Med økonomisk krise og stor ledighet i Europa ønsker flere EU-land å bruke mer penger på forskning og innovasjon.
Det betyr også en større regning til Norge om Norge skal bli med videre i et program som går under navnet Horisont 2020.
Den regningen kan bli rundt 6 milliarder kroner større enn dagens.
Programmet ligger an til å få et budsjett på over 530 milliarder kroner, noe som kan gi en norsk kontingent på rundt 16 milliarder kroner for hele programperioden, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Vellykket
– Vi mener forskningssamarbeidet med EU er vellykket, sier statssekretær Ragnhild Setsaas (SV) i Kunnskapsdepartementet til NTB.
Regjeringen har tidligere slått fast at «det har vært utfordrende for Norge å få tilbake prosjektmidler tilsvarende det vi betaler inn i programmet».
– Selvsagt kunne vi ønsket oss en større uttelling i kroner og øre for norske miljøer, men vi ser samtidig viktige gevinster av å være med. Det europeiske forskningssamarbeidet er det største tiltaket for internasjonalisering av norsk forskning, sier Setsaas.
Tilgang
Antallet prosjekter norske forskere er med i, er langt større enn det Norge kan finansiere nasjonalt, fremholder statssekretæren.
– Vi får dermed tilgang til kunnskap i form av resultater og andre dyktige forskere som vi mener har betydning langt utover vår egen innsats i prosjektene, sier hun.
Men når kostnadene ved deltakelsen øker, understreker det ifølge statssekretæren også behovet for en grundig vurdering før regjeringen tar en endelig avgjørelse.
Vanskelig budsjett
Budsjetter skaper alltid hard debatt i Brussel. Når det skal vedtas en ramme for hele sju år, blir veien fram til vedtak ekstra kronglete.
Forhandlingene om langtidsbudsjettet for årene 2014 til 2020 står for tiden i stampe, men medlemslandene og EU-parlamentet forsøker å bli enige.
Dermed er heller ikke størrelsen på Horisont 2020 endelig avklart.
Norge har deltatt i EUs forskningssamarbeid i nesten 20 år og er derfor interessert i å bli med videre.
Setsaas mener det er med på å sikre kvalitet og relevans i norsk forskning og peker også på styrket norsk konkurranseevne.
Delvis?
Det er ikke aktuelt å droppe forskningssamarbeidet med Unionen gjennom rammeprogrammet, sier Kunnskapsdepartementet.
Spørsmålet er om det heller blir en delvis deltakelse, men Setsaas mener full deltakelse vil være mest hensiktsmessig.
Hun sier Norge har bidratt aktivt i utformingen av Horisont 2020, selv om norske myndigheter ikke har innflytelse i beslutningsfasen.
Blant de norske ønskene til det nye programmet har vært en mer fremtredende plass for maritim forskning.