En «liten» atomkrig mellom India og Pakistan kan drepe to av tre nordmenn

India og Pakistan har til sammen 325 atomvåpen.

Det er bare 2,5 prosent av verdens totale beholdning på rundt 13.000.

De to nabolandene rasler stadig med sablene, og gikk en kort stund til krig i 1999.

Hvis de eksempelvis bruker bare en tredjedel av atomvåpnene sine, kan 3,6 millioner nordmenn miste livet.

Ikke av strålingen og den direkte effekten av eksplosjonene, men av sult.

Det heter det i en fersk rapport fra Internasjonale leger mot atomkrig (IPPNW).

Rapporten er basert på 21 forskjellige fagfellevurderte studier som har tatt for seg effektene av såkalt atomvinter og atomsult.

– Viktig å forstå

Kim Scherrer har vært med på å skrive studien som blir mest sitert i rapporten. Hun mener rapporten er viktig, selv om mange vil si at sannsynligheten for atomkrig er lav.

– Så lenge atomvåpen eksisterer, finnes det en reell risiko for at de vil bli brukt. Uansett om en atomkrig er startet med vilje eller ved en feil, er konsekvensene enorme, sier Scherrer, som forsker på biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hun sier forskningen burde være førende for hvordan land utformer atomvåpenpolitikken sin:

– For å ha en ansvarlig atomvåpenpolitikk, er det viktig at vi forstår hva det innebærer å bruke atomvåpen, sier Scherrer.

Global nedkjøling

Ifølge rapporten vil nemlig en «begrenset atomkrig» skape enorme mørke skyer med aske og sot.

100 relativt små atomvåpen kan skape 5 millioner tonn med aske, som så vil stige opp i stratosfæren.

Disse skyene vil så legge seg som et teppe over jorden og blokkere mye av sollyset, ikke ulikt et utbrudd fra en stor vulkan eller en skogbrann.

Beregningene for hvor mye aske som vil bli skapt er basert på anslag om hvor mye brennbart materiale som befinner seg i nedslagsområdene for atombombene.

Effekten vil være en global nedkjøling på 1,8 grader, og minst fem år med dårlige avlinger, viser en studie fra Nasa.

Rapporten ser på konsekvensene under flere forskjellige scenarioer, der forskjellige antall og typer atomvåpen brukes.

Skrur man opp mengden atomvåpen til for eksempel 500 store atomvåpen, får man askeskyer på til sammen 47 millioner tonn, og en global nedkjøling på 6,5 grader. En ny istid.

Sult

Ifølge rapporten, vil nedkjølingen og askeskyene føre til sultkatastrofer «uten sidestykke i verdenshistorien».

Hvis 250 små atomvåpen eksploderer, vil den globale matproduksjonen synke med 23 prosent, målt i kalorier.

Hvis 500 store atomvåpen eksploderer, vil matproduksjonen synke med 48 prosent.

I rapporten finner man en oversikt over hvor mange mennesker som vil å sulte under de forskjellige scenarioene.

Norge er et av de mest utsatte landene. I de fire scenarioene der flest atomvåpen blir brukt, kan 96 prosent av den norske befolkningen dø av sult.

– Norge er spesielt sårbart for slike endringer i klimaet fordi landet ligger langt i nord og allerede har et kaldt klima. Dersom man får en nedkjøling på for eksempel fem grader vil det bli utrolig vanskelig å dyrke noe som helst, forklarer Scherrer.

Studien har basert seg på en antakelse om at det ikke foregår noen internasjonal handel.

– Det har vi gjort fordi dersom den globale matproduksjonen synker såpass dramatisk vil de fleste land forsøke å møte sine egne behov først, sier Scherrer.

Skader ozonlaget

I tillegg til sult og nedkjøling, kan askeskyene reagere med det beskyttende ozonlaget i atmosfæren.

En begrenset atomkrig kan føre til at 25 prosent av ozonet i ozonlaget forsvinner. I de mest nordlige delene av verden er faren enda større. Der kan inntil 70 prosent av ozonet forsvinne.

Samtidig som det altså blir mindre sollys vil vi bli utsatt for mer UV-stråling. Det fører blant annet til hudkreft, grå stær, og nedsatt immunforsvar.

UV-stråling hindrer også planter i å vokse, noe som vil forverre sultkatastrofene som følge av nedkjøling ytterligere.

– Et stort varsku

Tuva Krogh Widskjold er koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge.

– Denne rapporten er et stort varsku, sier hun.

Widskjold mener rapporten skiller seg fra forskningen man har sett før.

– Det er første gang man kan se effektene av en såkalt «begrenset» atomkrig i hvert enkelt land, som for eksempel Norge. Selv en slik «begrenset» atomkrig kan føre til at 2 milliarder mennesker mister livet, påpeker hun.

Widskjold oppfordrer regjeringen til å endre kurs.

– Det første man kan gjøre er å slutte å legitimere atomvåpen. Vi lar en håndfull statsledere sitte med muligheten til å utslette den verdenen vi kjenner. Det kan vi slutte med, sier hun.

– Vi kan ta avstand fra atomvåpen, og slutte oss til FNs atomvåpenforbud. Vi kan også være mye tøffere i kravene til nedrustning for atomvåpenstatene, foreslår ICAN-lederen.

– Må ta denne forskningen på alvor

Kjølv Egeland forsker på atomvåpensikkerhet ved universitetet Sciences Po i Frankrike.

– Det viktigste her er at vi tar denne forskningen på alvor. Det er gjort en del antakelser, men de generelle funnene har blitt gjort av såpass mange, forskjellige forskergrupper, at det er vanskelig å komme unna alvoret i dem, sier han, og legger til:

– Dette er tross alt de beste modellene vi har for å simulere effektene på klimaet av en atomkrig. De har gått gjennom fagfellevurdering, og er publisert i veldig solide tidsskrifter.

Egeland viser også til at det har vært forsøk på å undergrave forskning om klimaeffektene av atomkrig før.

– Siden konseptet atomvinter ble skapt på begynnelsen 1980-tallet har det vært store kampanjer for å undergrave denne forskningen, sier postdoktoren.

– Men det som er ganske dramatisk er at vi svært lenge har levd i en verden med mange tusen atomvåpen, uten å vite hva konsekvensene av å bruke dem ville være, påpeker Egeland.