Hopp til innhold

Flere land enige om tidenes største regnskogsatsing

12 land, inkludert Norge, kunngjorde i dag tidenes største satsing mot avskoging. 105 milliarder kroner skal nå gå til å beskytte verdens regnskoger fram til 2025.

Vest-Papua

SÅR HÅP: Flere land er nå enige om å gi over 100 milliarder kroner for å forhindre tap av regnskog.

Foto: Ronny Valstad

CO₂ i atmosfæren
417.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Tirsdag var det høynivåmøte om skogens rolle i klimakampen under klimatoppmøtet i Glasgow.

Rammen for møtet var en felles forpliktelse fra dagen før, der over 100 land lovet å stanse avskogingen innen 2030. Landene bak løftet har 86 prosent av verdens skoger. Blant dem er overraskende nok Brasil, der avskogingen har økt under president Jair Bolsonaro.

Verden har sett lignende løfter før, for eksempel under FN-toppmøtet om klimaendringer i 2014 i New York.

Men tirsdag fikk lovnadene kjøtt på beinet: 12 land lovet til sammen 105 milliarder kroner til å bevare regnskogen.

Klima: Klimatoppmøte COP26

VIL HJELPE SKOGEN: Statsminister Støre annonserte satsingen i dag, sammen med flere andre verdensledere.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre var blant en rekke statsledere på møtet, i selskap med statslederne fra blant annet Storbritannia, Indonesia, Colombia og USA.

Ifølge Klima- og miljødepartementet er satsingen tidenes største av offentlige midler til skogbevaring.

– Vi må stanse tap av tropisk skog før 2030 dersom vi skal nå 1,5 graders målet fra Parisavtalen. Tropiske skogland trenger mer internasjonal støtte for å endre på sin arealbruk, sier Støre.

CO₂ i atmosfæren
417.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Blant nyhetene som ble annonsert i Glasgow var en intensjonsavtale som Norge har inngått med Costa Rica og Ecuador. Fram til 2022 vil Norge tilby Costa Rica opptil 100 millioner kroner for redusert avskoging. Mens Ecuador kan få opptil 200 millioner for redusert avskoging oppnådd i 2020 og 2021.

De norske regnskogløftene i Glasgow er ikke lovnader om nye penger. De er del av den planlagte regnskogstøtten over statsbudsjettet på 3,1 milliarder kroner årlig.

Havner i urfolks hender

Av de 105 milliarder kronene skal om lag 15 milliarder gå til urfolk og lokalsamfunn. Det kunngjorde statsminister Støre i sitt innlegg under skogmøtet.

Pengene kommer fra Storbritannia, Norge, Tyskland, USA og Nederland, sammen med 17 private stiftelser.

Regnskogfondet er særlig fornøyd med denne nyheten fra Glasgow.

Torris Jæger, Regnskogfondet

TAKKNEMLIG: Generalsekretær i Regnskogfondet Tørris Jæger er veldig fornøyd med dagens regnskognyheter.

Foto: Regnskogfondet

– Skogbevaring som utføres av urfolk representerer en tjeneste verdt milliarder hvert år. Og de har gjort dette praktisk talt gratis. Det er godt å se at urfolks skogforvaltning ikke lenger tas for gitt, sier generalsekretær Tørris Jæger.

En rapport fra Regnskogfondet viser at støtten til urfolk og lokalsamfunns skogforvaltning i dag bare utgjør 270 millioner dollar årlig. Dette til tross for at tropiske regnskoger er best beskyttet når urfolks landrettigheter anerkjennes og respekteres.

Regnskogfondet har utviklet programmer for skogvern basert på urfolks forvaltningspraksis. Organisasjonen håper disse programmene kan få noen av midlene som nå er lovet.

NRK forklarer

Hva blir viktig på klimatoppmøtet i Glasgow?

Kraftigere utslippskutt

  • Paris-avtalen er basert på frivillige utslippskutt. Hvert 5. år skal målene forsterkes og meldes inn til FN. 
  • I forkant av toppmøtet i Glasgow skulle alle land levere inn nye klimamål. Det har en del land gjort, mens flere store utslippsland mangler. 
  • De målene som er meldt inn per i dag tilsier en global oppvarming på 2,7°C ifølge FNs miljøprogram. Det er langt unna Paris-avtalens mål om «godt under 2°C» og «helst ned mot 1,5°C».
  • Klimatoppmøtet vil derfor handle om å øke ambisjonene og «keeping 1.5 alive», som britene sier det. 

