Urix forklarer

Er en internasjonal domstol riktig for IS-mødrene?

Europa vegrer seg for å hente hjem fremmedkrigere og IS-enker. EU vurderer et internasjonalt tribunal, eller en domstol, for IS-krigere og kvinnene som giftet seg med dem.

AFP_1H75XT

En kvinne og en gutt i Al-Hol leiren fotografert 3. juni i år.

Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Vil Norge være best tjent med at de to norsk-somaliske søstrene som denne uken ble funnet, blir dømt av en internasjonal domstol?

I Al-Hol leiren i kurdiske kontrollerte områder i Syria, er det minste 11 norske statsborgere, og totalt 15 med norsk tilknytning. Ni av dem er barn.

De har gitt uttrykk for at de ønsker bistand til å returnere.

Sammen med kvinner fra mange land i Europa venter de på at deres fremtid skal bli avgjort. Mange av kvinnene har omsorg for både egne og foreldreløse barn.

De to norsk-somaliske søstrene sier de reiste for å drive humanitært arbeid, ikke slutte seg til IS.

Vil ikke hente dem hjem

EU diskuterer på et justis- og innenriksmøte fredag et mulig internasjonalt tribunal, eller domstol, for fremmedkrigere og kvinner som sluttet seg til IS.

Sverige har hatt et armbånd i arbeidet og var denne uken vert for et ekspertmøte i Stockholm.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) representerer den norske regjeringen på møtet. Norge deltar som medlem av Schengen og på grunn av sin tilknytning til EUs justissamarbeid på flere områder.

Det er flere fordeler med en internasjonal domstol:

  • Det reduserer muligheten for krigsforbrytere og terrorister unnslipper straff.
  • Det blir etablert en internasjonal rettslig standard som sikrer likhet for loven.
  • Dødsstraff blir utelukket.
  • Europeiske land slipper å hente hjem egne borgere som sluttet seg til IS. De kan også sende krigere som vender hjem til tribunalet.

Det er også flere utfordringer:

  • Hvor skal domstolen ligge?
  • Hvor skal de straffedømte sone?
  • Vil IS-mødre ha krav på å være nær sine barn under rettergangen og soningen av straff?

I land som Belgia, Nederland, Norge og Sverige rekrutterte IS et høyt antall krigere i forhold til folketall. Alle disse landene ønsker å utrede muligheten for et internasjonalt tribunal.

Den mest sannsynlige løsningen er å opprette tribunalet i for eksempel kurdisk kontrollerte deler av Syria eller Irak.

Fengsler til soning av straff kan også bygges i de samme områdene.

Dette vil kunne skje i samarbeid med FN, men det er en utfordring at kurdiske styresmakter ikke representerer en anerkjent stat.

Les også: Bestefar Hussein kjemper for å få barnebarna hjem fra Syria

Sikre bevis

I sin rapport til EU-møtet fredag vil Sveriges innenriksminister Mikael Damberg også legge vekt på samarbeid med FN i innhenting av bevis.

FN-organisasjonene UNITAD i Irak og IIIM i Syria jobber i dag med å samle og kontrollere bevis i terrorisme- og krigsforbrytelsessaker.

Om et internasjonalt tribunal blir opprettet kan de største politiske utfordringene knytte seg til gjennomføring soning og hva som skjer når dommen er sonet.

Vil mødre som dømmes til for sin tilknytning til IS ha krav på sone nær og ha kontakt med sine barn?

I mange av sakene med kvinner som giftet seg med IS-krigere vil det være vanskelig å bevise at de bidro aktivt til gjennomføring av drap, terrorisme eller selv kjempet for en fremmed makt.

Les også: Norsk jesidi-kvinne: IS-mødrene er ikke uskyldige ofre

Les også: – Juridisk galt og uetisk å skille IS-mødre fra barna

Hjem etter soning

Kvinnene vil kunne slippe unna med milde staffer. Når straffen er sonet vil de ha krav på å vende tilbake til sine hjemland. Altså land som Norge, Sverige, Nederland og Belgia.

Da NRK spurte Belgias statsminister Charles Michel tidligere vinter la han vekt på likebehandling og utelukking av dødsstraff som viktig prinsipper og grunn til at han er positiv til et internasjonalt tribunal.

Det er like klart at å hente hjem fremmedkrigere, deres koner, enker og barn, kan ha en politisk kostnad. Mange av dem som nå ber om å få komme hjem, uttrykte både hat og død over sitt opprinnelige hjemland da de dro.

I Belgia, som i mange andre land, er det mange som mener fremmedkrigerne og kvinnene som sluttet seg til dem, har fått de sjansene de fortjener.

Deres barn er selvsagt noe annet og et langt vanskeligere spørsmål.

Artikkelen er oppdatert med at de to omtalte søstrene bestrider at de har gjort noe galt og sier de bedrev humanitært arbeid i Syria

SISTE NYTT

Siste nytt