NRK Meny
Normal

FARC-soldater går lei fredsforsøket i Colombia

Tålmodigheten er i ferd med å renne ut for geriljasoldatene, som venter i overgangsleire i Colombia. Frykten er at de tar med seg våpnene sine og lar seg verve til kriminelle bander.

Sanitærforhold for FARC-soldater i de midlertidige leirene

Enkle kår og liten utvikling i de midlertidige leirene. Frustrasjonen øker blant FARC-soldatene, som har satt livene sine på vent.

Foto: Caritas Norge

Utfordringene står i kø et halvt år siden regjeringen i Colombia og den venstreorienterte FARC-geriljaen undertegnet fredsavtalen, som kan gjøre slutt på over 50 år med blodig borgerkrig.

Gang på gang er tidsfrister brutt, men Colombias president og fredsprisvinner, Juan Manuel Santos, insisterer på at forsinkelser ikke endrer partenes vilje til å gjennomføre fredsavtalen.

Senest i dag forlenget Santos demobiliseringssonene med to måneder, noe som betyr at begge sider får 60 dager ekstra til å forberede geriljaens overgang til et sivilt liv.

Samtidig har FARC fått utsatt fristen til å levere inn våpnene sine fra i dag til tirsdag om tre uker.

FARC-soldater sitter på en benk i skyggen

FARC-soldater mener reintegreringen går for tregt. Nå kan de måtte vente to måneder til i leirene før myndighetenes opplegg er på plass.

Foto: Caritas Norge

Frustrerte soldater i leire

– Geriljasoldatene opplever at de er i et juridisk og sosialt limbo, og føler at regjeringen ikke oppfyller sin del av fredsavtalen, sier Martha Rubiano Skretteberg i den katolske kirkens hjelpeorganisasjon Caritas. Hun har vært i Colombia to ganger i år for å se hvordan fredsavtalen følges opp.

– Innbyggerne må se at fred lønner seg. Så langt har ikke myndighetene innfridd eller kommet med de alternative løsningene de har lovet, sier hun etter møter i FARC-bastionen Caquetá.

Martha Rubiano Skretteberg snakker med FARC-kommandanter

Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge får høre at FARC-soldatene er blitt utålmodige. Her foran et matlager i de midlertidige leirene i Caquetá-fylket.

Foto: Caritas Norge

Skretteberg trekker fram sikkerhet, infrastruktur og bistand myndighetene i Bogota har lovet bøndene for å omlegge produksjonen fra inntektsbringende og ulovlig kokadyrking til lovlige og mindre lukrative avlinger.

– Det brer seg en følelse av at FARC får hjelp, men ikke lokalsamfunnene. Det kan føre til nye konflikter, advarer Skretteberg, som også mener å se at paramilitære er i ferd med å rykke inn i områder geriljaen tidligere kontrollerte.

– I Caqueta så vi løpesedler med advarsler bli delt ut. Det var trusler mot lokale ledere. De som prøver å organisere sivilt samfunn oppfordres til å komme seg ut, forteller hun.

Laster kart, vennligst vent...

Paramilitære vil rekruttere

Løpesedlene den norske Caritas-lederen så, var angivelig signert den neo-paramilitære gruppa Gaitanistas (AGC), også kjent som «Los Urabeños».

Regjeringen ser på dem som en kriminell bande, som kun driver med ulovlige aktiviteter som narkosmugling, drap og utpressing. Selv om de fleste geriljasoldatene venter på reintegrering, mener Skretteberg at FARC-avhoppere kan bli et problem.

– I en av FARC-bataljonene (Frente 1) møtte bare 20 av om lag 450 geriljasoldater opp til demobiliseringen, sier Skretteberg. Hvor de andre har tatt veien, er uklart.

Samtidig registrerer hun meldinger om at FARCs informanter har begynt å organisere seg og forsøker å fylle maktvakuumet som FARC etterlot.

Boforhold for FARC-soldatene i de midlertidige leirene

Demobiliserte FARC-soldater arbeider fortsatt med å sette opp hus i de midlertidige leirene.

Foto: Caritas Norge

FARCs nei-fløy

Washington Post skriver at mellom fem og ti prosent av dem som har møtt opp i demobiliseringssonene er imot fredsavtalen. I tillegg kommer FARC-støttende milits, som har hjulpet geriljaen med ulovlig narkotrafikk, gruvevirksomhet og utpressing. Det er vanskelig å si hvor mange det er snakk om på grunn av geriljanettverkets natur og hemmelig struktur. Enkelte eksperter mener så mange som 13.000 FARC-sympatisører ikke vil samarbeide med myndighetene, ifølge avisa.

Det betyr ikke at FARC fortsatt er aktiv som gerilja. De tidligere soldatene kan ha sluttet seg til paramilitære grupper, gått over til kokaproduksjon eller blitt med i den mindre geriljabevegelsen ELN, som også er i forhandlinger med myndighetene.

Lei av å vente på reintegrering

«El Paisa» Oscar Mondragon

Oscar Mondragon, også kjent som «El Paisa», mener regjeringen ikke holder frister. Han etterlyser ordentlige alternativer for FARC-soldatene.

Foto: Caritas Norge

Oscar Mondragon var leder for en gruppering av elitesoldater i FARC, kalt «Teofilio». Han kom ut av jungelen og gikk frivillig til en av de 26 overgangssonene. Han omtaler myndighetenes opplegg i dårlige ordelag.

– Det er ikke mye å gjøre. Faren er at soldatene går lei og at antallet dissidenter i FARC øker.

Logistikk, plastpresenninger, over 30 grader, ingen dusj, er stikkordene Skretteberg formidlet til NRK etter møtet med ham. FARC har levd i jungelen, men virker apatiske, sier hun.

«Adriana» er 31 år gammel. De siste 13 årene har hun vært FARC-kriger. Hun vokste opp i fattige kår sør i hovedstaden Bogota. Jobbet med sosialt arbeid, hadde utdanning innen pedagogikk, og det var slik hun ble involvert i geriljaen. Hun så samboeren og søsteren bli drept i kamp. Nå er hun en av dem som arbeider med kommunikasjon i FARC.

Adriana er 31 år gammel

«Adriana» tror folket vil organisere seg igjen om den skitne krigen fortsetter. Det haster med å overbevise dem om at et liv i sivil er bedre enn uniform.

Foto: Caritas Norge

– Jeg vil ikke komme bort fra dem som trenger hjelp. Fattige på landsbygda har store behov. Drømmen er fred, men regjeringen holder ikke det de har lovet.

Hun er redd paramilitære grupper, og andre, vil fortsette krigen og drepe FARC-medlemmer. NRK har fått referatet fra hjelpeorganisasjonen Caritas.

Nye tar på seg uniform

Frykten er ikke ubegrunnet, ifølge andre nordmenn som følger fredsprosessen i Colombia på nært hold.

– Hvordan skal staten klare å rykke inn for å beskytte folk i områdene FARC forlater når de ikke engang klarte å sette opp overgangsleirene i tide?

Øystein Schjetne

Øystein Schjetne i Golden Colombia frykter at fredsavtalen kan være for ambisiøs og avansert når staten ikke engang klarte å sette opp leirene til FARC i tide.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Øystein Schjetne stiller spørsmålet. Han jobber i stiftelsen «Golden Colombia», har bodd i landet i mange år, og leser notiser om trusler og drap, minst en gang i måneden, på «sosiale ledere». Etter fredsavtalen ble inngått, ble for eksempel en talsmann for omlegging vekk fra koka, torturert og drept, ifølge colombianske El Espectador.

Schjetne mener det mest bekymringsfulle er at gulfklanen «Los Urabeños» har trukket i uniform og nå agerer som de paramilitære AUC gjorde for 10–20 år siden. Ifølge Schjetne ekspanderer de neo-paramilitære kraftig i perifere kokaregioner som Chocó og Tumaco.

– Så lenge ELN-geriljaen utfordrer dem om denne territorielle kontrollen, vil sivilbefolkningen fortsette å bli drept og flykte, sier Schjetne.

Se video fra innsiden av fredsforhandlingene i Havanna

Uribe har nye trumfkort

Konstitusjonsdomstolen overrasket forrige uke ved å stanse deler av loven om at kongressen kunne hurtigbehandle lovendringer knyttet til fredsprosessen. Det kan bety forsinkelser og åpne for at motstandere av avtalen, som tidligere president Alvaro Uribe, forpurrer gjennomføringen og styrker egen posisjon før valget i 2018.

– Uribe profilerer seg som motstander av Nicolás Maduros regime i Venezuela. Så lenge den politiske krisen i Venezuela ikke finner noen løsning vil dette gi næring til Uribes valgkamp, mener Tron Ljødal, tidligere analytiker for «Organisasjonen i amerikanske stater» (OAS) i Colombia.

Alvaro Uribe

Colombias tidligere president Alvaro Uribe leder en demonstrasjon mot fredsprosessen. Bildet er tatt 1. april i Medellin.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

Han trekker også fram at Uribe kan få mange gratispoeng dersom FARC beholder en militær skyggestruktur etter at de har offisielt har levert fra seg våpnene. Han tror likevel at det største hinderet for fredsprosessen, et halvt år etter avtalen, er at ELN, utbrytere fra FARC og paramilitære organisasjoner, rykker inn for å fylle tomrommet hvor kokainproduksjon og andre illegale økonomier skaper millioninntekter.

Ljødal mener at hensikten med fredsavtalen var å skape et skille mellom politisk konflikt på den ene siden, og, vold og organisert kriminalitet på den andre.

Tron Ljødal

Tron Ljødal frykter at staten og det internasjonale samfunnet gjør for lite, for sent, og at volden derfor fortsetter.

– Håpet var at man kunne normalisere den politiske debatten i Colombia og unngå at spørsmålet om "terrortrusselen fra FARC" overskygget all annen nødvendig debatt. Det har kokt ned til tre dimensjoner: Hvem og hva slags ideologi skal regjere Colombia, vold og illegale økonomier i voldsutsatte regioner og spørsmålet om straff for dem som har begått forbrytelser.

– Den viktigste målestokken for suksess eller fiasko for fredsavtalen i Colombia er, etter min vurdering, hva som skjer i de voldsutsatte regionene, sier Ljødal.

Ikke bare mørkt for fredsavtalen

Martha Rubiano Skretteberg mener hun ser mer optimisme og en bedre humanitær situasjon et halvt år etter fredsavtalen.

Martha Rubiano Skretteberg

Martha Rubiano Skretteberg i Caritas

Foto: Caritas Norge

Også folk i de større byene, som i stor grad har vært skånet for den blodige borgerkrigen og som stemte nei til den opprinnelige fredsavtalen i fjor, er mindre skeptisk nå.

– Folk har begynt å håpe og er mer innstilt på en tilstand der det kanskje er mulig å få til fred, sier hun til NRK etter nylig å ha kommet tilbake fra Caquetá.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt