Venter opprustning av atomvåpen for første gang på 35 år: – Veldig skremmende

– Snart kommer vi til det punktet hvor vi for første gang siden den kalde krigen ser en økning i antall atomvåpen. Det er virkelig et farlig lende, sier Matt Korda.

Han har vært med på å skrive en fersk rapport fra fredsforskningsinstituttet Sipri, i Stockholm. Der advarer de om at verden kommer til å ruste opp atomvåpenarsenalene, for første gang på 35 år.

I 1986 hadde vi 70.000 atomvåpen. I dag rundt 12.705. Men nå er altså den nedrustningen i ferd med å snu.

– Veldig skremmende

Tuva Widskjold er leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge. Hun mener rapporten er skremmende lesning.

– Denne rapporten er kjempeviktig. Det er veldig skremmende at det blir flere atomvåpen. Jo flere vi har, jo større er også sjansen for at det kan gå galt. Det kan skje uhell eller misforståelser som gjør at vi får en eksplosjon, advarer Widskjold.

På nettsiden Nukemap kan du se hvor stort et område som ville blitt rammet og hvor mange som ville blitt drept av et atomangrep mot din hjemby.

For eksempel ville ett angrep med en middels stor atombombe tilsvarende effekten av 100 kilotonn dynamitt mot Oslo sentrum drept omtrent 100.000 personer og skadet 188.000.

Usannsynlig med nye nedrustningsavtaler

I flere tiår har landene som har desidert flest atomvåpen, USA og Russland, blitt enige om flere avtaler for å ruste ned arsenalene. I dag har USA 5428 stridshoder, Russland 5977.

Nå er samarbeidet mellom de to landene ved det laveste punktet siden den kalde krigen.

Den siste nedrustningsavtalen løper ut i 2026, og mange frykter at det ikke blir noen flere.

– Her har det gått i stå, blant annet fordi amerikanerne vil at en ny runde med våpenkontroll må involvere Kina. Kineserne har så langt uttrykt veldig liten interesse for dette. I tillegg er det vanskelig å se for seg nye initiativer når spenningene mellom Russland og USA er såpass høye, forklarer seniorforsker ved NUPI, Henrik Stålhane Hiim.

Flaks

Du har sikkert hørt om Cuba-krisen. Men visste du at i 1968 krasjet et amerikansk fly på Thule Air Base på Grønland med fire atombomber om bord?

Eller at Russlands tidligere president Boris Jeltsin i 1995 nesten avfyrte atomvåpen da radarsystemer så ut til å vise at en missil ble avfyrt fra Andøya i Norge? «Missilet» var en forskningsrakett som skulle studere nordlys.

Ifølge en artikkel fra den franske forskeren Benoît Pelopidas, kan vi takke ren flaks for at ingen av atomvåpnene våre har eksplodert ved et uhell.

Flere ganger har tekniske feil og høye spenninger ført til at atomvåpen var nære å detoneres.

– Vi har altfor mye tillit til at vi kan kontrollere atomvåpen, skriver Pelopidas.

Mange av stridshodene vi har ligger på lager, men verden besitter fortsatt mer enn 3700 stridshoder som til enhver tid står klare til bruk.

Vladimir Putin har truet med å gjøre akkurat det, skulle Vesten blande seg for mye inn i Ukraina.

Kina, Iran og Nord Korea

En annen faktor som får Sipri-forskerne til å frykte opprustning er Kina.

– Kina ruster opp sitt atomvåpenarsenal, ganske betydelig. Vi vet enda ikke hvor mye de kommer til å bygge ut, men vi har sett at de har bygd noe i nærheten av 300 missilsiloer i ørkenen vest i Kina. Vi må regne med at de kommer til å fylle mange av dem med missiler, forklarer Hiim.

Samtidig bygger Nord Korea stadig flere stridshoder og missiler, som kan rekke stadig lenger. Rapporten anslår at landet ledet av Kim Jong-un nå besitter 20 stridshoder, og har nok anriket uran for å bygge rundt 50 til.

I tillegg har forhandlingene med Iran kantret. Ifølge amerikansk etterretning er landet i teorien bare noen uker unna å kunne utvikle sine egne atomvåpen. Hvis de vil.

Ikke nødvendigvis nytt

Men opprustning er ikke nødvendigvis en ny utvikling.

– Vi har i mange år sett en kvalitativ opprustning. Det betyr at atomvåpenstatene har investert mye i å lage nye typer atomvåpen. Samtidig har mye av nedrustningen vi har sett, hovedsakelig gått ut på å destruere våpen som allerede er tatt ut av bruk. Nå er vi nesten ferdige med det, og da ser vi også at det blir en kvantitativ opprustning, forklarer koordinator for ICAN Norge Tuva Widskjold.

I 1986 møttes de daværende lederne for USA og Sovjetunionen på Island. Reagan og Gorbatsjov ble enige om å minske mengden atomvåpen.

– En atomkrig kan ikke vinnes, og må aldri utkjempes, sa de to presidentene.

Det førte til at rundt 80 prosent av atomvåpen ble demontert. Fra en topp på rundt 70.000 er vi nå nede på 12.705.

Samtidig moderniserte landene våpnene sine, blant annet ved å lage missiler som kan bære mange stridshoder samtidig.

Den totale destruktive evnen til USA fortsatte for eksempel å øke frem til midten av 2000-tallet. I 2010 var den ganske lik det den var i 1986.

Hva kan Norge gjøre?

Norge har ikke atomvåpen. Allerede i 1957 slo Einar Gerhardsen fast at det ikke ville blitt aktuelt med å ha utenlandske våpen på norsk jord heller.

Mange mener at atomvåpen burde avskaffes. Hvordan man kommer seg dit, er det mye debatt om.

Norge har lenge uttrykt seg positive til våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredningsarbeid. Vi er blant annet medlem av Ikkespredningsavtalen fra 1970.

Forbudstraktaten

I 2017 slo 86 verdens land fast at i tillegg til gradvis nedrustning, måtte man forby atomvåpen.

Resultatet var FNs atomvåpenforbud, kjent som TPNW.

Alle stortingspartier utenom Høyre, Arbeiderpartiet og Frp vil signere avtalen. Det vil også 78 prosent av Norges befolkning. Senest 3. juni vedtok LO at de også støtter forbudet.

Regjeringen vil ikke signere avtalen.

– Vi holder fast ved at atomvåpenforbudet er uforenlig med NATO-medlemskapet. Det er for eksempel fordi traktatteksten langt på vei er uforenlig med et sikkerhetssamarbeid med atomvåpenland som USA, Storbritannia og Frankrike, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson, i en e-post til NRK.

Det mener Tuva Widskjold er feil:

– Det er ikke sant. Det er å gjemme seg bak Nato, og ikke ta ansvar for egne handlinger. Det er ingen juridiske forpliktelser i Nato som sier at man ikke kan slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Dette handler om politisk mot og vilje.