Klimafinansiering

  • Under klimatoppmøtet i København i 2009 ble det enighet om at i-land skulle stille med 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering fra 2020. 
  • Pengene skal gå til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. 
  • Foreløpige tall fra OECD viser at dette målet ikke ble nådd, og at det ikke vil nås før 2023. 
  • I Glasgow vil det derfor være press på rike land om å bidra mer. 

Handel med utslippskutt

Paris-avtalen åpner for at land kan betale for utslippskutt i andre land gjennom et nytt kvotesystem. Dette regnes som viktig for å kutte utslipp så raskt som mulig. Men: Man har kranglet om reglene for dette i årevis. Det handler blant annet om...

  • ...kvoter fra gamle systemer skal kunne brukes i det nye.
  • ...å unngå dobbelttelling av utslipp.
  • ...hvorvidt kvotehandel skal ilegges en avgift som skal komme utviklingsland til gode. 

Norge og Singapore leder forhandlingene i et nytt forsøk på å bli enige. 

Tap og skade

  • Historisk er det de rikeste landene som har stått for størst utslipp, mens mange fattige land er blant dem som vil rammes hardest av klimaendringer. 
  • Et sentralt tema er derfor om man skal lage en mekanisme der fattige land kan få «erstatning» for klimaendringer de ikke selv er ansvarlige for. 
  • Striden står om hvem som skal betale og i hvilke grad rike land med dette innrømmer «skyld» i klimaendringene. 

Flere ting i «regelboka»

  • Et annet tema på møtet vil være en felles standard for å føre utslippsregnskap, såkalte rapporteringstabeller. Her har det vært strid om hvordan disse skal utformes, og om u-land skal ha de samme kravene som i-land. 
  • Det skal også forhandles om felles tidsrammer for nye klimamål. Skal alle land etter 2030 sette seg 5-årige eller 10-årige mål, for eksempel? 

 

https://www.nrk.no/klima/

Stolt over at flere er med på norsk skoginitiativ

I tillegg til 105 milliardersløftet, kom en rekke andre kunngjøringer om økt regnskogstøtte.

En rekke nye land og selskaper har sluttet seg tirsdag til den såkalte LEAF-koalisjonen, som skal sørge for at selskaper betaler land for å la skogen stå i fred.

Koalisjonen, med Norge i spissen, ble lansert i april under Bidens klimamøte.

Siden den gang har mer enn 30 skogland meldt sin interesse for å være med i samarbeidet. Blant dem er Ecuador, Costa Rica, Ghana, Nepal og Vietnam.

Klima: Klimatoppmøte COP26 i Glasgow.

RAK I RYGGEN: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er stolt over at så mange land har sagt ja til å være med på LEAF-koalisjonen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg er veldig stolt over at LEAF nå inngår intensjonsavtaler med disse landene. Til sammen er de hjem til en betydelig andel av verdens største regnskoger, og deres innsats for å redusere avskogingen er helt avgjørende for at vi skal nå klimamålene, sier klimaminister Barth Eide.

I dag er totalt 19 selskaper med i koalisjonen. Blant annet Amazon, Airbnb, Bayer, Nestlé og Burberry.

– Noen av verdens største selskaper er klare for å belønne tropiske skogland som reduserer avskogingen. De gjør dette frivillig, i tillegg til å gjøre omfattende kutt i egne utslipp. Og dette er vinn-vinn, sa statsminister Støre under skogmøtet.

Afrika får sin skjerv

Heller ikke regnskogen i Afrika går tomhendt fra klimatoppmøtet. Kongobassenget er verdens nest største regnskog. Også den trenger beskyttelse.

Tirsdag ble det kjent at Amazon-gründer Jeff Bezos, sammen med 11 giverland, vil gi 1,5 milliarder dollar til regionen de neste fem årene.

En annen gjeng som har lovet regnskogstøtte til seks sentralafrikanske land er Central African Forest Initiative. Giverne i denne gruppen er Norge, EU, Tyskland, Nederland, Frankrike og Korea. Tirsdag signerte de en avtale med Den demokratiske republikken Kongo om 500 millioner dollar fram til 2026, hvis landet klarer å ta vare på sin regnskog.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