Hopp til innhold

Venter opprustning av atomvåpen for første gang på 35 år: – Veldig skremmende

Det er 77 år siden angrepene mot Hiroshima og Nagasaki. For første gang på en generasjon venter forskere nå at det vil bli flere av våpnene som ble brukt da.

Sumiteru Taniguchi

Sumiteru Taniguchi overlevde atombombingen av Nagasaki i Japan i 1945. Taniguchi viser her frem i 2015 skadene han levde med i over 70 år som følge av eksplosjonen.

Sumiteru Taniguchis rygg

I tillegg til å ha omfattende brannskader, råtnet deler av Taniguchis ribbein vekk. De som var igjen presset inn mot lungene, noe som gjorde det vanskelig for ham å puste hele resten av livet.

Atomic bomb victim Taniguchi shows his wounds caused by A-bomb in Nagasaki, Japan

Taniguchi ledet i mange år Rådet for de overlevende etter atombombingen av Nagasaki.

Sumiteru Taniguchi ansikt

Taniguchi var 16 år og jobbet som postbud i Nagasaki da amerikanske styrker slapp en «Fat Man»-atombombe over byen. Mellom 40 og 80.000 mennesker mistet livet i angrepet.

Sumiteru Taniguchi klær

Sumiteru Taniguchi gikk bort i 2017, 88 år gammel.

– Snart kommer vi til det punktet hvor vi for første gang siden den kalde krigen ser en økning i antall atomvåpen. Det er virkelig et farlig lende, sier Matt Korda.

Han har vært med på å skrive en fersk rapport fra fredsforskningsinstituttet Sipri, i Stockholm. Der advarer de om at verden kommer til å ruste opp atomvåpenarsenalene, for første gang på 35 år.

I 1986 hadde vi 70.000 atomvåpen. I dag rundt 12.705. Men nå er altså den nedrustningen i ferd med å snu.

– Veldig skremmende

Tuva Widskjold, leder for ICAN Norge

Tuva Krogh Widskjold er leder for ICAN Norge. ICAN vant Nobels fredspris i 2017 for sitt arbeid for å avskaffe atomvåpen.

Tuva Widskjold er leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge. Hun mener rapporten er skremmende lesning.

– Denne rapporten er kjempeviktig. Det er veldig skremmende at det blir flere atomvåpen. Jo flere vi har, jo større er også sjansen for at det kan gå galt. Det kan skje uhell eller misforståelser som gjør at vi får en eksplosjon, advarer Widskjold.

På nettsiden Nukemap kan du se hvor stort et område som ville blitt rammet og hvor mange som ville blitt drept av et atomangrep mot din hjemby.

For eksempel ville ett angrep med en middels stor atombombe tilsvarende effekten av 100 kilotonn dynamitt mot Oslo sentrum drept omtrent 100.000 personer og skadet 188.000.

Nukemap over Oslo

Dette kartet hentet fra Nukemap viser områdene som ville blitt direkte rammet av en middels stor atombombe som sprenger i luften over Oslo. Hele Oslo sentrum ville blitt omgjort til pinneved, brent ned, og utsatt for kraftig stråling.

Foto: Alex Wellerstein / Nuclear secrecy

Usannsynlig med nye nedrustningsavtaler

I flere tiår har landene som har desidert flest atomvåpen, USA og Russland, blitt enige om flere avtaler for å ruste ned arsenalene. I dag har USA 5428 stridshoder, Russland 5977.

Nå er samarbeidet mellom de to landene ved det laveste punktet siden den kalde krigen.

Den siste nedrustningsavtalen løper ut i 2026, og mange frykter at det ikke blir noen flere.

Henrik Stålhane Hiim

Henrik Stålhane Hiim er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) med Kina og Russland som spesialfelt.

Foto: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

– Her har det gått i stå, blant annet fordi amerikanerne vil at en ny runde med våpenkontroll må involvere Kina. Kineserne har så langt uttrykt veldig liten interesse for dette. I tillegg er det vanskelig å se for seg nye initiativer når spenningene mellom Russland og USA er såpass høye, forklarer seniorforsker ved NUPI, Henrik Stålhane Hiim.

Flaks

Du har sikkert hørt om Cuba-krisen. Men visste du at i 1968 krasjet et amerikansk fly på Thule Air Base på Grønland med fire atombomber om bord?

Andøya Space Station

En vitenskapelig rakett går til værs fra Andøya rakettskytefelt i 1995.

Foto: Terje Mortensen / NTB

Eller at Russlands tidligere president Boris Jeltsin i 1995 nesten avfyrte atomvåpen da radarsystemer så ut til å vise at en missil ble avfyrt fra Andøya i Norge? «Missilet» var en forskningsrakett som skulle studere nordlys.

Ifølge en artikkel fra den franske forskeren Benoît Pelopidas, kan vi takke ren flaks for at ingen av atomvåpnene våre har eksplodert ved et uhell.

Flere ganger har tekniske feil og høye spenninger ført til at atomvåpen var nære å detoneres.

– Vi har altfor mye tillit til at vi kan kontrollere atomvåpen, skriver Pelopidas.

