NRK Meny
Normal

En lang kamp for frihet

Burma har helt siden det britiske kolonistyret ble avviklet i 1948 vært preget av til tider blodige konflikter mellom regimet og de kjempende for økt selvstendighet og demokrati.

Burma
Foto: STR / REUTERS

I 1962 gjennomførte hæren et kupp og innførte diktatur ledet av general Ne Win, og siden den gang har landet hatt militært styre.

Fra topp til bunn

Regimet innførte ettparti-styre og "en burmesisk vei til sosialismen" med blant annet omfattende nasjonalisering av landbruk og forretningsdrift.

Det maktet imidlertid ikke å skape økonomisk vekst i landet, og fra å ha vært ett av de rikeste landene i Sørøst-Asia, ble Burma ett av de fattigste, og en rekke uroligheter brøt løs.

I 1988 startet et folkeopprør mot militærregimet med krav om demokratiske reformer og frie politiske valg.

Fredelige demonstrasjoner og streiker ledet av munker, studenter og arbeidere ble gjennomført over hele landet.

Myndighetene slo hardt ned på protestene, og rundt 3000 studenter ble den gang drept da militære styrker åpnet ild mot demonstrantene.

Burma
Foto: PRAKASH SINGH / AFP

Aung San Suu Kyi i husarrest

Nesten 30 år etter militærkuppet ble det erklært at det skulle avholdes demokratiske valg i Burma.

Aung San Suu Kyi, datter av general Aung San, som ledet frigjøringskampen mot britene på 1930- og 40-tallet, gikk inn som leder for demokratibevegelsen National League for Democracy (NLD).

Etter å ha holdt folkemøter og taler om blant annet demokratiutviklingen i landet, ble hun sommeren 1990 satt i husarrest med beskyldninger om at hun planla et kupp.

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest etter kampen for demokrati og menneskerettigheter.

Foto: DAVID VAN DER VEEN / AFP

I alt 93 politiske partier deltok i 1990 ved det første demokratiske valget på mange år, og NLD vant en overlegen seier. Men regimet nektet å akseptere demokratibevegelsens seier og forbød nær sagt alle partier.

NLDs folkevalgte representanter ble fratatt sine plasser i nasjonalforsamlingen og erstattet med kandidater fra militæret.

I 1991 ble Aung San Suu Kyi gitt Nobels fredspris for sin ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter, men kunne ikke selv komme og motta prisen.

I hennes sted tok hennes britiske mann og deres to sønner imot fredsprisen. Fredspristildelingen førte til økt internasjonalt press mot regimet i Burma.

Internasjonal kritikk

Aung San Suu Kyi har sittet i husarrest i lange perioder siden 1990 og fram til i dag. De gangene hun har sluppet ut av husarrest, har det vært med fortsatt begrenset bevegelsesfrihet.

Nå sies det at hun skal slippe fra 13. november, seks dager etter at det valget på søndag - 20 år etter det første - er avholdt.

Democratic Voice of Burma

Journalisten i radiostasjonen Democratic Voice of Burma har base i Oslo.

Foto: Pierre-Henry DESHAYES / AFP

I hennes fravær var det de oransjekledde munkene som ledet an protestene mot militærregimet høsten 2007. Opprøret gikk ikke særlig bedre enn det første. Militærjuntaen beholdt sin makt, og styresettet er som før.

Rapporter om menneskerettighetssituasjonen i Burma peker på mangel på rettigheter, samt overgrep som forsvinninger, utenomrettslige drap, voldtekt, tortur, tvangsrekruttering av barnesoldater, tvangsforflytninger, konfiskering av eiendom og manglende ytrings- og trosfrihet og politiske rettigheter.

Burmesiske myndigheter tillater ikke fri presse og håndhever en utstrakt sensur. Journalister risikerer lange fengselsstraffer for besittelse av utstyr som for eksempel fax og kamera.

Menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige land regner med at 2200 politiske fanger sitter i ulike fengsler.

Svært få tror situasjonen blir noe bedre, selv etter søndagen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt