EUs ledere feirer 60-årsjubileum for Romatraktaten

Folket får de lederne de fortjener, heter det. I det frie, demokratiske, men akk, så byråkratiske Europa er det like sant at topper og regjeringssjefer får de velgerne de har gjort seg fortjent til.

Ideen med feiringen av Romatraktatens 60 år i Roma er å stake ut en ny og positiv kurs for EU etter Brexit.

De må levere på tre punkter:

• Identitet
• Trygghet
• Fremtidstro

Ingen av EUs regjeringssjefer tror med hånden på hjertet at dette er mulig å gjøre på en lørdag i Roma.

De skal samles i samme rom som da traktaten ble underskrevet i 1957, Orazi and Curiazi-salene på Kapitolhøyden, den høyeste av Romas syv høyder. Den praktfulle rammen av eldre og nyere historie til tross, feiringens slutterklæring vil ikke være nok. Ordene må settes om til praksis.

Fra 6 til 28 nasjoner

I 1957 var det seks nasjoner. Det var Benelux-landene, Belgia, Nederland og Luxemburg, det var Italia, og aller viktigst, det var Vest-Tyskland og Frankrike.

Den gang var et britisk medlemskap ganske langt unna. I dag utgjør det en krise at Storbritannia er på vei ut.

Den gang var Tyskland delt. Øst-Tyskland og land som Ungarn, Polen og Tsjekkoslovakia, var del av Sovjetunionens militære- og økonomiske system. Spania var styrt av fascisten Franco.

Verden var kaldere, men oppgavene lettere å identifisere. Prioriteringene etter to ødeleggende verdenskriger var enklere å forankre i folket.

• Les: Derfor skaper Italias «nei» uro i EU

Fra Roma til Lisboa

Romatraktaten avtalefestet de fire friheter: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital.

Det var særlig fri flyt av personer som fikk britene til å velge å ta sitt land ut av unionen i folkeavstemningen i juni, men prinsippet er urokkelig. De fire friheter ligger til grunn for alle senere EU-traktater, senest Lisboatraktaten fra 2007.

Storbritannias statsminister Theresa May deltar ikke på feiringen i Roma, og fire dager senere skal hun utløse artikkel 50 i nettopp denne siste av traktatene i EUs byggverk. Da starter formelt forhandlingene om Storbritannias utmeldelse.

Protest

I folkeavstemningen i Storbritannia var det like mye en protest mot den styrende eliten som et ønske om å ta Storbritannia ut av EU, som avgjorde. Den samme protesten ga også håp til det ytre høyre og anti EU-politikeren Geert Wilders i valget i Nederland for en og en halv uke siden.

Den sittende konservative statsministeren Mark Rutte klarte på valgdagen å nekte Wilders og hans Frihetsparti seieren.

Valgsmell for Wilders i Nederland: – Betyr ikke at høyrepopulismen har nådd sin topp

Rutte mener hans valgseier kun er den første av flere nødvendige seiere for å sikre EUs fremtid. Den neste tvekampen mellom pro-EU-politikere og forkjempere for den gamle nasjonalstaten er det franske presidentvalget. Leder og kandidat for Nasjonal Front, Marine Le Pen, vil avvikle EU, ta kontroll over nasjonale grenser og erstatte fellesvalutaen euro med franc.

Mark Rutte tilhører en gruppe regjeringssjefer i EU som mener svaret er å konsentrere seg om et utvalg kjerneoppgaver – oppgaver som har røtter tilbake til traktaten som ble underskrevet her i Roma den 25. mars for 60 år siden:

• Å vise at det indre marked kan gi hele EU økonomisk vekst.
• Å vise at det er mulig å få kontroll over unionens ytre grenser.
• Å vise at sikkerheten blir bedre av å være i unionen.

En rask runde blant unge i forkant av jubileet i Roma ga noen utfyllende og ganske konkrete svar på hva som må til:

• Redusert ledighet blant unge i Italia, Spania og Hellas.
• En trygg velferdsstat.
• Hjelpe Italia med å håndtere migranter og flyktninger som krysser Middelhavet.

I tillegg opplever mange italienere at EU i dag er blitt for stort. Før handlet det om dem. Nå handler det for mye om alle landene fra øst. De som kom til da jernteppet falt.

Det er varslet demonstrasjoner mot og for EU samtidig med feiringen i Roma. Italia har sitt eget populistparti i 5-Stjernersbevegelsen ledet av komikeren Beppe Grillo. Bevegelsen har ordføreren i Roma og håper på nyvalg og seier i et valg i Italia innen ett år. Da ønsker Grillo en folkeavstemning om å ta Italia ut av euroen.

Brexit var en sjokkbeskjed fra et flertall av det britiske folket til både britiske og europeiske politikere. Beskjeden kan komme på nytt fra andre medlemsland:

Lytt til oss, løs de problemene vi møter i hverdagen. – Gi oss brød, eller så gir vi dere politisk sirkus.