Hopp til innhold

Dette er Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi skal være sluppet fri fra husarrest. Det blir i så fall slutten på nærmere 20 år i fangenskap for fredsprisvinneren.

Nobels Fredspris 1991 til Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest etter kampen for demokrati og menneskerettigheter.

Foto: AP / ap

LES: – Suu Kyi nær ved å bli løslatt

14 av de siste 20 årene av livet sitt har hun sittet i husarrest i Burmas hovedstad Rangoon, fordi hun har jobbet for, krevd og ofret seg selv for demokrati i hjemlandet.

Burma har helt siden det britiske kolonistyret ble avviklet i 1948 vært preget av til tider blodige konflikter mellom regimet og de som har kjempet for økt selvstendighet og demokrati.

I 1962 gjennomførte hæren et kupp og innførte diktatur ledet av general Ne Win, og siden den gang har landet hatt militært styre.

I 1990 gikk militærjuntaen med på frie valg. I valget vant Aung San Suu Kyis parti Den nasjonale ligaen for demokrati (NLD) klart, og alle trodde det skulle bli bedre tider.

Militærjuntaen nektet å godkjenne valgresultatet, og ville ikke godkjenne Aung San Suu Kyi som ny statsminister. I stedet ble hun buret inne, mens generalene fortsatte å regjere mer hardere og brutalt enn noensinne.

LES OGSÅ: Ole Torps korrespondentbrev fra Burma

Aung San Suu Kyi er datteren til general Aung San, som forhandlet frem Burmas selvstendighet fra Storbritannia. Han ble drept av politiske motstandere i 1947, like før selvstendigheten trådte i kraft.

Forlot familien for Burma

Michael Aris. Ektemannen til Aung San Suu Kyi

Michael Aris giftet seg med Suu Kyi i 1972.

Foto: CLIVE POSTLETHWAITE / AP

Aung Sang Suu Kyi giftet seg i 1972 med den britiske forskeren Michael Aris. De fikk to sønner, Alexander og Kim.

LES OGSÅ: Unike bilder av Aung San Suu Kyi

Suu Kyi forlot familien for å kjempe for det hun var og det hun trodde på. Hun sa det var hennes skjebne, og familien aksepterte det. Før hun giftet seg med Aris sa hun: Jeg ber deg bare om én ting, at dersom folket mitt trenger meg, så skal du hjelpe meg å gjøre plikten min overfor dem.

I 1988 dro hun tilbake til Burma, først for å pleie moren, siden for å lede den demokratiske bevegelsen.

Fikk ikke se mannen før han døde

I 1997 fikk Aris diagnosen prostatakreft, som senere skulle vise seg å være dødelig. Flere land og kjente personer, blant annet Kofi Annan og Pave Johannes Paul II, ba juntaen om å gi Aris visum for å besøke Suu Kyi i Burma.

Men de burmesiske makthaverne nektet Aris innpass, med begrunnelsen at de ikke kunne ta vare på ham. I stedet oppfordret juntaen Suu Kyi om å reise til Aris i Storbritannia. Hun satt da ikke i husarrest, men ble værende i Burma fordi hun ikke stolte på juntaens løfte om at hun skulle få slippe inn i landet igjen dersom hun dro.

Aris døde på sin 53-årsdag i 1999. Siden 1989, da Suu Kyi før første gang ble satt i husarrest, hadde de bare møtt hverandre fem ganger. Den siste gangen var i julen i 1995.

Aung San Suu Kyi omtales som Asias Mandela.

Etter 20 år i husarrest kjemper hun fremdeles for demokrati og menneskerettigheter. Til tross for at militærjuntaen har holdt henne innesperret i alle disse årene, er hun fremdeles en helt blant folket.

LES OGSÅ: En lang kamp for frihet

Nobels fredspris

I 1991 ble Aung San Suu Kyi gitt Nobels fredspris for sin ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter, men ble nektet å dra til Norge for å motta prisen.

I hennes sted tok hennes britiske mann og deres to sønner imot fredsprisen. Fredspristildelingen førte til økt internasjonalt press mot regimet i Burma.

Nobels fredspris til Suu Kyi

Prisen ble mottatt av fredsprisvinnerens familie, ektemannen Michael Aris og sønnene Kim og Alexander Aris.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Brudd på menneskerettigheter

Burma er ett av verdens fattigste, mest vanstyrte land og også ett av de mest undertrykte, der systematiske brudd på menneskerettighetene er vel dokumentert.

Rapporter om menneskerettighetssituasjonen i Burma peker på mangel på rettigheter, samt overgrep som forsvinninger, utenomrettslige drap, voldtekt, tortur, tvangsrekruttering av barnesoldater, tvangsforflytninger, konfiskering av eiendom og manglende ytrings- og trosfrihet og politiske rettigheter.

LES OGSÅ: Støre: Ikke et fritt valg i Burma

LES OGSÅ: Juntaen beholder kontrollen i Burma

Burmesiske myndigheter tillater ikke fri presse og håndhever en utstrakt sensur. Journalister risikerer lange fengselsstraffer for besittelse av utstyr som for eksempel fax og kamera.

Under unntakslovene fra 1950-tallet, som fremdeles gjelder, kan man bli dømt til syv år i fengsel for å gi en utenlandsk journalist informasjon om selv de enkleste samfunnsforhold.

Menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige land regner med at 2200 politiske fanger sitter i ulike fengsler.

Tidligere denne uken vant det regjerende militærregimet i Burma 80 prosent av setene i det første valget på nasjonalforsamling på 20 år, og beholder ikke overraskende makten.

LES OGSÅ: 20.000 drevet på flukt fra Burma

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi i Ragoons gater 7. mai 2002 - etter et besøk i Shwedagon-pagoden. En av de få gangene Burmas demokratiheltinne var fri fra husarrest og fengsel.

Foto: David Longstreath / AP

Safranrevolusjonen

Den såkalte Safranrevolusjonen kom høsten 2007. Buddhistiske munker over hele Burma tok til gatene og krevde slutt på brutalisering og fattigdom, og krevde respekt for menneskeverd.

Svaret de fikk kom i form av maskingeværkuler, massearrestasjoner og tortur. Regimet, som nå kaller seg det statlige freds- og utviklingsråd, aksepterer ingen opposisjon.

Situasjonen var den samme i 1988. Da var det studentene som demonstrerte mot flere tiår med militær undertrykkelse.

Husarresten utløper 13. november

Suu Kyis nåværende husarrest utløper lørdag 13. november.

Husarresten skulle egentlig avsluttes egentlig i august i fjor, men ble forlenget da en uinvitert amerikaner svømte over en innsjø og kom uanmeldt på besøk hos fredsprisvinneren i mai i fjor.

Kim Aris

Suu Kyis yngste sønn, Kim Aris, fikk avslag på søknad om visum til Burma.

Foto: Ap

– Myndighetene vil løslate henne denne gangen. Det er helt sikkert, sier en tjenestemann i regjeringen under forutsetning om at han får være anonym.

Ifølge NTB har Suu Kyi, gjennom sin advokat Nyan Win, uttalt at hun ikke vil godta noen begrensninger på sin frihet dersom hun blir løslatt lørdag.

– Løslatelsen må være betingelsesløs, for hun vil ikke godta noe annet. Som vi alle vet, har hun aldri akseptert begrenset frihet tidlifere, sier Nyan Win, som også er talsmann for partiet NLD.

Suu Kyis yngste sønn Kim Aris, som bor i Storbritannia, søkte denne uka om visum for å kunne besøke moren, men søknaden ble avslått av Burmas ambassade i Bangkok.

SISTE NYTT

Siste nytt