Dette er viktig å ha med seg fra klimatoppmøtet

Synes du utfallet av Glasgow-toppmøtet er litt knotete? Her er det du trenger for å henge med.

Delegatene på toppmøtet jublet – men hva ble de egentlig enige om?

CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Avtalen landene skrev under på et døgn på overtid heter Glasgow Climate Pact.

Pakten til tross – FNs generalsekretær António Guterres mener verden fortsatt står på randen av en klimakatastrofe.

– Tekstene som ble vedtatt, er et kompromiss. De tar viktige skritt, men dessverre var den kollektive politiske viljen ikke stor nok til å løse noen dype motsetninger, sa han da møtet var satt.

Alok Sharma gråter

Alok Sharma gråt underveis i toppmøtets siste plenumsmøte.

Foto: PAUL ELLIS / AFP

Hva ble de egentlig enige om?

Å stole på vitenskapen

Verdens land slo fast at de legger vitenskapen i bånn for sin klimapolitikk og sine klimatiltak, og viser til den dramatiske rapporten FNs klimapanel la fram før sommeren.

Dessuten ble landene enig om å holde fast ved målet om at global oppvarming skal stanse på 2 grader, og aller helst ikke mer enn 1,5 grader, slik man ble enig om i Parisavtalen.

Årlig avvik fra global normaltemperatur sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Klimatoppmøtets leder, Alok Sharma, kaller avtalen «en skjør seier» i sin oppsummering.

– Målet om maks 1,5 graders global oppvarming har svak puls, men er i live, sier han.

Glasgow-avtalen slår fast at det skal gjøres en innsats for å nå dette målet, som også står i Parisavtalen fra 2015.

Global snittemperatur i 2021
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Penger

Før alle landene ble enige var finansiering av klimatiltak og erstatning for klimaskader en het potet.

Flere av de fattige landene var bekymret for at de ikke ville få tilstrekkelig hjelp til å tilpasse seg klimaendringene, og sa at klimakrisen allerede påvirker samfunnene deres.

Rike land klarte ikke å holde egne løfter om å gi 100 milliarder dollar årlig i bistand til klimatiltak, såkalt klimafinansiering, innen 2020.

Tuvalu's Minister for Justice, Communication & Foreign Affairs Simon Kofe gives a COP26 statement while standing in the ocean in Funafuti

Tuvalu er en av flere øystater som brukte klimatoppmøtet som en påminner til det internasjonale samfunnet om at klimakrisen er her nå.

Foto: Tuvalu Foreign Ministry / Reuters

Nå lover de å doble bistanden til klimatilpasning innen 2025. Pengene skal hjelpe landene med å kutte utslipp og tilpasse seg en varmere fremtid.

Men enigheten mangler konkrete mekanismer for det som kalles «tap og skade», altså hvordan rike land skal kompensere for skaden klimaendringene allerede har påført fattigere land. I stedet oppfordres landene til å støtte opp om tap og skade-tiltak.

Climate COP26 Summit

Den ugandiske aktivisten Vanessa Nakate var en av flere som fokuserte på utviklingslands situasjon i forbindelse med klimakrisen.

Foto: Alberto Pezzali / AP

Kvoter

Å lage regler for hvordan land kan handle med utslippskutt, eller kvotehandel, har lenge vært vanskelig.

Verken under klimatoppmøtet i Katowice i 2018, eller i påfølgende møter, har landene klart å bli enige om hva slags regler som skal gjelde.

Det ble man enige om i Glasgow. Nå blir det laget helt nye regler for kjøp og salg av CO₂-kvoter.

To eller flere land kan for eksempel opprette et felles kvotemarked, og bruke resultatet derfra for å oppfylle sine løfter om mindre utslipp. Det er også laget regler for å forhindre at utslippskutt dobbeltelles.

NRK forklarer

Hva er klimakvoter?

Hva er klimakvoter?

Når land eller selskaper vil kutte i sine utslipp, kan de enten slippe ut mindre selv, eller betale andre for å gjøre det for dem. 

Det skjer i dag ved kjøp og salg av såkalte klimakvoter. Hvor Norge kjøper en kvote på 1 tonn CO2-utslipp fra et annet land, kan Norge slippe ut 1 tonn mer, og det andre landet 1 tonn mindre. 

Avtale mellom to parter

To eller flere land kan for eksempel opprette et felles kvotemarked, og bruke utslippskuttene der til å oppfylle sine løfter om mindre utslipp. 

Denne kvotehandelen ble verden enig om i Kyoto i 1997.  

 

Smutthull for dobbelttelling

Men reglene fra den gang fungerte ikke så godt. Det fantes smutthull som gjorde at noen utslippskutt ble ført på to lands klimaregnskap. 

Nye regler i Glasgow

På klimatoppmøtet i Glasgow ble man enige om nye regler for kjøp og salg av CO₂-kvoter. Det skal hindre at utslippskutt telles to ganger, både i landet som betaler for kuttene, og i landet der kuttene skjer.

Felles register

For å hindre slik dobbeltelling skal alle kvotekjøp inn i et felles register. Der kan man holde styr på kvoter som selges og kjøpes mellom land.

Gamle kvoter henger ved

Men en del gamle FN-kvoter fra prosjekt som er registrert etter 2012 kan brukes for å innfri nasjonale klimamål i Parisavtalen fram til 2030.

Flere av disse gir ingen klimaeffekt, advarer Zero. 

 

Å sette seg mål

Alle landene som ikke har meldt inn mål, som er i tråd med 1,5-2-gradersmålet, må melde inn nye mål innen neste år.

De landene som ikke har meldt inn noe i det hele tatt, oppfordres også til å melde inn klimamål.

Håpet er at nye oppdaterte mål skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Aktivist på COP

En aktivist kapret podiet i noen sekunder på klimatoppmøtet i Glasgow lørdag kveld. – Klimatoppmøtet er en fiasko, sa aktivisten.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Å «fase ned» kull

For første gang i klimatoppmøtenes historie har landene blitt enige om å omtale fossil energi i avtaleteksten. Glasgow-toppmøtets store drama handlet nettopp om språket i denne delen av avtalen.

Det var en intens tautrekking da India, med blant annet Kina i ryggen, helt på tampen krevde å få endre et avsnitt om kullkraft. Ettersom slutterklæringen krever full enighet, gikk de øvrige landene motvillig med på dette.

Dagen derpå sier den britiske statsministeren Boris Johnson at toppmøtets avtale har en bismak.

I Glasgow-avtalen bes landene om å jobbe i retning av «nedfasing» av kullkraft uten fangst og lagring av CO₂. Og landene er nå enige om at kullkraft skal ut – uten at tidspunktet er helt klart.

demo

Demonstranter var aktive under hele klimatoppmøtet.

Foto: Truls Alnes Antonsen / Truls Alnes Antonsen

Å «fase ut» «ineffektive» subsidier

Også punktet om pengestøtte til fossilindustri ble strevsomt. Landene ble omsider enige om å slutte med «ineffektive» subsidier til fossil energi.

Veldig mange land i verden subsidierer, altså gir penger til, selskaper som driver med fossil industri som olje, gass og kull.

Nå skal altså støtten som ikke er effektiv fjernes gradvis. Hva det innebærer er usikkert.