President Donald Trump har ikke stolt på sine mediefolk, og har brukt Twitter for å kommunisere direkte med folket når kaoset rundt Det hvite hus har vært som verst.
Ifølge ham selv har han utrettet mer enn noen annen president på samme tid. Det er ikke riktig, men med hjelp fra målbevisste regjeringsmedlemmer har han sørget for at det har skjedd mer enn mange er klar over.
Omvendt revolusjon for klima og miljø
President Trump lovet i valgkampen at han ville om omstøte mange av Obamas initiativ for å beskytte klima og miljø. Det løftet har han holdt, med god hjelp fra miljøvernminister Scott Pruitt. Her er noe av det viktigste:
- USA forlater Parisavtalen for klima. Ifølge avtalen forpliktet USA seg til å kutte utslippene av klimagasser med 25–28 prosent av 2005-nivå innen 2025.
- Clean Power Plan skal reverseres. Obama-administrasjonen påla kullkraftverkene å kutte utslippene med 32 prosent innen 2030.
- Obamas elvebeskyttelsesdirektiv omstøtes. Trump fritar kullselskapene for ansvaret for å kontrollere forurensingsnivået i elver nær gruver.
- Trump har omgjort Obamas forbud mot prøveboring etter olje i deler av Arktis, Stillehavet og Atlanterhavet.
- Obamas direktiv om at alle nye biler skulle klare seg med 0,43 liter på mila innen 2026 revurderes.
Mindre stat i skolevesen og forskning
President Trump har gitt utdanningsminister Betsy DeVos beskjed om å gjennomføre en studie av føderale myndigheters rolle i skolevesenet. Målet er å overføre mer makt til delstatene.
DeVos har dessuten grønt lys for å endre måten føderale midler til utdanning brukes på. I stedet for direkte støtte til offentlige skoler, vil hun innføre et system med verdikuponger som også kan brukes til å sende barna til private skoler.
En rekke institusjoner får store kutt i sine forskningsprogrammer, ifølge Trump-administrasjonens budsjettforslag for 2018. Det gjelder bl.a. National Health Institute, NASA og Energidepartementet.
Helsereform i motbakke
Det største nederlaget for president Trump er republikanernes manglende evne til å samle seg om en helseforsikringsreform som kan få flertall i begge kamre i Kongressen.
Ideologisk konservative republikanere med minst mulig stat som rettesnor, står mot folkevalgte som frykter konsekvensene når millioner av velgere mister sine forsikringer. Flere republikanske guvernører er kritiske til forslaget fra den republikanske ledelsen i Senatet.
- Les også:
Tre strategier på tre dager
Trump selv har stort sett sittet på sidelinjen. Han har aldri gått ned i detaljene. Men de siste dagene har han vært aktiv.
Mandag ville han avskaffe Obamacare med det samme, og vente med resten. Tirsdag ville han krisemaksimere, og vente til Obamacare bryter sammen. I et lunsjmøte med republikanske senatorer i går var han tilbake til utgangspunktet, nemlig å vedta alternativet parallelt med at nåværende system avskaffes.
I møtet fortalte Trump senatorene at de måtte bli i byen til jobben var gjort.
De skiftende strategiene er karakteristisk for hans impulsive måte å håndtere store politiske temaer på.
Putins lange skygge
President Trump har aldri klart å komme på offensiven når det gjelder påstandene om samarbeid mellom Russland og folk i hans staber før og etter valget. Spørsmålet granskes nå av fire kongresskomiteer og FBI.
Stadig nye avsløringer av hemmeligholdte møter med russere har skapt gnisninger i administrasjonen, og tappet både stab og president for energi som kunne vært brukt til noe annet. Nå er både sønnen, Donald junior, og svigersønn og presidentrådgiver Jared Kushner, blitt en del av granskingen.
Trump skal i perioder ha følt seg «beleiret». Hans talspersoner har servert så mange forklaringer, bortforklaringer og «alternative fakta» at de sliter med troverdigheten.
Alle de store etterretningsorganisasjonene mener at president Putin ga ordre om å forsøke å påvirke USAs presidentvalg. Men Trump selv har aldri gått klart ut og støttet det synet offentlig.
