Et overveldende flertall av de smittede befinner seg i Kina. Det offisielle tallet øker betydelig for hver dag, men det gjenspeiler neppe realiteten.
– Vi anslår at omtrent 50.000 nye blir smittet i Kina hver dag. Dette er mye høyere enn det myndighetene rapporterer, forteller professor Neil Ferguson ved Imperial College London.
Han regnes som verdens ledende ekspert på analyse av smittespredning. Ferguson legger til at antall urapporterte tilfeller øker hver eneste dag.
– Jeg støtter analysen til Ferguson, sier smitteekspert og overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland.
– Kineserne holder ikke tall skjult. De får bare testet pasienter som har ordentlige symptomer. Folk som er lite syke, oppsøker ikke helsetjenesten. De blir derfor aldri registrert, legger Aavitsland til.
Bare en tiendedel
Ekspertene blir nå mer og mer overbevist om at basen i den såkalte «smittepyramiden» er meget bred. Det betyr at det bare er en liten andel av de smittede som får alvorlige plager.
- Les mer:
Ferguson tror at omtrent ti prosent av de smittede har så klare symptomer at de blir fanget opp av helsetjenestene. I land utenfor Kina, så er den andelen høyere, men likevel blir bare hver fjerde smittet oppdaget mener Ferguson.
Uten symptomer
Et solid datapunkt for dette, har forskerne fått fra Japan, melder den amerikanske vitenskapsorganisasjonen AAAS. Da 565 japanere ble evakuert fra byen Wuhan i Kina ble alle testet.
Åtte smittede ble funnet, men fire av dem hadde ingen symptomer i det hele tatt. Forskerne bak studien mener kineserne burde teste et utvalg av folk som ikke ser ut til å være syke. På den måten kan det kanskje settes tall på den «skjulte» smittespredningen.
Stor spredning
En sykdom som gjør mange litt syke, og noen få alvorlig syke, kan lettere nå mange og krysse grenser. Småsyke mennesker tror kanskje det er noe annet, og endrer ikke handlingsmønster. De går på jobb, og de reiser.
– Dette er den mest alvorlige nye smittefaren som har kommet siden influensapandemien i 2009, og kanskje siden Sars-epidemien i 2003, sier Ferguson.
- Les mer:
Han tror intensiteten i epidemien vil nå maksimum i byen Wuhan om en måneds tid, og i resten av Kina i løpet av tre måneder.
– Resten av verden vil oppleve epedemier på forskjellige tidspunkt etter at smitten har nådd topp-punktene i Kina, sier Ferguson.
Kan det stoppes?
Ferguson mener det er veldig vanskelig å vurdere effekten av de store tiltakene som er satt i gang i Kina.
– Dersom det foregår mye smittespredning i befolkningen, og det tror vi det gjør, så vil det være veldig vanskelig å kontrollere dette, sier Ferguson.
Folkehelseinstituttet har analysert trusselen ut fra to muligheter: At kontrolltiltakene virker i Kina og at de ikke virker.
– Etterhvert som tiden går, så virker alternativ en stadig mer usannsynlig, står det i notatatet «Risikovurdering av og respons på 2019-nCoV-infeksjon i Norge».
- Les mer:
Lav risiko
Det kanskje lille lyspunktet forskerne har å komme med, er at en bred, men skjult, smittespredning tyder på at sykdommen for den enkelte ikke er en voldsom stor fare.
– Risikoen for å dø av denne sykdommen vil nok vise seg å være godt under en prosent når vi får oversikt over også de milde tilfellene, sier Aavitsland.
Eller for å si det på en annen måte: Beregningen av risikoen for å dø i trafikken i Norge hadde vært mye høyere dersom vi visste hvor mange som omkom, men trodde det bodde en halv million mennesker her.
Harde tall
De første månedene av svineinfluensa-pandemien i 2009 ble preget av overskrifter om høy dødelighet. Det ble formidlet i pressen at viruset H1N1 tok livet av to til tre prosent av de smittede. Det var ekstreme beregninger som ikke tok hensyn til alle de milde, skjulte tilfellene.
Da mye mer data ble tilgjengelig, kunne forskerne fortelle noe annet. Omtrent en milliard mennesker ble smittet første året. Av disse omkom i underkant av 300.000 mener WHO.
Det betyr at omtrent 0,03 prosent av de smittede mistet livet. Eller 0,004 prosent av verdens befolkning.