Urix forklarer

Blir det fred i Colombia med ny fredsavtale?

Presidenten i Colombia og FARC-geriljaens leder har underskrevet en revidert fredsavtale etter at velgerne sa nei til den første avtalen i en folkeavstemning. Betyr det slutten på over 50 år med krig?

President Juan Manuel Santos og Farc-leder Timoleon Jimenez

HISTORISK ØYEBLIKK: Fredsprisvinner og president, Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño, også kalt Timosjenko, signerte den nye avtalen som mange håper betyr slutten på krigen.

Foto: Luis Robayo / AFP

Det var et historisk øyeblikk i et gammelt teater i hovedstaden Bogota:

Fredsprisvinner og president, Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño, også kalt Timosjenko, signerte den nye avtalen som mange håper betyr slutten på krigen.

Det var også en viktig symbolsk hendelse: For første gang i landets historie er en geriljaleder offisielt i hovedstaden med myndighetenes beskyttelse. For inntil få år siden var han statens hovedfiende nummer en.

COLOMBIA-FARC-PAECE-ACCORD

GRÅTER AV GLEDE: En kvinne gråter av glede da den nye fredsavtalen ble underskrevet.

Foto: JUAN JOSE HORTA / Afp

Nå skal geriljaen legge ned våpnene og bli en politisk bevegelse. Men motstanden mot FARC og fredsavtalen er fortsatt stor i Colombia . Det er mange snubletråder på veien mot fred og alle parter i konflikten har blod på hendene.

Opposisjonen vil boikotte

Fredsavtalen skal diskuteres i Nasjonalforsamlingen til uka. Avtalen blir trolig godkjent, siden Santos har støtte fra flertallet. Opposisjonen truer med boikott.

I spissen for kritikken står den tidligere presidenten, Alvaro Uribe. Han ledet nei-kampanjen ved folkeavstemninga i oktober. Nei-siden vant overraskende med knappest mulig flertall. Uribes parti Demokratisk senter kaller avtalen "et slag mot demokratiet" og varsler gatedemonstrasjoner i protest mot avtalen.

COLOMBIA-FARC-PEACE-URIBE

MOT AVTALEN: Tidligere president Alvaro Uribe truer med å boikotte avtalen.

Foto: LUIS ROBAYO / Afp

Den nye avtalen er endret etter innspill fra opposisjonen. Ifølge regjeringa har de fulgt opp 56 av de 57 punktene fra nei-siden. Men opposisjonen mener endringene er kosmetiske.

Les mer: Ny fredsavtale med FARC feires i Colombia

Mener FARC slipper for billig

Mange på nei-siden mener at FARC slipper for billig unna. De er mest provosert over at FARC-soldater som tilstår, kan slippe fengsel for alvorlige forbrytelser som kidnappinger, drap og narkotikahandel.

COLOMBIA-PEACE

MOT FREDSAVTALEN: En colombianer demonstrerer sin motstand mot fredsavtalen.

Foto: STRINGER / Reuters

Istedet kan de få alternative straffer som samfunnstjeneste. Andre vil få dommer som betyr at de ikke får lov å forlate leirene som FARC-soldatene skal flyttes til i forbindelse med demobiliseringen.

Både geriljakrigere og soldater i regjeringshæren som har begått overgrep, skal dømmes i en nyopprettet spesialdomstol, Fredstribunalet.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har også vært kritisk til den juridiske delen av avtalen, mens den Internasjonale straffedomstolen har godkjent den.

Mange er også provosert over at FARC sikres 10 representanter i nasjonalforsamlingen i to valgperioder. Dette ble ikke endret i den reviderte avtalen. Som en kilde tett på forhandlingene sier:

– I 50 år har FARC kjempet for politisk deltagelse. De vil ikke fire på dette.

Alle har blod på hendene

FARC-geriljaen er svært omstridt i Colombia og flere ser fortsatt på dem som terrorister. Men alle parter i den over 50 år lange krigen er anklaget for alvorlige forbrytelser og overgrep.

Ifølge offentlig statistikk er FARC og den mindre geriljabevegelsen ELN ansvarlig for rundt 15 prosent av ofrene for konflikten, hæren er ansvarlig for rundt 10 prosent og paramilitære og andre væpnede grupper er ansvarlig for nærmere 70 prosent.

Den colombianske hæren har blitt anklaget for å ha tette bånd til de paramilitære og har også blitt dømt for det i enkelte saker.

COLOMBIA-INDEPENDENCE-ANNIVERSARY

BLOD PÅ HENDENE: Også militæret i Colombia er anklaget for grove menneskerettighetsbrudd.

