Ekspertene anslår massiv underrapportering av antall smittede

Bare en liten andel av de koronasmittede er oppdaget, mener ledende eksperter innen området. Det har store konsekvenser for hvor dødelig sykdommen egentlig er.

Mennesker med ansiktsmasker i Hongkong

SPRER SEG FORT: Folk i Hongkong står i kø for å kjøpe ansiktsmasker. Til tross for betydelig innsats øker antall smittede med 2019-nCoV hele tiden fordi de aller fleste har få symptomer.

Foto: Anthony Wallace / AFP/NTB Scanpix

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Et overveldende flertall av de smittede befinner seg i Kina. Det offisielle tallet øker betydelig for hver dag, men det gjenspeiler neppe realiteten.

– Vi anslår at omtrent 50.000 nye blir smittet i Kina hver dag. Dette er mye høyere enn det myndighetene rapporterer, forteller professor Neil Ferguson ved Imperial College London.

Han regnes som verdens ledende ekspert på analyse av smittespredning. Ferguson legger til at antall urapporterte tilfeller øker hver eneste dag.

– Jeg støtter analysen til Ferguson, sier smitteekspert og overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland.

– Kineserne holder ikke tall skjult. De får bare testet pasienter som har ordentlige symptomer. Folk som er lite syke, oppsøker ikke helsetjenesten. De blir derfor aldri registrert, legger Aavitsland til.

Koronasmittet fra et cruiskip blir fraktet i land

BLIR LAGT MERKE TIL: En koronasmittet pasient blir fraktet i land fra cruiseskipet World Dream i Hongkong. Det er de med klare symptomer som nå fanges opp og blir en del av statistikken.

Foto: PHILIP FONG / AFP

Bare en tiendedel

Ekspertene blir nå mer og mer overbevist om at basen i den såkalte «smittepyramiden» er meget bred. Det betyr at det bare er en liten andel av de smittede som får alvorlige plager.

Ferguson tror at omtrent ti prosent av de smittede har så klare symptomer at de blir fanget opp av helsetjenestene. I land utenfor Kina, så er den andelen høyere, men likevel blir bare hver fjerde smittet oppdaget mener Ferguson.

Mann sjekkes for feber

UNNGÅR KONTROLL: Sannsynligvis har mange så milde symptomer at de ikke selv er klar over at de bærer på viruset. Da er det vanskelig å fange opp alt i kontroller.

Foto: ATTILA KISBENEDEK / AFP

Uten symptomer

Et solid datapunkt for dette, har forskerne fått fra Japan, melder den amerikanske vitenskapsorganisasjonen AAAS. Da 565 japanere ble evakuert fra byen Wuhan i Kina ble alle testet.

Åtte smittede ble funnet, men fire av dem hadde ingen symptomer i det hele tatt. Forskerne bak studien mener kineserne burde teste et utvalg av folk som ikke ser ut til å være syke. På den måten kan det kanskje settes tall på den «skjulte» smittespredningen.

Japanske evakuerte fra byen Wuhan

TESTET ALLE: Japanske statsborgere som hadde oppholdt seg i Wuhan kommer til flyplassen i Tokyo. Fire av dem hadde smitten i seg uten å være klar over det.

Foto: KAZUHIRO NOGI

Stor spredning

En sykdom som gjør mange litt syke, og noen få alvorlig syke, kan lettere nå mange og krysse grenser. Småsyke mennesker tror kanskje det er noe annet, og endrer ikke handlingsmønster. De går på jobb, og de reiser.

– Dette er den mest alvorlige nye smittefaren som har kommet siden influensapandemien i 2009, og kanskje siden Sars-epidemien i 2003, sier Ferguson.

Han tror intensiteten i epidemien vil nå maksimum i byen Wuhan om en måneds tid, og i resten av Kina i løpet av tre måneder.

– Resten av verden vil oppleve epedemier på forskjellige tidspunkt etter at smitten har nådd topp-punktene i Kina, sier Ferguson.

Forsker Neil Ferguson ved Imperial College London

HAR FÅTT MYE DATA: Forsker Neil Ferguson ved Imperial College London sier det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvor fort smitten sprer seg, men at det er klart at antallet smittede er mye høyere enn de offisielle tallene.

Foto: Imperial College London

Kan det stoppes?

Ferguson mener det er veldig vanskelig å vurdere effekten av de store tiltakene som er satt i gang i Kina.

– Dersom det foregår mye smittespredning i befolkningen, og det tror vi det gjør, så vil det være veldig vanskelig å kontrollere dette, sier Ferguson.

Folkehelseinstituttet har analysert trusselen ut fra to muligheter: At kontrolltiltakene virker i Kina og at de ikke virker.

– Etterhvert som tiden går, så virker alternativ en stadig mer usannsynlig, står det i notatatet «Risikovurdering av og respons på 2019-nCoV-infeksjon i Norge».

Lav risiko

Det kanskje lille lyspunktet forskerne har å komme med, er at en bred, men skjult, smittespredning tyder på at sykdommen for den enkelte ikke er en voldsom stor fare.

– Risikoen for å dø av denne sykdommen vil nok vise seg å være godt under en prosent når vi får oversikt over også de milde tilfellene, sier Aavitsland.

Eller for å si det på en annen måte: Beregningen av risikoen for å dø i trafikken i Norge hadde vært mye høyere dersom vi visste hvor mange som omkom, men trodde det bodde en halv million mennesker her.

Preben Aavitsland

TROR DET NÅR HELE VERDEN: Smitteekspert Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet tror smitten til slutt også vil bli spredd i den norske befolkningen.

Foto: Kjartan Bjelland

Harde tall

De første månedene av svineinfluensa-pandemien i 2009 ble preget av overskrifter om høy dødelighet. Det ble formidlet i pressen at viruset H1N1 tok livet av to til tre prosent av de smittede. Det var ekstreme beregninger som ikke tok hensyn til alle de milde, skjulte tilfellene.

Da mye mer data ble tilgjengelig, kunne forskerne fortelle noe annet. Omtrent en milliard mennesker ble smittet første året. Av disse omkom i underkant av 300.000 mener WHO.

Det betyr at omtrent 0,03 prosent av de smittede mistet livet. Eller 0,004 prosent av verdens befolkning.

SISTE NYTT

Siste nytt