Den opprørske cowboyen

Midt i det gamle ville vesten, der hvor markløperne tumler forbi, der bor det en mann med cowboyhatt.

På gården i Emmett i Idaho dyrker han epler og mekker på biler, sammen med kona Lisa og de seks barna.

Når NRK møter ham i eplehagen, er stemningen lett og ledig:

– En gang lagde jeg eplevin ved et uhell. Men jeg kunne ikke drikke det. Jeg er mormoner. Vi drikker jo ikke! forteller Bundy.

Inntil ganske nylig var det et rolig og uforstyrret liv.

Han arbeidet egentlig som leder i et bilutleiefirma.

Men de siste årene har Ammon Bundy (47) blitt kjent for noe helt annet.

Ammons hær

Noen ser på ham som en folkehelt.

Andre ser på ham som en farlig ekstremist.

Ammon Bundy leder det mange kaller en hær.

To ganger tidligere har han gått til væpnede opprør mot den amerikanske sentralmakten.

People's Rights Network («Nettverket for folks rettigheter») er en gruppe for borgere som vil stå opp mot myndighetenes maktovergrep.

Som vil stå opp for deres tolkning av grunnloven.

Ifølge Bundy selv har gruppen i dag rundt 60.000 medlemmer.

Forhåpentligvis bevæpnet, sier han:

– Jeg håper det. Det oppfordrer jeg dem til å være.

Det ligger jo nesten i jordens ånd, her i cowboyland, at problemene skal løses med våpen.

NRK har intervjuet Ammon Bundy i forbindelse med innspillingen av sesong 2 av dokumentarserien «UXA – Thomas Seltzers Amerika». Programmet kan du se på NRK TV, eller ved å klikke på pluggen lenger nede i saken.

Slaget ved Bunkerville

Ammon Bundy fløy rett inn på den kollektive amerikanske netthinnen for åtte år siden.

Klokka er snart 12, denne solfylte lørdagen i april 2014.

Amerikanske myndigheter og Bundy-familien med støttespillere står ute i ørkenen, ved det inntil da nokså anonyme beiteområdet i Bunkerville, Nevada.

Skyggene er korte, og Bundy-leiren stiller seg i posisjon.

De er kledd i kamuflasjeklær, væpnet til tennene, noen av dem på hesterygg.

Konflikten har pågått i mer enn 20 år nå. Cliven Bundy, Ammons far, har erklært krig mot regjeringen.

For det hele startet i 1993, med noen skilpadder.

I 1993 forbøy den føderale regjeringen beiting rundt Bundy-ranchen i Bunkerville. De ville lage et beskyttet område for den utrydningstruede ørkenskilpadden.

Bundyene nektet å selge seg ut, og bestemte seg heller for å slutte å betale avgiften. Bøtene hopet seg opp. Hopper vi frem til 2014 igjen, så skylder de nærmere en million dollar. Myndighetene vil beslaglegge kyrne for å få en stopp på det hele.

Men så lett skulle det ikke bli.

Bundyene er radikale mormonere og tror hardt som stål at de har en gudegitt rett til å forvalte dette landet. De bestemmer seg for å kjempe.

– Denne ranchen har vært i familien i fem generasjoner. Vi var her da ingen andre ville gjøre noe med området. Nå har vi laget noe verdifullt av det, og da vil de ta det fra oss. Faren min sa nei. Da sa de at de ville ta det uansett. «Ikke faen» svarte faren min, husker Ammon.

Bundyene skaffer hjelp fra hele landet. Blant de oppmøtte er den nå notoriske militsgruppen Oath Keepers, som senere deltok i stormingen av kongressen.

Mange har kjørt hundrevis av kilometer, fra delstater som New Hampshire, Montana og Arizona. Ingen hadde sett så mange militsmedlemmer samlet på et sted på mange tiår.

Og heldigvis for Bundyene er de føderale agentene i kraftig mindretall den dagen i april 2014.

Den lokale sheriffen prøver seg på forhandlinger. Cliven benytter anledningen til å komme med et ultimatum.

Han krever at de føderale agentene skal legge fra seg våpnene i ørkenen og dra.