Foto: GUILLERMO LEGARIA / Afp

Et av de styggeste kapitlene gjelder det som kalles «falsos positivos». Militæret skjøt og drepte over 3000 colombianere, kledde på dem FARC-uniformer og rapporterte at de hadde drept geriljasoldater.

President Santos var forsvarsminister under tidligere president Uribe i denne perioden.

Delt befolkning

En meningsmåling viste nylig at 58 prosent av befolkningen ønsker flere endringer i avtalen. Men tilliten til meningsmålinger er liten etter at de spådde et klart ja-flertall før folkeavstemninga.

Samtidig førte nei-sjokket til stor mobilisering på ja-siden. Tusenvis av mennesker over hele landet har gått ut i gatene i store demonstrasjoner til støtte for fredsavtalen og krav om å få en slutt på krigen.

Demonstranter som støtter fredsavtalen i Colombia

Tusener har gått ut i gatene til støtte for fredsavtalen, og med krav om å få en slutt på krigen.

Foto: Ivan Valencia / AP

Over 200.000 mennesker er drept og rundt 7 millioner er drevet på flukt i den over 50 år lange krigen.

Mindre vold og krigshandlinger

Siden fredsforhandlingene startet for litt over fire år siden, har volden i landet gått ned med over 80 prosent, ifølge det colombianske forskningsinstituttet CERAC.

Les mer: Colombia: Mindre voldshandlinger enn på 50 år

Men de siste ukene er det rapportert om flere brudd på våpenhvilen mellom den colombianske regjeringshæren og FARC-geriljaen.

De siste månedene har også flere ledere av menneskerettighets- og aktivistgrupper blitt drept. Både fredsprisvinner Santos og mange andre er bekymret .

De frykter at paramilitære eller andre som ønsker å sabotere fredsprosessen kan stå bak angrepene.

Fredsforhandlinger i stampe med ELN

President Santos sier at det ikke blir fred i Colombia før de også får en fredsavtale med den nest største geriljagruppa ,ELN, som antas å ha rundt 2500 soldater.

Regjeringa skulle starte forhandlinger med ELN i slutten av oktober. Men gruppa holdt fortsatt parlamentarikeren Odin Sanchez som gissel, så forhandlingene ble utsatt.

Odin Sanchez holdes som gissel av ELN.

ELN slapp ikke parlamentarikeren Odin Sanchez som gissel, og forhandlingene ble utsatt.

Foto: Ho / AFP

Tidligere ELN-medlem Leon Valencia som nå leder en fredsorganisasjon i Colombia er en av flere som frykter at FARC-soldater som er uenige i fredsavtalen, kan slutte seg til ELN og at geriljaen kan overta områder som FARC tidligere har kontrollert.

Veien videre

Når avtalen trolig blir vedtatt i Nasjonalforsamlingen neste uke, starter arbeidet med å avvæpne FARC-geriljaen. FARC-soldater skal flyttes fra jungelen og fjellene til såkalte demobiliseringsleire som blir opprettet flere steder i landet. Der skal de levere fra seg våpnene som skal legges i beseglede containere.

Fra vedtaket er gjort, skal det etter planen ta 6 måneder til FARC er helt avvæpnet. Det hele skal overvåkes av FN-observatører som allerede er på plass.

COLOMBIA-FARC-PAECE-ACCORD

HÅPER PÅ FRED: Mange håper signering av den nye avtalen betyr slutten på krigen.

Foto: JUAN JOSE HORTA / Afp

Men det blir trolig enda vanskeligere å gjennomføre andre deler av avtalen som kravet om utvikling på landsbygda og andre større samfunnsendringer:.

– Avtalen tar sikte på å løse noen av de største utfordringene i Colombia, som tilgangen til jord for fattige bønder og behovet for et mer inkluderende politisk system, sa utenriksminister Børge Brende tidligere i høst.

Kampen om jorda har vært en av de viktigste årsakene til krigen og FARCs fanesak i forhandlingene. Flere områder som folk har flyktet fra, har blitt overtatt av store landeierne, paramilitære grupper og andre. Mange er redde for nye konflikter når myndighetene går løs på spørsmålet om jordfordeling, selv om beskyttelse av privat eiendomsrett ble presisert i den reviderte avtalen..

Fredsprisvinner Santos og FARC-leder Timosjenko håper den nye fredsavtalen vil gjøre slutt på over 50 år med krig. Men veien kan bli lang og kronglete.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt