Kaotisk innspurt i Glasgow: Dette må de bli enige om

3,5 timer på overtid gikk klimatoppmøtets leder på talerstolen og ba om å utsette møtet. Dette er sakene som gjør at møtet går på overtid.

CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Klokken 13 norsk tid skulle landene etter planen samles i den store plenumssalen på klimatoppmøtet for å diskutere det siste utkastet Alok Sharma hadde sendt ut samme morgen.

Landenes representanter var til stede i salen – men to timer senere hadde møtet fortsatt ikke begynt. I stedet gikk delegater fra land til land i salen, tilsynelatende for å bli enig om de siste detaljene i forhandlingene.

– Vi er en time på overtid. Kan dere vær så snill og finne setene deres, forsøkte Sharma fra talerstolen, men innså senere at de spontane forhandlingene måtte få fortsette.

Mange opplever at stemningen er bedre og viljen til å samarbeide større, enn på flere tidligere toppmøter. Likevel sliter landene med å bli enige om to velkjente verkebyller – og en joker.

– Det har vært jobbet i natt med endelige tekster, og de blir i løpet av dagen lagt fram i plenum for vedtak, forteller klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide til NRK lørdag formiddag.

– Nå kommer det utkast på løpende bånd, sier han.

Omsider gikk klimatoppmøtets leder på talerstolen – og ba om å utsette plenumsmøte ytterligere.

Espen Barth Eide slår av en prat med representanter for norske ungdomsorganisasjoner mellom slagene i Glasgow fredag kveld.

Espen Barth Eide slår av en prat med representanter for norske ungdomsorganisasjoner mellom slagene i Glasgow fredag kveld.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Penger

Klimabistand fra rike til fattige land er det mest betente temaet som gjenstår lørdag.

Pengene skal hjelpe landene med å kutte utslipp og tilpasse seg til en varmere fremtid. I tillegg kommer det som på FN-språket kalles tap og skade. Det handler om å håndtere de ødeleggelsene fra klimaendringene som nå er for sent å stoppe.

Rike land klarte ikke å holde egne løfter om å gi 100 milliarder dollar årlig i bistand til klimatiltak, såkalt klimafinansiering, innen 2020.

– Det har vært en unnskyldning etter den andre, sa statssekretær Keriako Tobiko, som talte på vegne av Kenya, under et stort fellesmøte for alle landene på fredag.

– Vår tillit har blitt knust, la han til.

Statssekretær Keriako Tobiko fra Kenya

Kenyas representant Keriako Tobiko.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

I Glasgow har rike land vært redd for å love et nytt mål de ikke klarer å holde, ifølge Financial Times. Det er også uenigheter mellom rike og fattige land om hvor mye av bistanden som skal gå til klimatilpasning og hvor mye som skal gå til tiltak for å kutte utslipp.

. Lørdagens utkast til enighet foreslår:

  • å holde høynivåmøter om klimafinansiering annethvert år, det første i 2022
  • at rike land skal doble bistand til klimatilpasning i fattige land, med mål om at finansieringsnivået til tilpasning skal nærme seg finansieringen av utslippskutt

En rekke fattige land ønsker også et eget fond for tap og skade. Dette er enkelte rike land, inkludert USA, skeptiske til.

Seve Paeniu, folkevalgt på Tuvalu, var en av mange som tok til orde for et sterkere fokus på tap og skade fredag. Den lille øystaten er sterkt truet av havstigning.

– Under tap og skade blir vi oppmuntret av anerkjennelsen av skade som skjer over tid. Det er kritisk for å få støtten vi trenger for å beskytte vårt land, vår øy, vår kultur og vår identitet fra å forsvinne fra jorda, sa han.

Hvilke land som regnes som utviklingsland, ble definert for ganske lenge siden. Det bidrar til uenigheten, ifølge Barth Eide.

– Uten å nevne navn, så var det et større arabisk oljeland med gode inntekter som insisterer på at de rike må betale mye mer, sier han.

Climate COP26 Summit

USAs klimautsending John Kerry tar seg en snack under de uformelle samtalene før plenumsmøtet lørdag, som er utsatt.

Foto: Alastair Grant / AP

Kvoter

Klimatoppmøtet skal lage helt nye regler for kjøp og salg av klimakvoter. Slike kvoter gjør at man kan kjøpe utslippskutt i andre land, for å kompensere for egne utslipp.

