Stått opp fra de hjernedøde: Natos nye kurs er satt

«Nato-alliansen er hjernedød», sa Frankrikes president Emmanuel Macron i november i 2019. Etter den katastrofale tilbaketrekkingen fra Afghanistan, delte mange oppfatningen om at alliansen var ferdig.

Nå har den i så fall gjenoppstått. Det har vært historisk sus over toppmøtet i Madrid, lød de vestlige lederne unisont:

– Dette er den største overhalingen av vårt kollektive forsvar siden den kalde krigens slutt, sa generalsekretær Jens Stoltenberg da han ankom toppmøtet onsdag formiddag.

– Det er en utrolig dag for Nato, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson noen timer senere.

– Det er en historisk dag for Nato, Norden og Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Russland, en direkte trussel

Man kan nevne mange av møtets oppnåelser: en mangedobling av beredskapsstyrkene, stor støtte til Ukraina, og selvfølgelig, to nye medlemmer i Sverige og Finland.

Og er det en ting som er klart, er det hvor Nato retter oppmerksomheten.

«Russland er den mest betydelige og direkte trusselen mot de alliertes sikkerhet», står det svart på hvitt i Natos nye strategiske konsept.

Og trusselen anses som svært reell:

«Vi kan ikke avskrive muligheten for et angrep mot de alliertes suverenitet og territorielle integritet»

Kina, den trøblete konkurrenten

En annen nyhet i konseptet er at Kina betegnes som en konkurrent.

«Folkerepublikken Kinas uttalte ambisjoner og bruk av tvangsmidler utfordrer våre interesser, verdier, og vår sikkerhet». Slik lyder den første setningen om Kina i Madrid-konseptet.

Særlig bekymring er det knyttet til Kinas stadig tettere partnerskap med Russland, og de to landenes «forsøk på å undergrave den regelbaserte verdensordenen».

I det forrige konseptet fra 2010 ble ikke Kina nevnt med et ord. Mye har skjedd siden da.

Stadig flere bevis for omskoleringsleire i Xinjiang har kommet frem. Hongkong har måttet bøye seg for den nye sikkerhetsloven. Truslene om «gjenforening» med Taiwan har kommet hyppigere.

Handelskrig og strategisk konkurranse har satt landet på kollisjonskurs med USA.

Kina avskrives derimot ikke helt enda, og Nato forblir «åpne for konstruktivt samarbeid».

Fra Lisboa til Madrid, og fra Kabul til Kyiv

Natos strategiske konsept er veikartet de allierte retter seg mot for å definere sikkerhetspolitikken sin. Omtrent hvert tiende år samles de for å bli enige. Hvilke trusler står vi overfor, og hvordan skal vi håndtere dem? spør de seg.

Vi spoler tiden tilbake til 2010, da Nato hadde helt andre problemer. Nato var blitt en forsvarsallianse møtt med diffuse trusler fra obskure terrorgrupper og abstrakte klimaendringer. Hvor skulle man rette oppmerksomheten?

Det var i denne konteksten det forrige konseptet ble vedtatt i Lisboa i Portugal. Den russiske presidenten Dimitrij Medvedev var invitert.

Han så ut til å kose seg med USAs president Obama og Frankrikes president Sarkozy, med god grunn. I konseptet ble det uttrykt håp om et «ekte strategisk partnerskap mellom Nato og Russland.»

Samtidig sto det i 2010-dokumentet at «trusselen om et konvensjonelt angrep mot Nato territoriet er lav».

Den nordiske enheten

Noe av det viktigste som skjedde i Madrid var at det endelig ble nådd en enighet mellom Tyrkia, Sverige og Finland.

Sverige legger bak seg over 200 år med nøytralitet, Finland 75. Med det er alle de nordiske landene samlet i én og samme forsvarsallianse. Det er i denne regionen grensen til Russland ligger, og regionen blir sentral i de kommende årene.

USAs president Joe Biden sier Nato er styrket.

– Putin ville se en finlandisering av Nato. I stedet fikk han en natofisering av Finland, sa Biden da han talte på Nato-toppmøtets siste dag torsdag ettermiddag.

«Finlandisering» betyr at en mektig stat har stor innflytelse over politikken som føres i en mindre nabostat.

Nato vil nå avholde flere store militærøvelser i Norden. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har sagt at de vil utvikle Cold Response-øvelsen, til en Nordic Response-øvelse.

Cold Response ble avholdt i Norge i mars i år, og samlet 30.000 Nato-soldater i en av alliansens største øvelser noen gang.

Døren forblir åpen

Og det er ikke bare Sverige og Finland som kan smette inn i Nato. Døren forblir åpen, slår alliansen fast.

Både Ukraina, Georgia og Bosnia og Hercegovina ønsker å bli medlemmer. Nato er positivt innstilt til det, og vil styrke partnerskapet med disse landene.

«Sikkerheten til landene som vil bli medlemmer av alliansen er sammenvevd med vår egen», skrives det. «Vi vil styrke den politiske dialogen og samarbeidet med de som vil bli en del av alliansen», heter det videre.

I tillegg styrkes samarbeidet med asiatiske partnerland. Ledere fra Japan og Sør-Korea deltok for første gang på et Nato-toppmøte.