Mange av stridshodene vi har ligger på lager, men verden besitter fortsatt mer enn 3700 stridshoder som til enhver tid står klare til bruk.

Vladimir Putin har truet med å gjøre akkurat det, skulle Vesten blande seg for mye inn i Ukraina.

Les også: Russiske medier: Bruk av atomvåpen er mulig

Russiske Sarmat-atomrakett skytes opp.
Russiske Sarmat-atomrakett skytes opp.

Kina, Iran og Nord Korea

En annen faktor som får Sipri-forskerne til å frykte opprustning er Kina.

– Kina ruster opp sitt atomvåpenarsenal, ganske betydelig. Vi vet enda ikke hvor mye de kommer til å bygge ut, men vi har sett at de har bygd noe i nærheten av 300 missilsiloer i ørkenen vest i Kina. Vi må regne med at de kommer til å fylle mange av dem med missiler, forklarer Hiim.

China 70 Years Photo Gallery

Kinesiske militærstyrker kjører i tog gjennom Beijing med DF-17 missiler. Dongfeng-17 er ballistiske missiler som kan bevæpnes med kjernefysiske stridshoder.

Foto: Mark Schiefelbein / AP

Samtidig bygger Nord Korea stadig flere stridshoder og missiler, som kan rekke stadig lenger. Rapporten anslår at landet ledet av Kim Jong-un nå besitter 20 stridshoder, og har nok anriket uran for å bygge rundt 50 til.

I tillegg har forhandlingene med Iran kantret. Ifølge amerikansk etterretning er landet i teorien bare noen uker unna å kunne utvikle sine egne atomvåpen. Hvis de vil.

Ikke nødvendigvis nytt

Men opprustning er ikke nødvendigvis en ny utvikling.

– Vi har i mange år sett en kvalitativ opprustning. Det betyr at atomvåpenstatene har investert mye i å lage nye typer atomvåpen. Samtidig har mye av nedrustningen vi har sett, hovedsakelig gått ut på å destruere våpen som allerede er tatt ut av bruk. Nå er vi nesten ferdige med det, og da ser vi også at det blir en kvantitativ opprustning, forklarer koordinator for ICAN Norge Tuva Widskjold.

I 1986 møttes de daværende lederne for USA og Sovjetunionen på Island. Reagan og Gorbatsjov ble enige om å minske mengden atomvåpen.

Gorbachev og Reagan sammen i Reykjavik

Reagan og Gorbatsjov forhandler om nedrustningsavtaler i Reykjavík i 1986.

Foto: Scott Stewart / AP

– En atomkrig kan ikke vinnes, og må aldri utkjempes, sa de to presidentene.

Det førte til at rundt 80 prosent av atomvåpen ble demontert. Fra en topp på rundt 70.000 er vi nå nede på 12.705.

Samtidig moderniserte landene våpnene sine, blant annet ved å lage missiler som kan bære mange stridshoder samtidig.

Den totale destruktive evnen til USA fortsatte for eksempel å øke frem til midten av 2000-tallet. I 2010 var den ganske lik det den var i 1986.

Amerikansk missilsilo

En amerikansk Minuteman-3 missil står klar i en oppskytningsrampe ved Minot Air force Base i North Dakota i USA i juni 2014.

Foto: Charlie Riedel / AP

Hva kan Norge gjøre?

Norge har ikke atomvåpen. Allerede i 1957 slo Einar Gerhardsen fast at det ikke ville blitt aktuelt med å ha utenlandske våpen på norsk jord heller.

Mange mener at atomvåpen burde avskaffes. Hvordan man kommer seg dit, er det mye debatt om.

Norge har lenge uttrykt seg positive til våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredningsarbeid. Vi er blant annet medlem av Ikkespredningsavtalen fra 1970.

Forbudstraktaten

I 2017 slo 86 verdens land fast at i tillegg til gradvis nedrustning, måtte man forby atomvåpen.

Kartet viser de 86 landene som har signert TPNW (grønne) og de ni landene med atomvåpen (røde).

Resultatet var FNs atomvåpenforbud, kjent som TPNW.

Alle stortingspartier utenom Høyre, Arbeiderpartiet og Frp vil signere avtalen. Det vil også 78 prosent av Norges befolkning. Senest 3. juni vedtok LO at de også støtter forbudet.

Statssekretær Eivind Vad Petersson.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap). Norge skal delta som observatører på TPNWs første statspartsmøte i Wien fra 21. til 23. juni.

Foto: Sturlason

Regjeringen vil ikke signere avtalen.

Vi holder fast ved at atomvåpenforbudet er uforenlig med NATO-medlemskapet. Det er for eksempel fordi traktatteksten langt på vei er uforenlig med et sikkerhetssamarbeid med atomvåpenland som USA, Storbritannia og Frankrike, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson, i en e-post til NRK.

Det mener Tuva Widskjold er feil:

– Det er ikke sant. Det er å gjemme seg bak Nato, og ikke ta ansvar for egne handlinger. Det er ingen juridiske forpliktelser i Nato som sier at man ikke kan slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Dette handler om politisk mot og vilje.

SISTE NYTT

Siste nytt