Dette er viktig å ha med seg fra klimatoppmøtet

Avtalen landene skrev under på et døgn på overtid heter Glasgow Climate Pact.

Pakten til tross – FNs generalsekretær António Guterres mener verden fortsatt står på randen av en klimakatastrofe.

– Tekstene som ble vedtatt, er et kompromiss. De tar viktige skritt, men dessverre var den kollektive politiske viljen ikke stor nok til å løse noen dype motsetninger, sa han da møtet var satt.

Hva ble de egentlig enige om?

Å stole på vitenskapen

Verdens land slo fast at de legger vitenskapen i bånn for sin klimapolitikk og sine klimatiltak, og viser til den dramatiske rapporten FNs klimapanel la fram før sommeren.

Dessuten ble landene enig om å holde fast ved målet om at global oppvarming skal stanse på 2 grader, og aller helst ikke mer enn 1,5 grader, slik man ble enig om i Parisavtalen.

Klimatoppmøtets leder, Alok Sharma, kaller avtalen «en skjør seier» i sin oppsummering.

– Målet om maks 1,5 graders global oppvarming har svak puls, men er i live, sier han.

Glasgow-avtalen slår fast at det skal gjøres en innsats for å nå dette målet, som også står i Parisavtalen fra 2015.

• Ikke alle har tro på at denne avtalen gjør at man når 1,5-graders-målet

Penger

Før alle landene ble enige var finansiering av klimatiltak og erstatning for klimaskader en het potet.

Flere av de fattige landene var bekymret for at de ikke ville få tilstrekkelig hjelp til å tilpasse seg klimaendringene, og sa at klimakrisen allerede påvirker samfunnene deres.

Rike land klarte ikke å holde egne løfter om å gi 100 milliarder dollar årlig i bistand til klimatiltak, såkalt klimafinansiering, innen 2020.

Nå lover de å doble bistanden til klimatilpasning innen 2025. Pengene skal hjelpe landene med å kutte utslipp og tilpasse seg en varmere fremtid.

Men enigheten mangler konkrete mekanismer for det som kalles «tap og skade», altså hvordan rike land skal kompensere for skaden klimaendringene allerede har påført fattigere land. I stedet oppfordres landene til å støtte opp om tap og skade-tiltak.

Kvoter

Å lage regler for hvordan land kan handle med utslippskutt, eller kvotehandel, har lenge vært vanskelig.

Verken under klimatoppmøtet i Katowice i 2018, eller i påfølgende møter, har landene klart å bli enige om hva slags regler som skal gjelde.

Det ble man enige om i Glasgow. Nå blir det laget helt nye regler for kjøp og salg av CO₂-kvoter.

To eller flere land kan for eksempel opprette et felles kvotemarked, og bruke resultatet derfra for å oppfylle sine løfter om mindre utslipp. Det er også laget regler for å forhindre at utslippskutt dobbeltelles.

Å sette seg mål

Alle landene som ikke har meldt inn mål, som er i tråd med 1,5-2-gradersmålet, må melde inn nye mål innen neste år.

De landene som ikke har meldt inn noe i det hele tatt, oppfordres også til å melde inn klimamål.

Håpet er at nye oppdaterte mål skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Å «fase ned» kull

For første gang i klimatoppmøtenes historie har landene blitt enige om å omtale fossil energi i avtaleteksten. Glasgow-toppmøtets store drama handlet nettopp om språket i denne delen av avtalen.

Det var en intens tautrekking da India, med blant annet Kina i ryggen, helt på tampen krevde å få endre et avsnitt om kullkraft. Ettersom slutterklæringen krever full enighet, gikk de øvrige landene motvillig med på dette.

• Les: Indias miljøminister forsvarer sitt «nei» på klimatoppmøtet

Dagen derpå sier den britiske statsministeren Boris Johnson at toppmøtets avtale har en bismak.

I Glasgow-avtalen bes landene om å jobbe i retning av «nedfasing» av kullkraft uten fangst og lagring av CO₂. Og landene er nå enige om at kullkraft skal ut – uten at tidspunktet er helt klart.

Å «fase ut» «ineffektive» subsidier

Også punktet om pengestøtte til fossilindustri ble strevsomt. Landene ble omsider enige om å slutte med «ineffektive» subsidier til fossil energi.

Veldig mange land i verden subsidierer, altså gir penger til, selskaper som driver med fossil industri som olje, gass og kull.

Nå skal altså støtten som ikke er effektiv fjernes gradvis. Hva det innebærer er usikkert.

Avtaler mellom enkeltland

I tillegg til klimapakten, inngikk flere land avtaler med hverandre. Tidlig i klimatoppmøtets ukelange forhandlinger ble flere land enige om tidenes største satsing mot avskoging.

Over hundre land ble også enige om å kutte sine metanutslipp med 30 prosent, hovedsakelig ved å stanse metanlekkasjer tilknyttet fossil industri.

Stormaktene USA og Kina, med de største økonomiene i verden, kom for øvrig med en felles erklæring der de forpliktet seg til å samarbeide for å redusere sine utslipp.

Hva var målet i Glasgow?

Hvert år i 26 år har verdens land møttes for å diskutere klima, og sette seg mål for å takle klimakrisen.

En av de viktigste klimatoppmøtene i nyere tid er det som var i Paris i 2015. Parisavtalen satte masse mål som landene må møte for å takle krisen.

Men hvordan de målene skal nås, er det ennå ikke helt enighet om. I Glasgow var det viktig å prøve å finne måter å nå målene fra 2015.

Den norske klimaministeren sier at regelboka fra Parisavtalen nå er komplett.