Bestefar Hussein kjemper for å få barnebarna hjem fra Syria

Hussein har nettopp skjenket i teglassene. Dadler er satt på bordet. Så tar han frem mobilen, og trykker på den siste beskjeden datteren leste inn:

«I går skjedde det fryktelige ting. De satte kvinner på bussen og sendte dem til stedet vi kom fra. Altså til IS-området. Jeg er virkelig redd for at de skal sette meg på den bussen også. Jeg vil ikke dit igjen. Det kostet så mye krefter å komme meg bort derfra».

Dro for å kjempe for IS

Denne beskjeden ble lest inn 17. april i år, men vi må tilbake til 2013 og 2014 for å forstå hva den egentlig betyr:

IS er på fremmarsj, og i løpet av kort tid legger de under seg store deler av Irak og Syria. Deres militære suksess virker tiltrekkende på mange unge muslimer i Europa.

En av dem som drar tidlig for å kjempe for IS, er Husseins svigersønn. Kort tid etter drar Husseins datter for å slutte seg til sin mann.

I april 2018 treffer NRK Hussein i rekkehuset hvor han bor, i en forstad nord for Amsterdam. Det er omtrent to måneder siden han kom tilbake fra Syria. Dit dro han sammen med en tyrkisk-nederlandsk filmskaper. Reisen resulterte i dokumentaren «De siste barna av kalifatet».

Radikalisert

Hussein kom til Nederland fra Marokko da han var tolv. Ekskona kom da hun var tre. Ekteskapet var arrangert av foreldrene, men de tok etter hvert ut skilsmisse.

Etter skilsmissen besøkte han ekskona ofte, og fikk overnatte for å være med de to barna. Så flyttet ekskona til et nytt nabolag, og Hussein fikk beskjed om det ikke var passende at han besøkte dem.

Ekskona og datteren hadde blitt radikalisert.

– Etter at de flyttet ble datteren min stadig mer aktiv i et radikalt miljø. Hun gikk på forelesninger og i moskeen. Det var en moské som ga ytterliggående salafistiske prekener. Venninnene fra tidligere år, var ikke der lenger. Og hun fikk nye venner fra det nye miljøet, forteller han.

Kontakten mellom Hussein og datteren avtok etter hvert. Så dro datteren til Syria for å møte sin ektemann.

Flere tap for familien

Kort tid etter datteren og svigersønnen, forlot også ekskona Nederland. Med seg tok hun deres fjorten og et halvt år gamle sønn.

Sønnen til Hussein kommer aldri hjem igjen. Han ble drept da allierte styrker bombet en militærinstallasjon tilhørende IS i Syria.

Den unge gutten var satt til å holde vakt ved anlegget. Den første som dro, Husseins svigersønn, ble også drept.

Akkurat hvordan han mistet livet er uklart, men han kan ha blitt drept da en IS-kolonne han reiste med ble bombet.

Husseins datter ble sittende igjen som enke, med de to barna hun og ektemannen fikk mens han kjempet for IS.

• Les også: IS-barna lever farlig nå som IS slås tilbake i Syria og Irak

Vendepunktet

Så skjer det noe. Situasjonen endrer seg for datteren. IS er i ferd med å tape kampen på bakken i Syria og Irak.

Ifølge Hussein forstår datteren at hun har begått et feiltrinn, og ønsker seg vekk fra IS.

Hun blir ikke med når IS trekker seg tilbake. I stedet tar hun seg over til områder kontrollert av fremrykkende kurdiske militser.

Etter at hun klarer å komme seg vekk fra IS, bor datteren i en leir som de kurdiske styresmaktene har opprettet for IS-enker og deres barn.

Datteren har hele tiden snakket nederlandsk med de to døtrene. Der de bor er det flere andre IS-enker og barn som også har nederlandsk som førstespråk.

De er barn av jihad, født i det som var IS-land. De kjenner ikke landene hvor deres språk blir snakket og hvor foreldrene vokste opp. De fleste av dem har aldri vært i Nederland eller Belgia.

Les også: Ingen enighet om håndteringen av fremmedkrigere i Syria

Gjensynet

Det er på dette tidspunktet Hussein øyner et håp om å kunne finne datteren.

Og det er på dette tidspunktet han sier ja til å dra til Syria sammen med den tyrkisk-nederlandske filmskaperen.

Reisen han legger ut på kunne ha vært begynnelsen på en delvis lykkelig slutt, men Hussein har allerede lidd et uerstattelig tap. Han holder fast på håpet om å få se sine barnebarn for første gang.

De to jentene og moren er tatt med til et kontorbygg tilhørende de kurdiske styresmaktene. Nå skal jentene kanskje få møte bestefar.

I etasjen under filmer dokumentarteamet Hussein. Opptakene viser hvordan han, rørt til tårer, takker representanten for de lokale myndighetene for at han har fått i stand dette møtet.

Så går han opp trappen. Inne i rommet omfavner Hussei datteren og kysser barnebarna. Gråter. Kysser datteren og gråter mer.

Datteren går i oppløsning. Tårene renner lenge før hun klarer å snakke.

Faren forsøker å få datteren til å holde motet oppe. Forteller henne at hun ikke må slutte å tro at hun skal klare å komme hjem. Hun svarer at han ikke forstår hvordan ting er.

– Jeg fikk møte datteren min etter mer enn fem år og barnebarna som jeg aldri har sett. Det var et vakkert øyeblikk. Det vakreste i mitt liv. Det var samtidig en tung stund, fordi du vet at du er nødt til å si farvel til dem. Og det var det vanskeligste øyeblikket i mitt liv, sier Hussein til NRK.

Moskeen hvor familien ble rekruttert

Det er gått noen måneder. Hussein er tilbake fra sin reise til Syria. Han tar oss med til Schilderswijk, en innvandrerbydel i Haag hvor nederlandske og belgiske radikale islamister rekrutterte flere fremmedkrigere da IS var på sitt sterkeste.

– Tilhengere av IS, under dekke av organisasjonen Sharia for Belgia, var travle med å rekruttere fra dette området. Politiet var til stede, men de grep ikke inn. Dermed fikk ekstremistene et podium i et demokratisk land. Det er noe vi klandrer regjeringen for.

Vi kjører 20 minutter lenger nord til den lille drabantbyen Zoutermer. Svigerforeldrene bor fremdeles her.

Mellom blokkene ligger moskeen hvor ekskona begynte å gå etter at de flyttet til dette området.

Det var her hun kom under innflytelse av radikal islam.

– Ekskona mi bodde i en av disse leilighetene. Hun kunne se rett på moskeen. Det er en liten moske. Men den ligger midt i et boligområde og det utnyttet menigheten på et meget intelligent vis.

– Sønnen din ble aldri radikalisert?

Han starter svaret med et langt nei. Ganske typisk for nederlendere når noe virkelig ikke er tilfelle.

– Sønnen min var knapt 14 og et halvt år da ekskona mi tok han med seg. Gutten hørte bare på hva moren sa. Jeg tror, og mange tror det samme som meg, at han ble forledet av falske forventninger.

• Les også: Kurdisk milits holder tusenvis av krigsfanger

175 barn i Syria og Irak

Ifølge nederlandsk etterretning er det minst 175 mindreårige barn av nederlandske fremmedkrigere i Syria og Irak. To tredjedeler av disse er under fire år og født i regionen. Om lag ti prosent er over ni år og kan ha fått kamptrening av IS.

Barneombudet i Nederland ba for kort tid sin egen regjering om ikke å forholde seg passive til barn av IS-krigere.

– Vi mener at regjeringen må aktivt hjelpe disse barna med å komme tilbake til Nederland, sier barneombud Margrite Kalverboer til NRK.

En av grunnene til at barn av fremmedkrigere ikke blir hentet hjem, er at nederlandske myndigheter ikke vil gi kurdiske styresmakter papirer på at barna er nederlandske. Dette fordi kurderne ikke styrer en stat.

Barneombudet har sendt brev til barneombudet i flere EU-land og Norge, hvor hun ber om en felles europeisk politikk.

– Hvis vi etterlater dem der og ikke gjøre noe fordi vi ikke vil ha dem, da er sjansen der for at de selv vil ta seg tilbake. Da vet vi ikke hvor de er. De vil ha kommet skjevt ut av livet og vi har ikke gjort noe for å hjelpe dem. Og det tror jeg er en mye større risiko for vårt samfunn, sier hun.

– Datteren min må straffes

Blant dem som ikke er hentet hjem, er Husseins datter og barnebarn. Den siste beskjeden på mobilen hamrer konstant i bakhodet til Hussein. I bakgrunnen kunne man høre barna snakke og rope.

– Etter dette har jeg ikke hørt fra henne. Jeg har ikke fått noen meldinger. Så jeg vet ikke. Kanskje hun er transportert ut. Hvis disse kvinnene med barn kommer tilbake til IS, vil de ikke bli behandlet bra.

Hussein sier han vil kjempe til sitt siste åndedrag for å få dem hjem, men han er også sint på datteren for det hun har gjort. Han mener hun må straffes for sine handlinger.

– Hun ble medlem av den Islamske Stat – en forbudt terrororganisasjon. Det er straffbart. Det er det eneste riktige. I Nederland er vi enige om at du ikke blir med i en terrororganisasjon, en organisasjon som bryter menneskerettighetene, dreper og halshugger uskyldige, som gjør at folk flykter fra sitt eget land.

Hvis barnebarna ikke får komme hjem, er han redd for at det er de, og ikke datteren, som samfunnet velger å straffe.

– Barna er uskyldige. De har ikke begått de kriminelle handlingene. De har ikke valgt eller bedt om dette. Vi trenger ikke gjøre dem til ofre på nytt. Vi trenger ikke gi dem regningen for feilene deres foreldre har begått, sier Hussein.

• Les også: Mor og enke som 15-åring