Derfor skaper Italias «nei» uro i EU

I ukene og månedene etter Brexit-avstemningen i juni har EUs ledere forsøkt å finne ut hvordan de kan gjenvinne folks tillit. I stedet for å kunne bruke tid på å forstå den økende misnøyen blant sine innbyggere har de måttet bruke tiden på å slukke branner. Følelsen av å være på etterskudd er ikke blitt mindre.

Det umulige er nå mulig

Donald Trumps sjokkseier i USA gav ingen grunn til ro. Den gav inspirasjon til EUs fremste kritikere i Europa som leder for Nasjonal Front i Frankrike, Marine Le Pen. Det umulige var nå mulig.

I går omfavnet EU-toppene øyeblikket da østerrikerne valgt Alexander Van der Bellen til president. Ikke bare slo han Norbert Hofer fra det ytterste høyre, men Van der Bellen vant med en valgkamp som var genuint pro-EU.

Lettelsen varte kun noen timer. Oppmerksomheten flyttet seg til folkeavstemningen i Italia. Da valglokalene i Italia stengte klokken 23.00 indikerte valgdagsmålingene at italienerne var i ferd med å si et klart og tydelig «nei» til statsminister Matteo Renzis ønskede grunnlovsendringer.

Det er selvsagt fult mulig å si at Italias forsøk på å endre sin grunnlov er et indre anliggende som ikke direkte angår EU. I realiteten er italienernes nei til makten i sin egen hovedstad en kilevink til EU-toppene i Brussel.

EU hadde gjerne sett at Europas fjerde største økonomi og ett av deres viktigste medlemsland hadde fått et mer stabilt og handlingskraftig styre. I stedet går Italia nå inn i en periode med større uro og mindre forutsigbarhet.

Utfordrer euroen

Den største grunnen til uro er likevel en annen enn en kortere periode med politisk bråk og økonomisk handlingslammelse. Sterke politiske krefter i Italia ser kun folkeavstemningen som første del av et større politisk skifte.

De som har ført an og vært mest høylytte i Nei-kampen er 5-Stjerners bevegelsen ledet av komikeren Beppe Grillo. Denne brede og populistiske bevegelsen ønsker nå et raskt nyvalg som kan gi dem større innflytelse i Italia. Målet er å tvinge frem en ny folkeavstemning. Denne gang om euroen. 5-stjernersbevegelsen tror ikke folk flest får noe igjen for hva det koster italienerne å betjene gjeld, nedbetalinger og å holde seg sånn noenlunde til EUs budsjettkrav. Altså det som må til for å bli værende i eurosonen.

Viva Trump viva Putin, viva Le Pen

De andre som første an på Nei-siden var Lega Nord. Partiet som ønsker selvstendighet for Nord-Italia. En nært alliert av Marine Le Pen på ytterste høyre fløy av europeisk politikk. De deler et svært kritisk syn på EU og på innvandring. Leder Matteo Salvini er særdeles kritisk til euroen.

I natt gratulerte Marine Le Pen sin venne Matteo Salvini i en tweet. Salvini på sin side kvitterte ut seieren ved å hylle Trump, Putin, Le Pen og sitt eget parti.

Forsøkte å være den nye vinen.

Dette valget har dermed handlet om mye mer og alt annet enn å kutte antallet medlemmer i senatet og å gi underhuset og dermed Italias regjering mer makt. 41 år gammel og som Italias yngste statsminister noensinn forsøkte Matteo Renzi å være den som utfordret det gamle. Mannen som kunne gi Italia et mer effektivt og moderne styresett.

I stedet endte Renzi med å bli identifisert med makteliten i Italia og Europa. Som statsminister i to og et halvt år han har regjert over uløste problemer; ledighet blant unge, en økonomisk stagnasjon som ikke ville gå over og flyktninger som fortsetter å komme over Middelhavet. Det er mange som har følt at det kunne være grunn til ganske enkelt å si "nei". Det var ikke så viktig hva de sa "nei" til.

Sett ifra maktens kontorer i Brussel, Paris og Berlin har dette skjedd ubehagelige ofte og litt for mange steder de siste månedene. EUs presidenter, regjeringssjefer og kommisjonærer føler seg alt annet enn trygge på tiden som kommer.