Hopp til innhold

Stått opp fra de hjernedøde: Natos nye kurs er satt

Under toppmøtet i Madrid har Nato og Vesten satt sin nye kurs: en motstandskraft mot Russland, Kina, og autoritære krefter.

«Nato-alliansen er hjernedød», sa Frankrikes president Emmanuel Macron i november i 2019. Etter den katastrofale tilbaketrekkingen fra Afghanistan, delte mange oppfatningen om at alliansen var ferdig.

Nå har den i så fall gjenoppstått. Det har vært historisk sus over toppmøtet i Madrid, lød de vestlige lederne unisont:

– Dette er den største overhalingen av vårt kollektive forsvar siden den kalde krigens slutt, sa generalsekretær Jens Stoltenberg da han ankom toppmøtet onsdag formiddag.

– Det er en utrolig dag for Nato, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson noen timer senere.

– Det er en historisk dag for Nato, Norden og Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Russian President Putin meets with journalists following Caspian Summit in Ashgabat

Russlands president Vladimir Putin uttaler seg til pressen om Nato under et besøk i Asjkhabad i Turkmenistan, onsdag 29. juni.

Foto: SPUTNIK / Reuters

Russland, en direkte trussel

Man kan nevne mange av møtets oppnåelser: en mangedobling av beredskapsstyrkene, stor støtte til Ukraina, og selvfølgelig, to nye medlemmer i Sverige og Finland.

Og er det en ting som er klart, er det hvor Nato retter oppmerksomheten.

«Russland er den mest betydelige og direkte trusselen mot de alliertes sikkerhet», står det svart på hvitt i Natos nye strategiske konsept.

Og trusselen anses som svært reell:

«Vi kan ikke avskrive muligheten for et angrep mot de alliertes suverenitet og territorielle integritet»

Les også: Nato-toppmøte: Biden advarer Putin

SKILLELINJE: Kartet viser Natos 30 medlemsland i blått, kommende medlemsland i turkis, land som vil bli medlem i grønt, land Nato har utpekt som hovedutfordringer og konkurrenter i rødt, og andre land som forårsaker bekymringer i gult.

Kina, den trøblete konkurrenten

En annen nyhet i konseptet er at Kina betegnes som en konkurrent.

«Folkerepublikken Kinas uttalte ambisjoner og bruk av tvangsmidler utfordrer våre interesser, verdier, og vår sikkerhet». Slik lyder den første setningen om Kina i Madrid-konseptet.

Kinas nye hangarskip, Fujian, sjøsettes i Shanghai.

AMBISIØSE: Kinas tredje og nyeste hangarskip, Fujian, sjøsettes i Shanghai 17. juni. Kina har planer om å bygge en marine i verdensklasse, og trenger dermed mange av disse hangarskipene.

Foto: Li Gang / AP

Særlig bekymring er det knyttet til Kinas stadig tettere partnerskap med Russland, og de to landenes «forsøk på å undergrave den regelbaserte verdensordenen».

I det forrige konseptet fra 2010 ble ikke Kina nevnt med et ord. Mye har skjedd siden da.

Putin og Xi tar hverandre i hånden på Brics-møtet i Brasilia i 2019.

Russlands president Putin og Kinas president Xi tar hverandre i hånden på Brics-møtet i Brasília i 2019.

Foto: Ramil Sitdikov / AP

Stadig flere bevis for omskoleringsleire i Xinjiang har kommet frem. Hongkong har måttet bøye seg for den nye sikkerhetsloven. Truslene om «gjenforening» med Taiwan har kommet hyppigere.

Handelskrig og strategisk konkurranse har satt landet på kollisjonskurs med USA.

Kina avskrives derimot ikke helt enda, og Nato forblir «åpne for konstruktivt samarbeid».

Medvedev, Obama og Sarkozy i Liboa i 2010.

GOD TONE: Russlands president Dimitrij Medvedev prater med Obama og Sarkozy i 2010. Medvedev steppet inn for Putin mens sistnevnte ventet ut begrensingen for mandater mellom 2008 og 2012.

Foto: POOL / Reuters

Fra Lisboa til Madrid, og fra Kabul til Kyiv

Natos strategiske konsept er veikartet de allierte retter seg mot for å definere sikkerhetspolitikken sin. Omtrent hvert tiende år samles de for å bli enige. Hvilke trusler står vi overfor, og hvordan skal vi håndtere dem? spør de seg.

Vi spoler tiden tilbake til 2010, da Nato hadde helt andre problemer. Nato var blitt en forsvarsallianse møtt med diffuse trusler fra obskure terrorgrupper og abstrakte klimaendringer. Hvor skulle man rette oppmerksomheten?

Barack Obama og Afghanistans president Hamid Karzai i Lisboa i 2010.

AFGHANISTAN: Kampen mot terror og krigen i Afghanistan var sentrale deler av Natos strategi i 2010. Her sitter Afghanistans president Karzai i samtaler med Barack Obama under toppmøtet i Lisboa.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP

Det var i denne konteksten det forrige konseptet ble vedtatt i Lisboa i Portugal. Den russiske presidenten Dimitrij Medvedev var invitert.

Han så ut til å kose seg med USAs president Obama og Frankrikes president Sarkozy, med god grunn. I konseptet ble det uttrykt håp om et «ekte strategisk partnerskap mellom Nato og Russland.»

Samtidig sto det i 2010-dokumentet at «trusselen om et konvensjonelt angrep mot Nato territoriet er lav».

Demonstranter ligger på bakken dekket i rødmaling med et banner der det står "Nato Game Over"

GAME OVER: Demonstranter ligger på bakken utenfor toppmøtet i Lisboa i 2010, dekket i rødmaling med et banner der det står «Nato Game Over».

Foto: Francisco Seco / AP

Den nordiske enheten

Noe av det viktigste som skjedde i Madrid var at det endelig ble nådd en enighet mellom Tyrkia, Sverige og Finland.

Svenske, finske og tyrkiske diplomater møtes i Madrid.

Svenske, finske og tyrkiske diplomater møtes i Madrid på tirsdag, rett før de nådde en enighet.

Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters

Sverige legger bak seg over 200 år med nøytralitet, Finland 75. Med det er alle de nordiske landene samlet i én og samme forsvarsallianse. Det er i denne regionen grensen til Russland ligger, og regionen blir sentral i de kommende årene.

Les også: Meiner Nato og Stoltenberg ofrar kurdarane for å få Sverige og Finland inn i Nato

Andam Aziz, talsperson i Kurdisk demokratisk samfunnssenter.
Andam Aziz, talsperson i Kurdisk demokratisk samfunnssenter.

USAs president Joe Biden sier Nato er styrket.

– Putin ville se en finlandisering av Nato. I stedet fikk han en natofisering av Finland, sa Biden da han talte på Nato-toppmøtets siste dag torsdag ettermiddag.

«Finlandisering» betyr at en mektig stat har stor innflytelse over politikken som føres i en mindre nabostat.

Les også: Putin til Nato: Vi hadde et godt forhold

Putin i Turkmenistan 29.06.2022
Putin i Turkmenistan 29.06.2022

Nato vil nå avholde flere store militærøvelser i Norden. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har sagt at de vil utvikle Cold Response-øvelsen, til en Nordic Response-øvelse.

Cold Response ble avholdt i Norge i mars i år, og samlet 30.000 Nato-soldater i en av alliansens største øvelser noen gang.

Jens Stoltenberg besøker Bardufoss under Cold Response 2022.

Jens Stoltenberg besøker Bardufoss under Cold Response 2022.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Døren forblir åpen

Og det er ikke bare Sverige og Finland som kan smette inn i Nato. Døren forblir åpen, slår alliansen fast.

Både Ukraina, Georgia og Bosnia og Hercegovina ønsker å bli medlemmer. Nato er positivt innstilt til det, og vil styrke partnerskapet med disse landene.

«Sikkerheten til landene som vil bli medlemmer av alliansen er sammenvevd med vår egen», skrives det. «Vi vil styrke den politiske dialogen og samarbeidet med de som vil bli en del av alliansen», heter det videre.

I tillegg styrkes samarbeidet med asiatiske partnerland. Ledere fra Japan og Sør-Korea deltok for første gang på et Nato-toppmøte.

Støre og Macron prater foran Peter Paul Rubens sene mesterverk, Diana og nymfene overrasket av satyrer.

I noen timer tok Nato-lederne seg tid til å spasere rundt på Museo del Prado for å betrakte gamle mesterverk. Macron og Støre stanset foran Peter Paul Rubens Diana og Nymfene Overrasket av Satyrer (1640).

Foto: Bertrand Guay / AP