Så braker det løs.

Tanten til Ammon blir lagt i bakken.

Ammon blir skutt med elektrosjokkpistol to ganger. Militsmedlemmene står klare til å skyte. Spenningen stiger.

Til slutt trekker de føderale agentene seg tilbake, i frykt for at det hele skal ende med et blodbad.

Det første slaget er vunnet, men kampen har bare så vidt begynt.

Uhellet i Malheur

Et par år senere er Ammon og myndighetene i klinsj igjen. Denne gangen i «Malheur National Wildlife Refuge» i Oregon.

Det er januar 2016. Glohet sand har blitt til frossent myrlandskap. Nå er Ammon lederen.

Ammon har fått høre om Hammond-familien, som de siste 20 årene har utkjempet en liknende kamp som dem i Malheur. Også de er ranchere, med dype røtter i området. Også de har problemer med myndighetene.

Far Dwight og sønn Steven Hammond har begge blitt dømt flere ganger for å ha satt fyr på deler av nasjonalparken, der det bor flere sjeldne fuglearter.

Hammond-familien hevder det var kontrollerte branner for å drepe ugress, men endte med å sone lange fengselsstraffer.

For Ammon er dette en urett. Han leder en okkupasjon av nasjonalparken, nok en gang med hjelp fra flere militsgrupper. I en Youtube-video forklarer han okkupasjonen på denne måten:

– Herren var ikke fornøyd med det som skjedde med Hammond-familien. Hvis vi tillater at Hammondene fortsetter å straffes, så vil vi bli ansvarliggjort.

Okkupasjonen får nasjonal oppmerksomhet. Ammon holder flere pressekonferanser fra hovedkontoret til parken i Burns, Oregon.

Det varer i fire uker, frem til en omfattende politistyrke rykker ut. Ammon blir arrestert. En av følgerne hans, LaVoy Finicum, blir skutt og drept mens han flykter.

Tragedien til tross, gruppen oppnår noen år senere det de ville. I 2018 benåder president Donald Trump Hammond-familien.

Og Ammons hær, den begynner å vokse.

«Militsenes uber»

Etter Malheur sitter Ammon i fengsel en stund, før han til slutt blir frikjent i oktober 2016.

Det er nå han for alvor begynner å bygge en politisk profil. Han tar mer avstand fra andre høyreradikale grupper.

Under koronapandemien arrangerer han flere protester mot myndighetene i Idaho. Blant annet er han med på å storme delstatskongressen i Boise.

– Myndighetene vil tvinge deg til å ta vaksiner, å putte noe i kroppen din sånn at du kan bli fri. Fri til å reise, fri til å dra på jobb, fri til å forlate hjemme ditt. Jeg er fullstendig imot dette, sier Bundy i en video på Facebook-siden sin.

Mest av alt dreier det seg om at regjeringen ikke skal begrense borgernes frihet.

– De vil kontrollere deg. Den ene tingen du ikke kan gjøre med dem er å si «nei». Det var det faren min fant ut av. Han sa «nei, dere får ikke ta ranchen min», og de kom imot ham med nesten hele den føderale regjeringens styrke, forteller Bundy til NRK.

Og dette budskapet treffer her ute på landet i det vestlige USA. Nå skjønner Ammon at følgerskaren kan bli til noe mer.

Vi har kommet frem til 2020 og han grunnlegger nå People's Rights Network.

Og nettverket, det vokser raskt – med 53 prosent bare i 2021 ifølge en rapport fra Institute for Research and Education on Human Rights (IREHR).

I tillegg opprettes det løse allianser med andre militser som Oath Keepers og Proud Boys.

Men der People's Rights virkelig skiller seg ut, er den desentraliserte, løse strukturen. Noen kaller dem for «militsenes Uber».

– Det må de bare gjøre, smiler Bundy.

Han har en klar ambisjon.

– Målet vårt er å komme til det punktet hvor ti personer rykker ut til en situasjon innen 10 minutter, 100 personer innen 100 minutter, og 10.000 personer innen 10.000 minutter. Vi er nesten der nå, forklarer han.

Forbereder seg på globalt folkemord

Flere eksperter frykter at Bundy og People's Rights Network er en trussel mot demokratiet.

– Gang på gang har de vist en evne til å mobilisere store mengder med bevæpnede høyreekstreme aktivister for å true, trakassere og skremme embetsfolk, sier Devin Burghart, leder i IREHR til The Guardian.

Nettavisen Politico har gått så langt å si at en borgerkrig nå utspiller seg i Idaho. Det nekter hovedpersonen selv for.

– Forbereder du deg på en borgerkrig?

– Nei, jeg vil bare at folk skal kunne forsvare seg. Vi har en rett til å forsvare oss selv, selv mot regjeringen, sier Bundy til NRK.

Bundy er forberedt på et enda verre hendelsesforløp.

– Jeg føler at med den situasjonen vi har i dag, med regjeringer verden rundt som har blitt ekstremt fiendtlige til sine egne folk, så må folk våkne opp, sier han.

– For å være helt ærlige med deg så forbereder vi oss på et nytt folkemord. Denne gangen så tror jeg det blir et globalt folkemord. Jeg håper det ikke skjer. Jeg tror vi kan forhindre det, utdyper han.

«Keep Idaho Idaho»

Selv om Ammon Bundy har liten tiltro til myndighetene i USA, har han tro på den demokratiske prosessen.

De syv siste årene har han hatt en utgave av den amerikanske grunnloven i skjortelomma. Den skal minne ham på hva regjeringen skal gjøre: Tjene folket uten å misbruke makten.

8. november stiller han til guvernørvalget i Idaho, med slagordet «La Idaho være Idaho» («Keep Idaho Idaho»).

Han stiller som uavhengig kandidat, og meningsmålingene gir ham en null prosent sjanse til å vinne.

Så hvorfor gidder han?

– Jeg er så lei av alt det politiske søppelet, sier han i en video lagt ut på kampanjenettsiden hans.

– Jeg er lei av at rettighetene våre blir tatt vekk. Jeg er lei av korrupsjonen som løper løpsk i delstatsregjeringen, fortsetter Bundy.

Han har troen på seier i november, men mest sannsynlig blir det den sittende republikanske guvernøren som kommer seirende ut. Samtidig vokser oppmerksomheten rundt Bundy enda mer.

– Evighetsmaskin med sinne

Robert Evans er krigskorrespondent og lager den populære podkasten It Could Happen Here («Det kan skje her»). I podkasten utforsker Evans muligheten for en ny amerikansk borgerkrig, blant annet ved å ta et dypdykk i radikaliserte militsgrupper.

Evans er nesten litt imponert over det Ammon Bundy har klart å oppnå:

– Jeg tenker at han er veldig god på det han driver med. Det vil si: Å havne i konfrontasjoner med den amerikanske regjeringen som han kun kan vinne. Han er smart, og han har lyktes veldig godt med å presse regjeringen til å endre kurs, sier han til NRK.

Samtidig er krigskorrespondenten bekymret.

– Dette handler om fundamentalt irrasjonelle ting. Vi snakker jo ikke om noen urett som blir begått mot Ammon. Vi snakker om Ammon som skaper en urett fra løse luften, så han kan få folk til å bli sinna, bevæpna og klare til å kjempe. Så ja, jeg er bekymret for Ammon Bundy.

– Tror du Bundy blir en krigsherre i en fremtidig borgerkrig?

– Nja, det er jo aldri så enkelt som at «høyresiden kommer til å gjøre dette», eller at «det bryter ned langs denne linjen», svarer Evans.

Han mener det er svært mange grupper som kan være farlige for det amerikanske demokratiet.

– Du har individer, noen av dem som ble radikalisert under kriger i utlandet, andre som ble radikalisert på internett. De fleste av dem har tilgang til våpen. Noen av dem vil ta kontroll over mindre områder for seg selv, andre vil samarbeide med regjeringen for å utøve vold mot fiendene sine, sier Evans, og konkluderer:

– Alle disse trendene påvirker hverandre. Det er som en evighetsmaskin med sinne.