FARC-geriljaen blir politisk parti

For mange colombianere er det en drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse. Andre ser på det som et mareritt at tidligere FARC-soldater får stille til valg.

Uansett pågår nå en politisk revolusjon i Colombia:

• I midten av august erklærte president Juan Manuel Santos at den 50 år lange krigen mot geriljagruppen FARC var over og at avvæpningen av opprørerne var ferdig.
• Denne uka er rundt 1200 tidligere geriljasoldater samlet til kongress i hovedstaden Bogota for å stifte et nytt parti og finne et nytt navn.
• Kongressen skal velge partileder, etablere et partiapparat og lage et program for å stille til valg neste år.

– Mange trodde ikke at de ville oppleve dette i sin levetid, sier Sergio Jaramillo, landets tidligere høykommissær for fred til BBC.

Krigstrøtte

Lederen Rodrigo Londoño som går under navnet Timochenko, ble mottatt som en helt da han entret scenen på partikongressen i hovedstaden.

For få år siden ville det vært helt umulig å tenke seg at FARC-soldater skulle kunne oppholde seg lovlig i maktens sentrum.

Krigen mellom geriljaen og myndighetene pågikk fortsatt for fullt, og FARC hadde kontroll over områder like utenfor hovedstaden. Timochenko ble sett på som statens hovedfiende nummer 1.

Kidnappinger, vold og drap var en del av hverdagen for svært mange colombianere, og mange var lei av krigen som kostet over 200.000 mennesker livet og drev millioner på flukt.

Alle parter i den over 50 år lange krigen er anklaget for alvorlige forbrytelser og overgrep.

Ifølge offentlig statistikk er FARC og den mindre geriljabevegelsen ELN ansvarlig for rundt 15 prosent av ofrene for konflikten, hæren er ansvarlig for rundt 10 prosent og paramilitære og andre væpnede grupper er ansvarlig for nærmere 70 prosent.

FARC er avvæpnet

For fem år siden startet president Juan Manuel Santos fredssamtaler med FARC der blant annet Norge spilte en sentral rolle som tilrettelegger.

I fjor høst underskrev partene den historiske fredsavtalen, og president Santos mottok seinere på høsten Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å skape fred i landet.

I sommer har geriljaen levert inn våpnene sine, slik de forpliktet seg til, ifølge fredsavtalen.

Men veien framover er ikke enkel. Det innrømmet også Timoschenko i sin tale til kongressen:

– Ingen ting er enkelt i politikkens verden - særlig ikke for den som har revolusjonære mål. Dette samfunnet er ikke laget for oss, men vi er en del av det, og vi er fast bestemt på å forandre det, sa Timochenko.

– Det eneste vi kan er å skyte folk

Selv om de jublet for lederen sin på kongressen, er det mye misnøye og usikkerhet blant geriljasoldatene.

I løpet av våren har rundt 7000 soldater flyttet fra fjellene og jungelen til såkalte overgangsleire rundt i landet som overvåkes av FN.

Myndighetene hadde ansvaret for å bygge leirene, men hverken hus eller sanitæranlegg var klare da soldatene kom dit, og mange anklaget myndighetene for ikke å oppfylle sine forpliktelser i fredsavtalen.

Planen er at soldatene skal tilbake til det sivile livet, men det kan bli vanskelig for mange som aldri har gjort annet enn å krige. En beryktet kommandant, sier at «det eneste vi kan er å skyte folk.»

Hat mot geriljaen

Motstanden og hatet mot FARC og fredsprosessen er også fortsatt stor hos mange colombianere etter over 50 år med krig.

Et knapt flertall sa nei til fredsavtalen i en folkeavstemning i fjor, men en revidert utgave ble banket igjennom i kongressen seinere på høsten. Tidligere president Alvaro Uribe stod i spissen for motstanden.

I sosiale medier florerer det med kritikk av at FARC som flere kaller «narkoterrorister» skal få starte et politisk parti og at fredsavtalen gir amnesti til mange geriljasoldater. FARC har finansiert mye av sin virksomhet med narkopenger.

Flere frykter også at Colombia skal bli en kopi av det skakkjørte nabolandet Venezuela.

– Jeg møter hver dag taxisjåfører og andre som lurer på om Colombia går samme vei som Venezuela, sier Rodrigo Pardo, redaktør i nyhetsmagasinet Semana til BBC.

Optimisme

Selv om mange fortsatt er kritiske til fredsavtalen og det er mange skjær i sjøen, er det få som tror at krigen i Colombia vil starte på nytt. Kostnadene både økonomisk og menneskelig er for store, mener de fleste analytikere.

Krigstrøtthet hos både geriljaen og myndighetene var trolig også en av årsakene til at de klarte å bli enige om en fredsavtale.

Men mange i geriljaen tenker på det som skjedde forrige gang bevegelsen la ned våpnene og valgte den demokratiske veien.

På midten av 1980-tallet dannet FARC partiet Patriotisk Union, og mange trodde på en fredelig løsning for landet. Det politiske eksperimentet druknet i blod.

Nærmere 4.000 av partiets medlemmer ble myrdet av halvmilitære grupper. Det fikk FARC til å gjenoppta sin væpnede kamp.

Denne gangen virker det som om både myndighetene og geriljaen er overbeviste om at fred er den enste veien å gå.

Regjeringa forhandler nå også med den nest største geriljagruppa, ELN, og ifølge nyhetsbyrået AFP skal de bli enige om en våpenhvile før Pave Frans besøker landet i september.

Det gir håp til millioner av colombianere. Spørsmålet er hvor stor oppslutning det nystartede partiet til FARC vil få i et valg etter over 50 år med krig.

Les mer: Blir det fred i Colombia med ny fredsavtale?