Brussel sier ikke bare nei til Italia, når de for første gang avviser et budsjett fra et medlemsland.
EU gir også klar beskjed om at dette ikke er konflikt de ser seg tjent med å utsette.
Hva er budsjettkonflikten?
Enkelt fortalt vil Italia bruke mer penger enn det EU mener de har råd til.
De legger opp til et budsjettunderskudd på 2,4 prosent for å innfri dyre valgløfter som en flatere og lavere skatt og borgerlønn til italienere uten inntekt.
Hvem heier på regjeringen?
Italia fikk etter forrige valg ny regjering beskrevet som Europas første rene populistiske koalisjon.
Det største regjeringspartiet Femstjernersbevegelsen har stor støtte blant unge og blant folk sør i Italia der ledigheten er svært høy. Borgerlønnen er en viktig sak for disse velgerne.
Ytre høyre-partiet Lega gjorde det bra i nord der folk har mer penger og høyere inntekter. Der var lavere og flatere skatt en vinner i valget.
Hvem er mer usikre?
Etter hvert som uroen blir større, sprer usikkerheten seg også blant dem som har spart penger enten i aksjer eller på gode gammeldagse sparekontoer.
Italia har den høyeste offentlige gjelden fordelt på innbyggere etter Hellas i Europa. Dersom renten på deres gjeld stiger og de ikke klarer å betjene den, vil økonomien kollapse. Investorer vil for lengst ha rømt landet sammen med pengene sine.
Penger i italienske akjer vil være lite verdt. Dersom de italienske bankene skulle velte, er de blitt beskrevet som for store til å redde.
- Les også: Det politiske spillet i Middelhavet
«Lo Spread»
Du hører det overalt på inn og utpust på radio og TV. Folk snakker heller om hva «lo spread» er i dag enn hva om været.
Det første ordet italienske barn lærer er mamma og særlig i disse tider kanskje etterfulgt av en «mia». Det er første engelske ordet er trolig «spread» eller «lo spread» for å ta det hjem med en italienske bestemt artikkel først.
«Lo spread » er i all enkelhet forskjellen i verdi på de viktigste tyske obligasjonene, den såkalte «bund» og de viktigste italienske obligasjoner. Øker avstanden blir det dyrere for Italia å låne.
«Spread» er lyden av krise, uenighet og politiske konflikt. Det er bilde på forskjellen på Europas mest solide økonomi satt opp imot den kanskje akkurat nå mest kaotiske.
«Lo spread» er også ordet for ideen eller kanskje forkynnelsen om at markedene til slutt fikser det som politikken ikke klarer å løse.
Altså at Italias regjering til slutt blir nødt til trekke sitt budsjett for å hindre et totalt økonomisk sammenbrudd.
Innenriksminister og Lega-leder Matteo Salvini har rettet flere anklager mot investor- og finansnæringen og sagt at det er italienerne og ikke «lo spread» som vil bestemme Italias politiske kurs.
Samtidig vet Salvini at flere av dem som stemte på ham fordi de vil ha lavere pensjonsalder og lavere skatt, er de samme som kan tape alt de eier landets økonomi bryter sammen.
EU deler ikke Italias optimisme
Raskere enn noen egentlig trodde sa EU nei til Italias budsjett.
Italia har innrømmet at budsjettet de har foreslått bryter løfter gitt av Italias forrige regjering, men mener det vil skape økonomisk vekst som gjør det mulig å betale landets gjeld.
Dette er en optimisme EU ikke deler. Nå har de gitt Italia tre uker på å legge frem et nytt budsjett.
EU frykter ikke kun en ny Eurokrise. Det handler også om maktkamp. Det handler om en populististisk regjering skal lykkes med å sette til side regler EU og Eurosonen bygger på. Regler som de som land selv har vært med å lage og sluttet seg til.
Om regjeringen i Italia ikke føyer seg kan EU ilegge bøter og i ytterste konsekvens instruere Roma og pålegge dem et budsjett. Før dette skjer kan Italias president velge å oppløse nasjonalforsamlingen og la en regjering av teknokrater styre landet frem til et nyvalg.