Bellona-sjefen jubler over ny klimaavtale

Bedre enn ingenting, sier Bellona. Men Naturvernforbundet mener resultatet av klimatoppmøtet svekker målene i Paris-avtalen.

CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Klimamøtet i Glasgow har tatt oss et stort steg i riktig retning. Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5 graders målet, sier Norges klimaminister Espen Barth Eide.

Et døgn på overtid har alle verdens land blitt enige om en slutterklæring. Dermed kommer ukesvis med klimaforhandlinger til veis ende, dog ikke uten dramatikk.

Et forslag fra India sendte sjokkbølger ut i salen.

Bellona-grunnlegger Frederic Hauge sier til NRK at pulsen han «gikk opp litt» når India fikk med formuleringen om «nedfasing av kull» helt på tampen av forhandlingene på klimatoppmøtet, men at han i sum er veldig fornøyd.

– Jeg skjelver litt etter det som kom fra India og Kina. Det er ikke vanlig. Men som lederen for forhandlingene sa: Dette er en historisk avtale. Det er langt bedre enn ingen avtale, sier Hauge.

Han kaller avtalen en «kraftig forsterkning av Paris», selv om han gjerne skulle sett at enda flere forpliktelser.

– Det er mange ting vi skulle ønske bedre. Men dette har det vært jobbet hardt for, sier han.

– Legger opp til grønnvasking

Men der Bellona-sjefen jubler, er Naturvernforbundet ikke fornøyd.

Truls Gulowsen, leder, Naturvernforbundet

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Møtet endte med en svak slutterklæring som ikke nevner utfasing av fossil energi, og et kvotehandelssystem som legger opp til grønnvasking og små eller ingen utslippskutt, skriver forbundet i en pressemelding.

Leder Truls Gulowsen mener klimatoppmøtet burde nevne utfasing av fossil energi. Og er skuffa over kvotehandelssystemet som Norge var med på å jobbe fram.

– Ingen avtale hadde vært bedre enn en såpass dårlig avtale. Kvotehandel gir svært lite mening under Parisavtalen, siden land melder inn sine egne mål og alle må gjøre så mye som mulig for å kutte egne utslipp, sier Gulowsen.

Barth Eide
Foto: Skjermbilde

Barth Eide mener imidlertid at kritikken er feilslått. På Twitter skriver han at kvotesystemet definitivt ikke legger opp til grønnvasking.

– Derimot sikrer den høy kvalitet på kvotene og sikrer mot dobbelttelling. Vi, og mange med oss, hadde aldri stemt for noe annet, skriver klimaministeren.

Greenpeace-leder Frode Pleym mener avtalen er bedre enn ingen avtale.

– Nå finnes det i hvert fall en mulighet til å ansvarliggjøre verdens land framover. Men
klimatoppmøtet innebærer bare musesteg i riktig retning når det vi trenger er symilssteg. 1,5 graders målet henger i en syltynn tråd, sier Pleym til NRK.

Greenpeace: – Bare musesteg

Han oppfordrer SV og opposisjonen til å presse regjeringen til store utslippskutt framover.

Barth Eide gir Greenpeace rett i at verden er langt unna å nå 1,5 graders-målet:

– Greenpeace har rett. Vi er langt unna men dette møtet har brakt oss et lite stykke nærmere.

– Så du tror dette møtet vil føre til reell forandring?

– Hvis de som er her reiser hjem og gjør det vi har sagt her, så tror jeg det blir en rell forandring for klima. Og det tror jeg skjer, sier Barth Eide til NRK.

I opposisjon er MDGs Lan Marie Berg. Hun mener det er bra at klimatoppmøtet i Glasgow ledet til en avtale til slutt.

Lan Marie Berg, Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Lan Marie Berg i Miljøpartiet de Grønne.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Hun mener avtalen er en klar marsjordre til verdens land - også Norge.

– Jeg forventer at Støre nå raskt kommer til Stortinget med forslag til skjerpede ambisjoner og nye tiltak i klimapolitikken. Ikke minst må vi i tråd med Glasgow-avtalen slutte å bruke milliarder av kroner på å bygge ut enda mer olje og gass, og heller satse på nye grønne jobber, skriver Berg i en e-post til NRK.

WWF mener utviklingen er for treig

Leder for Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, er ikke fornøyd med klimaavtalen. Han mener det er langt fra hva verdens fattige trenger.

– Altfor svake løfter om utslippskutt og rike lands uvilje mot å øke støtten til klimautsatte land, gjør resultatet fra COP26 til et svik mot verdens fattige. Dette bidrar ikke til å holde 1,5 graders målet «levende».

Også generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur, mener at verdens ledere kom til kort under årets klimatoppmøte.

– Vi kom til Glasgow i håp om at verdens ledere skulle få på plass tiltak som samsvarer med de mange utfordringene vi står overfor i dag. Det fikk vi ikke. Vi beveger oss litt i riktig retning, men det går altfor sakte, sier Andaur i en pressemelding.

Samtidig roser WWF den norske innsatsen for å få til enighet rundt kvotehandel.

– Norge gjorde en solid innsats med å forsøke å tette et av de største smutthullene i regelverket, nemlig muligheten for at både den som kjøper og den som selger en utslippskvote kan telle det som sin utslippsreduksjon. Så gjenstår det å se hvordan de nye reglene vil fungere i praksis, sier seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF.

Dette er noe av det klimatoppmøtet har blitt enige om:

  • Alle land som ikke har sendt inn nye klimamål skal sende dem inn neste år. I tillegg skal alle land som har meldt inn mål som ikke er i tråd med 1,5-2-gradersmålet, melde inn nye mål innen 2022.

  • De rike landene lover å doble bistand til klimatilpasning innen 2025, og skal avholde et eget bistands-toppmøte annethvert år. Lovnaden er mindre enn de fattige landene har bedt om.

  • Det er også kommet på plass nye kvotemarkedsmekanismer, og klimatoppmøtet er enige om nye regler for internasjonal kvotehandel.

  • Enigheten mangler konkrete mekanismer for det som kalles «tap og skade», altså hvordan rike land skal kompensere for skaden klimaendringene allerede har påført fattigere land. I stedet oppfordres landene til å støtte opp om tap og skade-tiltak.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger