Hopp til innhold

En «liten» atomkrig mellom India og Pakistan kan drepe to av tre nordmenn

– Atomkrig innebærer enorm lidelse i krigssonen. I tillegg viser forskningen vår at atomkrig forårsaker global hungersnød, sier forsker i biovitenskap, Kim Scherrer.

En indisk AGNI II-missil vises frem under en øvelse til en militærparade i New Delhi i 2002.

KAN SKAPE HUNGERSNØD I NORGE: En indisk AGNI II-missil vises frem under en øvelse til en militærparade i New Delhi i 2002.

Foto: AJIT KUMAR / AP

India og Pakistan har til sammen 325 atomvåpen.

Det er bare 2,5 prosent av verdens totale beholdning på rundt 13.000.

De to nabolandene rasler stadig med sablene, og gikk en kort stund til krig i 1999.

Hvis de eksempelvis bruker bare en tredjedel av atomvåpnene sine, kan 3,6 millioner nordmenn miste livet.

Ikke av strålingen og den direkte effekten av eksplosjonene, men av sult.

Det heter det i en fersk rapport fra Internasjonale leger mot atomkrig (IPPNW).

Rapporten er basert på 21 forskjellige fagfellevurderte studier som har tatt for seg effektene av såkalt atomvinter og atomsult.

Kim Scherrer, postdoktor i biovitenskap ved UiB

Kim Scherrer, postdoktor i biovitenskap ved Universitet i Bergen.

Foto: Waldemar Snela / Waldemar Snela

– Viktig å forstå

Kim Scherrer har vært med på å skrive studien som blir mest sitert i rapporten. Hun mener rapporten er viktig, selv om mange vil si at sannsynligheten for atomkrig er lav.

– Så lenge atomvåpen eksisterer, finnes det en reell risiko for at de vil bli brukt. Uansett om en atomkrig er startet med vilje eller ved en feil, er konsekvensene enorme, sier Scherrer, som forsker på biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hun sier forskningen burde være førende for hvordan land utformer atomvåpenpolitikken sin:

For å ha en ansvarlig atomvåpenpolitikk, er det viktig at vi forstår hva det innebærer å bruke atomvåpen, sier Scherrer.

Global nedkjøling

Ifølge rapporten vil nemlig en «begrenset atomkrig» skape enorme mørke skyer med aske og sot.

100 relativt små atomvåpen kan skape 5 millioner tonn med aske, som så vil stige opp i stratosfæren.

Disse skyene vil så legge seg som et teppe over jorden og blokkere mye av sollyset, ikke ulikt et utbrudd fra en stor vulkan eller en skogbrann.

Beregningene for hvor mye aske som vil bli skapt er basert på anslag om hvor mye brennbart materiale som befinner seg i nedslagsområdene for atombombene.

Effekten vil være en global nedkjøling på 1,8 grader, og minst fem år med dårlige avlinger, viser en studie fra Nasa.

Rapporten ser på konsekvensene under flere forskjellige scenarioer, der forskjellige antall og typer atomvåpen brukes.

Forskjellige atomkrigscenarioer

Scenario 1

100 små atomvåpen

5 millioner tonn sot og en nedkjøling på 1,8 grader

Scenario 2

250 små atomvåpen

16 millioner tonn sot og en nedkjøling på 2,5 grader

Scenario 3

250 mellomstore atomvåpen

27 millioner tonn sot og en nedkjøling på 4,5 grader

Scenario 4

250 store atomvåpen

37 millioner tonn sot og en nedkjøling på 5,5 grader

Scenario 5

500 store atomvåpen

47 millioner tonn sot og en nedkjøling på 6,5 grader

Skrur man opp mengden atomvåpen til for eksempel 500 store atomvåpen, får man askeskyer på til sammen 47 millioner tonn, og en global nedkjøling på 6,5 grader. En ny istid.

Kornavling under det halve av normal avling på Kløfta i 2018.

DÅRLIG AVLING: Bilder som dette, der en bonde på Kløfta viser frem en dårlig kornavling i 2018, ville blitt svært vanlige i Norge dersom en begrenset atomkrig finner sted.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Sult

Ifølge rapporten, vil nedkjølingen og askeskyene føre til sultkatastrofer «uten sidestykke i verdenshistorien».

Hvis 250 små atomvåpen eksploderer, vil den globale matproduksjonen synke med 23 prosent, målt i kalorier.

UTSATT: Kartet viser landene i verden som ville blitt hardest rammet av atomsult dersom 250 mellomstore atomvåpen ble detonert.

Hvis 500 store atomvåpen eksploderer, vil matproduksjonen synke med 48 prosent.

I rapporten finner man en oversikt over hvor mange mennesker som vil å sulte under de forskjellige scenarioene.

Norge er et av de mest utsatte landene. I de fire scenarioene der flest atomvåpen blir brukt, kan 96 prosent av den norske befolkningen dø av sult.