Seks år etter at Parisavtalen slo fast at man skal få på plass slike regler, har man fortsatt ikke kommet i mål. I Glasgow har Barth Eide og Norge, sammen med Singapore, fått ansvar for å løse kvotefloken.

De nye reglene skal åpne en ny butikk for kjøp og salg av kvoter, der både land og selskaper kan handle. Reglene skal sørge for at utslippskutt kun telles i ett land – og ikke to, såkalt dobbelttelling.

Espen Barth Eide tar seg en slurk av den skotske brusen Irn-Bru i Glasgow fredag.

Espen Barth Eide har ledet arbeidet om nye kvoteregler sammen med klimaministeren fra Singapore. Her tar han seg en slurk av den skotske brusen Irn-Bru under en pressekonferanse fredag.

Foto: Hans Cosson Eide / NRK

Et forslag som Barth Eide og Singapore la fram tidligere i uken, er fortsatt utgangspunktet for forhandlingene.

– Vi får et godt system som unngår dobbelttelling når det gjelder kvoter. Det gjør at man vet hva slags klimakvoter som går til å oppfylle landenes mål. Det er veldig tydelig klart hva som er hva, mener han selv.

I den nye kvotebutikken blir det en slags «kvoteavgift». Når noen kjøper og selger kvoter her, skal en andel av handelen gå til FNs klimatilpasningsfond. Spørsmålene som gjenstår nå, er blant annet:

  • Skal avgiften være obligatorisk også når land handler kvoter med hverandre, utenom butikken? Utviklingsland ønsker en slik avgift, mens rike land som USA, EU og Norge mener avtalen bare bør oppfordre land til å betale. Det er også formuleringen i det siste utkastet til enighet.
  • Hvor stor skal avgiften være? Det siste utkastet legger opp til at 5 prosent av kvotene skal settes av til tilpasningsfondet. Det er i den øvre enden av skalaen som har vært diskutert i Glasgow.

Mange utviklingsland avventer hvor mye bistand de blir lovet på toppmøtet, før de eventuelt går med på å imøtekomme de rike landene på klimakvoter, slik NRK forstår det.

– Det er en fordel om det kommer tydelig nok språk på finansiering for utviklingslandene, så kan vi håpe på å få regelboken ferdig, sa Barth Eide fredag.

COP26 in Glasgow

En delegat tar en pust i bakken før plenumshøringen på lørdag. Formelt sett skulle forhandlingene vært ferdige fredag klokka 19 norsk tid.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Subsidier

Onsdag dukket det opp en setning som fikk mange klima- og miljøorganisasjoner til å juble i Glasgow. I forslaget til slutterklæring fra møtet stod det at en ville stoppe subsidier til fossil energi.

Nå står kampen om hvorvidt setningen overlever til den endelige versjonen. Det ville i så fall vært første gang fossil energi blir nevnt i en slik uttalelse som alle landene skal stille seg bak.

Setningen har allerede blitt svekket:

  • Istedenfor å handle om alle subsidier til fossil energi, står det nå det kun gjelder «ineffektive» subsidier.
  • I tillegg oppfordres landene til å forberede utfasingen av kullkraft – men bare kullkraft som ikke har utslippsreduserende tiltak. Det vil si at de ikke fanger karbonutslipp.

Norge, Sveits, og flere fattige land og små øystater tok i dag til orde for at man skulle fjerne ordet «ineffektive». En rekke land uttrykte at i verste fall må setningen forbli som den nå er.

USAs klimautsending John Kerry diskuterer med sine forhandlere mens landene på klimatoppmøtet gjør opp status fredag.

USA er blant landene som ønsker en formulering om fossil-subsidier med i erklæringen. Her er klimautsending John Kerry i samtale med en av sine forhandlere fredag ettermiddag.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

USAs klimautsending John Kerry sa det er avgjørende at hele biten om utslippskutt, inkludert dette punktet, ikke blir svakere.

– Det språket må forbli, sa han.

Norge har vært med på å foreslå formuleringen om å fase ut fossile subsidier. Barth Eide mener formuleringen ikke rammer norsk oljepolitikk, men sier den kan få påvirkning på bistandspolitikken. Andre land frykter at en slik setning kan gå utover deres inntekter fra fossil energi.

Saken er oppdatert lørdag formiddag etter at et nytt utkast ble lagt fram.

SISTE NYTT

Siste nytt