ettermiddag har den spente situasjonen eskalert ytterligere: Saudi-Arabia og Kuwait ber sine borgere om å forlate Libanon, mens Libanon ber om internasjonal hjelp til å få sin statsminister hjem fra Saudi-Arabia.

Mange libanesere spør seg derfor: Hva er det egentlig som foregår? Få kan si det med sikkerhet, men det som er rimelig klart, er at det er dårlige nyheter for Libanon. Blir det politisk krise, nok en gang? Høyst sannsynlig. Blir det væpnet konflikt? Kanskje.

Avgang

Det hele startet – helt plutselig – i helgen.

Statsminister Saad al Hariri varslet at han gikk av i en tale kringkastet hos sine regionale støttespillere i Riyadh. I talen sa han at han fryktet for sitt liv – et ekkelt ekko fra 2005, da hans far, statsminister Rafiq Hariri, ble drept av en bilbombe.

Han langet også ut mot det han kalte Irans innblanding i arabiske affærer og mot Hezbollah, Irans allierte i Libanon og den mektigste gruppen i landet.

Talen kom som et sjokk i Libanon: Selv ikke Hariris nærmeste rådgiverne skal ha visst om den på forhånd. Spørsmålene var mange i en region der mye politisk spill foregår i kulissene, og der agendaen ofte settes utenfor Libanon:

Hvorfor går statsministeren av? Hvorfor gjør han det fra Riyadh og ikke Beirut? Og hvorfor langet han plutselig så kraftig ut mot Hezbollah, riktignok en rival, men som tross alt sitter i samlingsregjeringen han leder?

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Iran er i ferd med å nå kokepunktet. Begge kjemper en knallhard kamp om innflytelse i et Libanon i krise. Programleder er Hege Moe Eriksen.

Se Urix om Saudi-Arabia her fra kl. 22.30.

Oppvask i Saudi-Arabia

For å forstå hva som har skjedd, må man se til landet der Hariri kringkastet sin avskjedstale. Den sunnimuslimske Hariri-klanen har tette forretningsforbindelser til Saudi-Arabia, og støttes politisk av Riyadh.

I den sunnimuslimske stormakten har mye skjedd den siste tiden: Den unge, ambisiøse kronprinsen Mohammed bin Salman (32) har tatt vågale og radikale grep både innen- og utenrikspolitisk.

I helgen ble 201 personer arrestert, blant dem mektige prinser, ministre og forretningsmenn.

Massearrestasjonene var angivelig for å slå ned på korrupsjon, utført av en prins utålmodig etter å reformere økonomien i kongeriket. Men utrenskningen – kalt natten med de lange knivene – blir av mange analytikere sett på som et ledd i å sentrere makt i Mohammed bin Salmans hender, og å svekke andre, rivaliserende grener av kongefamilien i et land som til nå er blitt styrt med en stor grad av konsensus mellom ledende prinser.

SAUDI-ARRESTS/ Saudi Arabia's King Salman bin Abdulaziz Al Saud walks with his son and Crown Prince Mohammed bin Salman, before King Salman leaves for Medina, in Riyadh

Saudi-Arabias kong Salman bin Abdulaziz Al Saud sammen med sin kontroversielle sønn, kronprins Mohammed bin Salman, i Riyadh onsdag.

Foto: HANDOUT / Reuters

Samtidig har Mohammed bin Salman trappet opp maktkampen med den regionale rivalen Iran – en maktkamp der saudierne er blitt modigere etter at Donald Trump ble president i USA. Krigen i Jemen, blokaden av Qatar – alt dette foregår i lys av den eskalerte konflikten med den sjiamuslimske rivalen som har styrket sin posisjon i Syria, Irak og Libanon de siste årene.

Hariris avgang kan ses i lys av dette, understreket av de harde ordene mot Iran og Hezbollah i talen fra Riyadh. Det signaliserer i så fall at Saudi-Arabia presser Libanon til fronten av konfrontasjonen med Iran. Det kan tyde på at Saudi-Arabia – som ikke har lyktes spesielt godt i kampen mot Iran i Syria og Irak – nå forsøker å flytte kampen til Libanon.

I en ytterligere opptrapping sa statsråd Thamer al Sabhan mandag at «aggresjon» fra Hezbollah ble sett på som en «krigserklæring» fra den libanesiske regjeringen.

– Vi vil se på regjeringen i Libanon som en regjering som erklærer krig på grunn av Hezbollah-militsen, sa han i et intervju med TV-kanalen Al Arabya.

LEBANON-POLITICS/

Saad Hariri – statsminister eller gissel, spør noen libanesere.

Foto: MOHAMED AZAKIR / Reuters

Gissel?

Det er ikke klart akkurat hvor stort press Saudi-Arabia har lagt på Saad Hariri. Timingen – omtrent samtidig som den interne utrenskningen – har fått mange til å spekulere i om Hariri selv er blant dem i husarrest.

I helgen hadde avisen Al Akhbar, som sympatiserer med Hezbollah, et bilde av Hariris rygg og tittelen «Gisselet» på forsiden.

Saudi-Arabia benekter at Hariri er under husarrest, men statsministeren selv har ikke kommet med en uttalelse. Etter avgangen dro han på et ettdagsbesøk til De forente arabiske emirater, og skulle etter planen reise videre til Beirut. Men Hariri dro ikke til Beirut; han dro tilbake til Riyadh.

LEBANON-POLITICS/ Members of the Future Movement bloc are seen during a meeting in Beirut

Future Movement, Hariris politiske parti, møttes i dag i Beirut.

Foto: HANDOUT / Reuters

Future Movement, Hariris politiske parti, sa i dag at de var bekymret for lederens situasjon, og at han må vende hjem for opprettholde det libanesiske politiske systemet. To høytstående regjeringstjenestemenn sier – anonymt – til Reuters at Libanon mener at Saad Hariri blir holdt mot sin vilje.

– Å holde Hariri med begrenset frihet i Riyadh er et angrep på Libanons suverenitet. Vår verdighet er hans verdighet. Vi vil jobbe med utenlandske stater for å få ham returnert til Beirut, sa den ene.

Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte i går kveld Riyadh, der han møtte kronprins Mohammed bin Salman. Macron møtte ikke Hariri, men en fransk tjestemann sier til nyhetsbyrået AP den avgåtte statsministeren neppe holdes i Saudi-Arabia mot sin vilje.

Systemet i Libanon

Det hjelper lite at Libanon i utgangspunktet har et skjørt styresett: et komplisert sekterisk system som skal sikre at ingen gruppe får totalt makt, men som isteden underbygger de sekteriske skillelinjene i landet.

Det finnes 18 offisielle religiøse sekter, og ingen har flertall. Grunnloven spesifiserer at presidenten alltid skal være en kristen maronitt (for tiden Michel Aoun), statsministeren en sunnimuslim (Saad Hariri?), og parlamentspresidenten alltid en sjiamuslim (Nabih Berri).

Delvis overlappende er de regionale skillelinjene: mellom støttespillere av Iran og Syria på den ene siden og Saudi-Arabia på den andre.

En borgerkrig raste i Libanon mellom 1975 og 1990, utkjempet langs sekteriske skillelinjer og med stor regional innblanding – og hvis underliggende årsaker fremdeles eksisterer.

Siden 1990 har Libanon gått fra politisk krise til politisk krise, noen ganger med utbrudd av vold, blant annet da Hezbollah og militsen til Hariris Future Movement skjøt på hverandre i Beiruts gater i 2008.

Men det har også vært samarbeid. Etter to og et halvt år uten president, klarte de politiske partiene å bli enige om en samlingsregjering i fjor, med Aoun som president, Hariri som statsminister, og Hezbollah som del av regjeringen. Nå vet ingen hva som vil skje, selv om Hezbollah-allierte Aoun har sagt at han ikke aksepterer Hariris avgang.

LEBANON-POLITICS-HEZBOLLAH

En butikkeier i Libanon selger bilder av Saad Hariri og Hezbollah-leder Hassan Nasrallah.

Foto: MAHMOUD ZAYYAT / AFP

De neste dagene og ukene

Det store spørsmålet nå, er hva som vil skje videre.

Det er viktig hvordan Hezbollah og Iran vil forholde seg til dette, og hva de eventuelt kommer til å gjøre. Parlamentsmedlemmer fra Hezbollah har så langt krevd at Saudi-Arabia må slutte å blande seg inn i Libanons affærer.

Inn i alt dette kommer også Israel, Libanons nabo i sør, som senest i 2006 kjempet en krig mot Hezbollah i Libanon. Israel har sett med bekymring hvordan Iran har økt sin makt i Syria, Irak, og Libanon.

Frankrikes president Emmanuel Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron er på reise i Midtøsten og har endret på programmet for å reise til Saudi-Arabia for å diskutere den ferske krisen.

Foto: Kamran Jebreili / AP

Daniel B. Shapiro, tidligere amerikansk ambassadør til Israel, skrev følgende i en kommentar i avisen Haaretz denne uken:

«Det er trolig at saudierne forsøker å skape konteksten for en annen type konfrontasjon med Iran i Libanon: en krig mellom Israel og Hezbollah (…) Israelske ledere har forberedt den neste krigen mot Hezbollah siden 2006. (…) Men israelske ledere må ikke finne at de blir presset inn i en prematur konfrontasjon av manøvrene til sine allierte som sitter i Riyadh.»

Krigstrette

Libanesere har vært ute en krigsnatt før. De som har dobbelt statsborgerskap har pusset støvet av utenlandske pass. Andre har hamstret inn ekstra mat.

Blir det ytterligere eskalering? Det er stor fare for det. Spørsmålet er om den blir politisk, finansiell – eller om den blir militær.

– Krig er ikke annet enn fortsettelsen av politikken med andre midler, sa Karl von Clausewitz.

Libanesere vet det så altfor godt, og håper at de skal bli spart.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt