Hvorfor bruker Norge så mye strøm?

I snitt bruker vi 24.300 kilowattimer i året per innbygger, eller totalt 132 terawattimer, ifølge SSB.

Totalt er det omtrent nok til å kjøre en elbil 16 millioner ganger rundt jorda.

Her er tre grunner til at Norge ble tatt av strømmen.

Slottet over fossen

Den første delen av forklaringen på Norges strømforbruk, er den rikelig tilgjengelige vannkraften.

92 prosent av all produksjonen av strøm i 2020 kom fra vannkraftverk. Landet rundt er det 1739 av disse enorme anleggene.

Et av de aller første – og det største på elv – ligger i Indre Østfold.

På veien bidrar vannet mer enn hundre ganger med å lage strøm. Glommavassdraget står i dag alene for 10 prosent av landets strømproduksjon.

Vamma kraftverk ruver over elva som en borg. En borg som forsyner 200.000 personer med strøm.

Wethelund legger ikke skjul på begeistringen for arbeidsplassen:

– Dette er det virkelige grunnlaget for velstanden vår, og et av landets «slott».

Bare vulkanøya Island har grønnere strøm enn Norge.

Vannkraftprodusentene vil gjerne at det skal bygges ut enda mer:

– Vi er særdeles heldige med naturressursene våre i Norge. Men det er mye vi kan gjøre for å utnytte dem enda litt bedre, sier Kristin Lian, administrerende direktør i Hafslund Eco. Bedriften er Norges nest største kraftprodusent og eier av Vamma kraftverk.

– Vi trenger en større utbyggingstakt av fornybar energi. Økt vannkraftproduksjon bidrar til lavere strømpriser og er nødvendig for å bygge nye, grønne industrier og elektrifisere fossilt forbruk, sier Lian.

Ifølge en rapport fra NVE er det et teknisk og økonomisk potensial for å bygge ut rundt 73 TWh med ny vannkraft i Norge. 50 av disse ligger i vernet område.

Smeltedigelen

Mer enn noe annet går strømmen vår til industri.

Vi bruker jo i utgangspunktet fire ganger mer enn det europeiske snittet. 41,7 prosent av dette uvanlig høye forbruket går til smelteverk, gjødselfabrikker og liknende.

Smelteverket Eramet bruker rundt 500 GWh i året.

Med de andre smelteverkene deres i Sauda og Kvinesdal står bedriften alene for 1,5 prosent av Norges totale strømforbruk.

I de to ovnene i Porsgrunn produserer Eramet hvert år mer enn 170.000 tonn mangan. Mangan er en uunnværlig bestanddel av stålproduksjon, og Eramet eksporterer hele verden rundt.

– Så lenge vi bygger, så trenger vi stål, og da trenger man mangan. Det brukes i broer og bygg og vindmøller. Så stål er viktig, understreker Roger Westgård, som er administrerende direktør i Eramet Norge.

Han forteller om flere grunner til at denne typen kraftkrevende industri hører hjemme i Norge.

– Vi har et fortrinn ved å ha billig fornybar energi som har gjort at vi har smelteverkene i Norge. En annen ting er plasseringen langs kysten, som gjør det langt mer kostnadseffektivt å frakte inn og ut. Og så har vi de siste hundre årene utviklet veldig kompetente fagmiljøer.

– Spørsmålet er om vi skal lage metallet i Norge eller et annet sted. Og her lager vi det med det minste klima- og miljøavtrykket, sier Westgård.

De tusen hjem

Den største forbruksposten i hjemmene våre, er soleklart oppvarming.

Sammenligner vi med et annet europeisk land som Frankrike, kan vi se at nordmenn bruker en omtrent dobbelt så stor andel av strømmen på oppvarming.

I tillegg bruker vi strøm til oppvarming heller enn gass, som er vanlig mange andre steder.

En siste viktig oppvarmingsårsak er at norske hjem i gjennomsnitt er 25 prosent større enn europeiske hjem, mens det bor 13 prosent færre mennesker i hver husholdning.

Men nå som vi går en kaldere tid i møte, har vanene våre endret seg?

– Jeg har det litt kaldere i leiligheten enn jeg egentlig har lyst til. Så har jeg begynt å dra på treningssenter for å dusje. Jeg så frem til å kunne bli ordentlig varm i saunaen, men så var den selvfølgelig stengt på grunn av de høye strømprisene, forteller Cornelia Andreassen (25).

Hun har, som mange andre, tatt til badstuen på Salt i Oslo sentrum. Og hun er ikke den eneste som har lagt om vanene.