Indias forslag skapte dramatikk: – Jeg beklager denne prosessen

Fredag kveld skulle forhandlingene på klimatoppmøtet i Glasgow vært ferdige. Over et døgn senere har landene blitt enige om en slutterklæring.

Men den nye slutterklæringen ble født av en dramatisk innspurt. I det møtet ble sparket i gang la India et nytt forslag om fossil energi på bordet.

I paragrafen som omhandler kull er teksten endret fra «å fase ut» til «fase ned» bruken av kull. Det ble banket gjennom, til flere delegaters store overraskelse.

Da hadde landene i timevis forsøkt å komme til enighet om de siste formuleringene. Men slik NRK forstår det, hadde mange land ikke hørt om den nye formuleringen før India foreslo den i plenum.

På et tidspunkt i denne perioden forlot delegatene til India, Kina og USA rommet. De kom tilbake etter en stund, blir NRK fortalt.

– Vi mener oss tilsidesatt, sa Mexicos delegat etter at Indias forslag ble presentert.

Sveits delegat sa hun var skuffet over det nye språket i paragrafen som handler om utfasing av kull.

– Vi må ikke fase ned, men fase ut fossilsubsidier, sier delegaten.

Delegaten sa at India prøver å vanne ut teksten, basert på prosesser som ikke har vært gjennomsiktige.

Sharma gråt i møte med kritikken

Det samme gjør Liechtenstein, EU, Fiji, og Marshalløyene. Delegatene uttrykte sjokk og overraskelse over Indias forslag.

– Vi prøvde å gjøre en endring på tap og skade for noen dager siden, og fikk vite at det var i siste liten. Nå får vi vite at endringer har skjedd de siste to timene. Jeg kaller det i siste liten, sa Fijis delegat.

Norges klimaminister Espen Barth Eide sier han foretrakk den opprinnelige formuleringen, men at han alt i alt er fornøyd med utfallet av møtet.

– Det var det mest dramatiske punktet og flere land, både India, men også Iran og Venezuela og flere prøvde å få vekk enhver referanse til både kull og fossile subsidier. Det lyktes de ikke med. Vi fikk til en formulering som sier at dette skal bli «fased down» ikke «fased out».

– Men det ble ikke så sterkt som du ville hatt det?

– Ikke så sterkt som jeg ville hatt det, men likevel mye sterkere enn noe vi tidligere har sagt, sier Barth Eide til NRK.

Det hele førte til at klimatoppmøtets leder, Alok Sharma gråt. Han beklaget det som hadde skjedd, og sa han har forståelse for skuffelsen blant delegatene etter Indias forslag.

– Jeg beklager denne prosessen. Jeg er veldig lei meg, sa en tydelig preget Sharma.

Det er likevel første gang at slutterklæringen ved et klimatoppmøte inneholder tekst om fossil energi.

Barth Eide: – Må gjøre ord om til handling

Barth Eide mener ikke at Sharma hadde noe å beklage:

– Jeg skjønner at han gjorde det på vegne av institusjonen, fordi noen land følte denne siste avklaringen skjedde mellom noen store land og ikke alle kunne være med. Sånn måtte det nok være. Jeg synes Sharma har gjort en kjempejobb, sier han til NRK.

Klimaministeren mener avtalen er et stort steg i riktig retning.

– Landenes klimaambisjoner er fortsatt ikke nok for å nå 1,5 graders målet, men vi er nærmere og verden har fått en tydelig instruks på at vi må fortsette å øke våre klimaambisjoner. Nå må verdens land følge opp sine forpliktelser, og gjøre ord om til handling, sier Barth Eide.

I det siste utkastet står det blant annet at landene har nå blitt enige om at alle som ikke har sendt inn nye klimamål skal sende dem inn neste år.

I tillegg skal alle land som har meldt inn mål som ikke er i tråd med 1,5-2-gradersmålet, melde inn nye mål innen 2022.

Rike land lover mer bistand

De rike landene lover også å doble bistand til klimatilpasning innen 2025, og skal avholde et eget bistands-toppmøte annethvert år.

Rike lands økonomiske bidrag til at fattige land skal tilpasse seg klimaendringene har vært en het potet under toppmøtet. Lovnaden er mindre enn de fattige landene har bedt om.

Enigheten mangler konkrete mekanismer for det som kalles «tap og skade», altså hvordan rike land skal kompensere for skaden klimaendringene allerede har påført fattigere land. I stedet oppfordres landene til å støtte opp om tap og skade-tiltak.

Det er også kommet på plass nye kvotemarkedsmekanismer, og klimatoppmøtet er enige om nye regler for internasjonal kvotehandel.

Norge og Singapore har hatt ledende roller i forhandlingene om reglene for kvotehandel. Arbeidet skulle egentlig vært løst under toppmøtet i 2018, men ble verken løst der eller i Madrid året etter.

• Dette var betente saker i forhandlingene: Kaotisk innspurt i Glasgow: Dette må de bli enige om

– Det er bra for klimaet, og bra for tilliten til Parisavtalen, at verdens land nå er blitt enige om et regelverk som regulerer kjøp og salg av utslippskutt mellom land, sier Espen Barth Eide om enigheten.

En annen floke i forhandlingene om avtaleteksten har dreid seg om fossilsubsidier. Den omstridte teksten er fortsatt med, men utvannet fra tidligere utkast.

Forhandlinger på overtid

3,5 timer etter at lørdagens forhandlinger skulle ha begynt, gikk klimatoppmøtets leder Alok Sharma på talerstolen.

Her bønnfalt han delegatene om å godta det daværende avtaleutkastet. Med seg i salen har han blant annet EU, USA, Sveits og Norge.

Allerede da var India misfornøyd med formuleringen om utfasing av fossilindustri. De fikk støtte av land som Sør-Afrika og Nigeria, som mente at avtalen var ubalansert for utviklingslandene.

Land som Kina og Bolivia sa at det kun var små endringer som måtte til for å kunne godkjenne avtalen.

Blant flere utviklingsland var det også frykt for at det ikke er nok om finansiering av tap og skade i teksten.

– Vi kan ikke dra hjem til Afrika uten en solid pakke på klimatilpasning. Jeg trenger flere forsikringer fra våre partnere i utviklede land. Og legg merke til at jeg ikke sier donorer, sa Gabons delegat.

Samtidig fikk Sharma følge av EUs visepresident Frans Timmermanns, norske Barth Eide, samt Sveits, Tuvalu og USA, i å be om at det forrige utkastet skulle vedtas.

– Selvsagt har vi nasjonale interesser, og problemstillinger som må tas stilling til. Jeg har stor forståelse for at utviklingsland vil ha mer penger på bordet, og vi er bare på begynnelsen av hva vi trenger å gjøre. Men for guds skyld – ikke drep dette øyeblikket ved å be om flere endringer!