– Skal vi nå FNs bærekraftsmål så må vi få orden på mat. Det er viktig det hver og en av oss kan gjøre, men det er ikke der slaget står. Vi må endre politikk, endre investeringer, og dette må selvfølgelig inn i klimaforhandlingene, sier EAT-gründer Gunhild Stordalen til NRK.
Selv tok hun toget for å delta på klimatoppmøtet. Men Stordalen og kollegaene i organisasjonen EAT, som jobber for å endre verdens matsystem, er skuffa.
På det 26. klimatoppmøtet i Glasgow opplever hun at problematikk tilknyttet matsvinn, matproduksjon og kosthold som nærmest fraværende. Det mener Stordalen er uakseptabelt.
Tidlig i årets klimatoppmøte ble over hundre land med EU og USA på et løfte om å kutte sine metanutslipp med 30 prosent.
– Skuffende at mat ikke er en del av det
Metan er ifølge Time Magazine en av verdens største bidragsytere til global oppvarming.
Men Stordalen er skeptisk til avtalen som har kommet på plass i Glasgow:
– For det første er det mange store land som mangler, for det andre er det nesten bare relatert til metanlekkasjer knyttet til fossil energi. Når vi vet at matsystemet står for over 53 prosent av metanutslippene i verden, så er det skuffende at ikke mat og særlig rødt kjøtt er en del av det som landene nå har forpliktet seg til.
Stordalen får støtte av forsker Bob van Oort ved klimaforskingsinstituttet Cicero. Van Oort påpeker at landbruket er den sektoren som slipper ut mest metan i Norge.
- Les:
– Så jeg lurer på, når man skriver under en sånn avtale – hvordan har man tenkt å komme i mål med Norges del av avtalen, spør van Oort, og sikter til at metanavtalen hovedsakelig dreier seg om utslipp tilknyttet lekkasjer fra fossil industri.
Samtidig mener han det er forståelig at verdens land ønsker å kutte metan i oljeindustrien heller enn i landbruket.
Seniorforsker Bob van Oort ved Cicero.
Foto: Cicero– Når man tetter lekkasjer fra metan som kommer fra gass, så er det både en økonomisk gevinst og klimagevinst, sier han til NRK. Det samme kan ikke nødvendigvis sies for matindustrien, mener han.
Også van Oort skulle ønske mat var høyere oppe på dagsorden på det internasjonale klimatoppmøtet.
– Jeg er helt enig, fordi mat eller matsystemet på globalt nivå utgjør mellom 21 og 37 prosent av alle globale klimagasser. Det er en veldig stor del av kaken.
Mener mat bør likestilles med energi
Men forskeren påpeker at det ennå er mye usikkerhet hva slags tiltak rettet mot matproduksjon og -systemer som faktisk fungerer.
– Det er problematisk, fordi mat går på tvers av så mange ulike bærekraftselementer. Og noe som er positivt globalt, er ikke nødvendigvis positivt nasjonalt. Det er der kompleksiteten gjør seg gjeldende, sier van Oort.
- Les:
Stordalen mener uansett at ingen land tar ledelsen på å sette mat på klimaagendaen.
– Det er litt fordi de store landene, særlig store eksportlandene, ikke ønsker å ha noen forpliktelser eller noe som kan true eksisterende landbrukspolitikk. Det skyldes også at vi ikke har hatt forskningsmessig robust underlag for reelle forhandlinger før nå de siste tre årene, sier Stordalen.
Under dagens møte advarte lederen for FNs organisasjon for ernæring og landbruk om at manglende satsing på grønnere landbruk kan føre til at verden ikke klarer å utrydde sult innen 2030.
Og Stordalen trekker fram noen internasjonale lyspunkter i arbeidet for grønnere matsystemer. EUs initiativ «Farm to fork», som er en del av den grønne omstillingspakken EU har kalt Green Deal, mener Stordalen er et skritt i riktig retning.
Oppfordrer Norge til å lage matstrategi
«Farm to fork»-strategien setter konkrete mål for reduksjon av plantevernmidler, kunstgjødsel og antibiotika, i tillegg til temaer som matmerking, dyrevelferd og matavfall.
EU satser på å legge fram juridiske rammer til strategien innen utgangen av 2023.
– Vi har nok kunnskap til å ta inn mat der det bør være, likestilt med energi i klimaforhandlingene. Det er uakseptabelt at det er neste fraværende her i Glasgow. Så vi forventer og legger stort press på beslutningstakere for at dette skal integreres på COP 27, sier Stordalen, med henvisning til neste års klimatoppmøte.
Stordalen oppfordrer også den norske regjeringen til å lage en nasjonal og helhetlig matstrategi.
– Nå er tiden inne. Vi vet at vi har åtte år til å halvere utslippene, og vi klarer ikke det uten at mat er en del av løsningen.