Dødsfall i millioner innen to år etter simulerte atomkrigscenarioer

Land (befolkning i 2010)

100 små atombomber

500 store atombomber

Verden (6 703)

335

2 675

Norge (4,9)

3,6

4,7

Australia (22,4)

0

0

Canada (34)

0

33,7

Finland (5,4)

1,3

5,3

India (1 205)

0

97,1

Kina (1 367)

25,2

1 117

Pakistan (173,1)

0

14,7

Russland (143,6)

0

125,8

Sverige (9,4)

1,2

9,3

USA (312,2)

0

217,8

– Norge er spesielt sårbart for slike endringer i klimaet fordi landet ligger langt i nord og allerede har et kaldt klima. Dersom man får en nedkjøling på for eksempel fem grader vil det bli utrolig vanskelig å dyrke noe som helst, forklarer Scherrer.

Studien har basert seg på en antakelse om at det ikke foregår noen internasjonal handel.

– Det har vi gjort fordi dersom den globale matproduksjonen synker såpass dramatisk vil de fleste land forsøke å møte sine egne behov først, sier Scherrer.

En askesky fra en vulkan i Chile i 2011.

En askesky fra en vulkan i Chile i 2011.

Foto: Roberto Candia / AP

Skader ozonlaget

I tillegg til sult og nedkjøling, kan askeskyene reagere med det beskyttende ozonlaget i atmosfæren.

Ozonlaget sett den internasjonale romstasjonen ISS.

Ozonlaget sett fra den internasjonale romstasjonen ISS.

Foto: Nasa

En begrenset atomkrig kan føre til at 25 prosent av ozonet i ozonlaget forsvinner. I de mest nordlige delene av verden er faren enda større. Der kan inntil 70 prosent av ozonet forsvinne.

Samtidig som det altså blir mindre sollys vil vi bli utsatt for mer UV-stråling. Det fører blant annet til hudkreft, grå stær, og nedsatt immunforsvar.

UV-stråling hindrer også planter i å vokse, noe som vil forverre sultkatastrofene som følge av nedkjøling ytterligere.

Les også: Venter opprustning av atomvåpen for første gang på 35 år

Sumiteru Taniguchi
Sumiteru Taniguchi

– Et stort varsku

Tuva Krogh Widskjold er koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge.

Tuva Krogh Widskjold

Tuva Krogh Widskjold er koordinator for ICAN i Norge.

Foto: Thomas Kjøndal / Thomas Kjøndal

– Denne rapporten er et stort varsku, sier hun.

Widskjold mener rapporten skiller seg fra forskningen man har sett før.

– Det er første gang man kan se effektene av en såkalt «begrenset» atomkrig i hvert enkelt land, som for eksempel Norge. Selv en slik «begrenset» atomkrig kan føre til at 2 milliarder mennesker mister livet, påpeker hun.

Widskjold oppfordrer regjeringen til å endre kurs.

– Det første man kan gjøre er å slutte å legitimere atomvåpen. Vi lar en håndfull statsledere sitte med muligheten til å utslette den verdenen vi kjenner. Det kan vi slutte med, sier hun.

– Vi kan ta avstand fra atomvåpen, og slutte oss til FNs atomvåpenforbud. Vi kan også være mye tøffere i kravene til nedrustning for atomvåpenstatene, foreslår ICAN-lederen.

Les også: Mannen som kan ha redda verden fra atomkrig

Oberstløytnant Stanislav Petrov blei kjent som mannen som redda verden fra atomkrig.
Oberstløytnant Stanislav Petrov blei kjent som mannen som redda verden fra atomkrig.

– Må ta denne forskningen på alvor

Kjølv Egeland forsker på atomvåpensikkerhet ved universitetet Sciences Po i Frankrike.

Kjølv Egeland

Postdoktor i atomvåpensikkerhet ved Sciences Po i Paris, Kjølv Egeland.

Foto: Privat

– Det viktigste her er at vi tar denne forskningen på alvor. Det er gjort en del antakelser, men de generelle funnene har blitt gjort av såpass mange, forskjellige forskergrupper, at det er vanskelig å komme unna alvoret i dem, sier han, og legger til:

– Dette er tross alt de beste modellene vi har for å simulere effektene på klimaet av en atomkrig. De har gått gjennom fagfellevurdering, og er publisert i veldig solide tidsskrifter.

Egeland viser også til at det har vært forsøk på å undergrave forskning om klimaeffektene av atomkrig før.

– Siden konseptet atomvinter ble skapt på begynnelsen 1980-tallet har det vært store kampanjer for å undergrave denne forskningen, sier postdoktoren.

– Men det som er ganske dramatisk er at vi svært lenge har levd i en verden med mange tusen atomvåpen, uten å vite hva konsekvensene av å bruke dem ville være, påpeker Egeland.

Hei!

Jeg har tidligere skrevet om Hvordan Norge ble tatt av strømmen og Den opprørske cowboyen i USA

Jeg skriver også en del om internasjonal politikk. Blant annet om opprustning av atomvåpen, Natos nye strategi i 2022, og Taiwans «silisiumskjold» mot Kina

Har du tips til hva min neste sak bør handle om? Eller har du noen tanker eller innspill til denne saken? 

Send meg gjerne en epost!

SISTE NYTT

Siste nytt