Det er uklart om han aksepterte Putins avvisning av påstandene da de to møttes under G20-møtet i Hamburg 7. juli. Her i USA er det mange som tror at det må være noe mer enn sympati for en sterk leder som ligger bak Trumps ønske om å være venn med Putin.
Men ingen har til nå lagt fram noe som nærmer seg bevis for en samordning eller sammensvergelse.
Innvandring og instinkter
Donald Trump er ikke opptatt av ideologier, men han er stolt av sine egne politiske instinkter. De er særlig sterke på noen områder. Innvandring og nasjonal sikkerhet er to av dem.
Presidenten står fast ved at muren mot Mexico skal bygges, men i hans budsjettforslag foreslås det bare 1,6 milliarder dollar til oppstart. Det er bare en brøkdel av kostnaden.
Han vil rekruttere 15 000 nye grensevakter og spesialpoliti til å beskytte landet mot ulovlig innvandring, og sørge for at mange av de papirløse blir sendt ut. Det er flere deportasjoner og færre innvandrere nå, enn under Obama.
Men han har ikke bestemt seg for hva han vil gjøre med de såkalte «dreamers», papirløse innvandrere som kom hit før de fylte 16, og er under utdanning eller har vært i militæret.
President Obama ga dem mulighet til å slippe deportasjon. President Trump har sagt offentlig at han synes det er en vanskelig sak.
Innreiseforbud med komplikasjoner
Trumps første innreiseforbud skapte kaos på flyplassene, mobiliserte deler av rettsvesenet til kamp, og påførte ham et sviende nederlag før han hadde vært president i to uker. Domstolene mente blant annet at det ikke var godtgjort at innvandrere fra de aktuelle landene, utgjorde en særlig trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Men Høyesterett har gitt presidenten midlertidig medhold i at han har myndighet til å forby innreise fra seks muslimskdominerte land i 90 dager, i tillegg til at USA er stengt for flyktninger i 120 dager. Saken har sementert splittelsen i landet.
De politiske kampene om innvandring utkjempes nå først og fremst i rettsvesenet. Innreiseforbudene utløper i september og oktober, og i oktober vil Høyesterett gi saken en grundigere behandling. Før det må administrasjonen ha bestemt seg for om den ønsker at forbudene skal forlenges.
Kina, Nord-Korea og handel
Trump hadde lovet velgerne å innføre straffetoll overfor Kina og Mexico for å beskytte amerikanske arbeidsplasser. Men virkeligheten var ikke så enkel.
Mange amerikanske bedrifter importerer rimelige innsatsvarer fra de to landene. Forbrukerne vil måtte betale mer for klær, sko og elektronikk. Dessuten oppdaget presidenten at andre hensyn var viktigere.
Da Trump var vert for president Xi i Florida i april, var målet å få Kinas hjelp til å legge press på Nord-Korea. Alt snakk om valutamanipulasjon ble lagt på hylla.
Men han var ikke fornøyd med Kinas innsats, og i juli tvitret han om dårlige handelsavtaler med Kina som adresse: «Hvorfor skal vi fortsette disse avtalene med land som ikke hjelper oss?»
Europa, sikkerhet og handel
Verden er i ferd med å venne seg til en president som styres av prinsippet «Amerika først», slik han til enhver tid tolker det.
Han lot være å nevne artikkel 5 i Atlanterhavspakten under sitt første Nato-toppmøte i Brussel i mai, men han nevnte den da han var gjest hos den høyrepopulistiske regjeringen i Polen.
Han brukte samlet over tre timer i samtaler med president Putin under G20-møtet i Hamburg, men snakket knapt med verten, Angela Merkel. Under den offisielle middagen var det Putin han gikk for å snakke med under desserten.
Dessuten vurderer Trump-administrasjonen å innføre importtoll eller kvoter for importert stål. Alle de åtte landene som selger mest stål til USA, er blant G20-landene, med Kanada på topp.
Kanskje er han villig til å risikere en handelskrig med nære allierte.
Garantert plass i det gode selskap?
Det virker som om USAs president stoler på at tyngdekraften i internasjonal politikk sikrer ham en sentral plass, nesten uansett hvordan han opptrer overfor allierte og naboer. Det er mulig det er riktig. Men ingen moderne amerikansk president har utfordret sine venner slik president Trump gjør.
- Les også:
- Les også: