Dette må Obama gjøre nå

– Han vil enten prøve seg på «en Clinton» og gå mot sentrum, eller han vil ikke engang prøve å inngå kompromisser, men heller ta de politiske nederlagene det måtte medføre, sier Hilde Restad, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Da Bill Clinton fikk et katastroferesultat etter mellomvalget i 1994, justerte han sin politiske retning mot høyre. Hvis ikke Obama velger samme strategi, tror Restad han vil stå på sin politikk og gjøre det klart for folket hva han og Demokratene ønsker, men som Republikenerne hindrer dem i å gjennomføre.

• Les også: – Republikanerne vil gjøre alt for å stanse reformene

– Vel vitende om at det ikke fører til løsninger, vil han da heller tape de kampene enn å inngå kompromisser og halvhjertede løsninger, sier hun til NRK.no.

– Obama overvurderte sitt mandat

Undersøkelser har vist at kun 10 prosent av amerikanerne mener det er Barack Obama som har skylden for den økonomiske krisen i USA.

Likevel var det han og hans parti som fikk svi da velgerne avga sine stemmer og jaktet på syndebukker.

• Les også: – Folket har talt og det klart
• Les også: Økonomien viktigste sak

– Den amerikanske økonomien har vært inne i en turbulent tid i lengre tid nå, og veldig mange velgere ser ikke noe lys enden i tunnelen. Dermed har pessimismen og frustrasjonen grepet om seg. De som sitter med det politiske ansvaret, får også konsekvensen av frustrasjonen i form av dette valgresultatet, sier USA-ekspert Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.

Han mener Obama overvurderte sitt politiske mandat etter seieren i presidentvalget i 2008 og satte i gang for store reformer og for mange endringer, blant annet for å bedre USAs internasjonale posisjon.

Diagnosen var riktig, men medisinen feil, mener Melby.

– Medisinen forutsatte at amerikanerne var villige til store og omfattende endringer, og der tror jeg han har gjort en feilvurdering. Obama trodde den økonomiske krisen skapte åpning for store endringer og dristige forslag, men det ble for mye.

– Bør nærme seg Republikanerne

– Jeg tror det politisk riktige for Obama vil være å lytte til velgerne og justere seg mot høyre slik Bill Clinton gjorde. Men det forutsetter at Obama tenker taktisk og tenker gjenvalg, sier Melby.

Han tror imidlertid Obama har stor tro på den strategien han allerede har lagt opp til med sine reformer.

– Det kan synes som om han tenker at bare endringene hans får tid til å virke, vil de føre til resultater. Men spørsmålet er om velgerne har tid til å vente på det. Etter dette valget, der Tea Party-bevegelsen har fått inn flere av sine kandidater, er det et mer konservativt Republikansk parti enn før, så jeg er redd avstanden i amerikansk politikk vil øke snarere enn minke, sier Melby.

Døden for klimaavtaler

Også direktør for Nobelinstituttet og historie-professor Geir Lundestad tror gapet mellom Demokratene og Republikanerne vil øke.

Han peker på at den konservative Tea Party-bevegelsen er sterk og svært lite kompromissvillig, noe som vil trekke det republikanske partiet til høyre.

Demokratene tapte flertallet i Representantenes hus til Republikanerne, men beholdt det i Senatet. Demokratene mistet imidlertid seks senatsplasser til motstanderne, og maktbalansen i Senatet ble mer utjevnet.

– Det vil bli vanskelig, for ikke å si umulig, for Obama å få internasjonale traktater gjennom. Den første testen er avtalen om strategiske våpen med Russland, sier Lundestad.

På klimaområdet kan Obama se langt etter løsninger, tror Lundestad.

– Det virker ganske utenkelig at han kan få støtte i Senatet til noe som helst av omfattende internasjonale miljøavtaler.

• Les også: Stoltenberg: Vanskeligere å få til klimaavtale

Resultatet kan styrke Obama ved presidentvalget

Valgnederlaget trenger imidlertid ikke å være bare dårlig nytt for den sittende presidenten. For når mange velgere i dette valget viste sin misnøye med den rådende politikken ved å stemme på Republikanerne, kan en tilsvarende misnøye i neste runde ramme nettopp det republikanske partiet.

– Dem som har gitt dem sin stemme, vil ha noe igjen for det. Det er det ikke sikkert de får. Når makten er så delt som nå, er det heller ikke lett for Republikanerne å få noe gjennom. Da kan velgerne vende seg bort fra dem neste gang, ved presidentvalget i 2012, sier skribent i Minerva, Jan Arild Snoen.