Derfor er Merkel fanget i et politisk trekantdrama

Alle møters mor er ganske sikkert en beskrivelse som er blitt misbrukt før.

Nå brukes den igjen om et møte som i løpet av to dager skal ta opp saker som avgjør hvordan EU vil se ut de neste årene:

1. Migranter
2. EUs langtidsbudsjett
3. Euroens fremtid
4. Brexit

Vi kan legge til handelskrigen med USA og uro i verdensøkonomien.

Det er ennå juni og kveldene i Brussel er lyse. EUs regjeringssjefer vet at de går til diskusjoner som kan vare gjennom natten.

Det er ingen overdrivelse å si at dette toppmøtet kan avgjøre Angela Merkels fremtid. Det blir ingen midtsommernattsdrøm.

• Les også: Italia skaper kaos på EU-toppmøte

1. Migranter

Uenigheten handler først og fremst om hvor migranter og flyktninger som kommer til EU, skal plasseres mens de venter på å få sakene sine avgjort.

Dette er den vanskeligste saken. Merkel er fanget i et politisk trekantdrama. På den ene siden er hennes egen innenriksminister, på den andre siden er Italias nye innenriksminister og leder for ytre høyre-partiet Lega, Matteo Salvini.

Italia har tatt imot mer enn 600.000 migranter og flyktninger siden 2013. Matteo Salvini sier de må ut. Nå nekter han også skip som plukker opp migranter å søke mot italienske havner. Dette har spisset en allerede vanskelig og uløst sak.

For å hindre flere migranter å komme til Tyskland, har Angels Merkels egen innenriksminister gitt sin forbundskansler frist ut juni på å løse problemet på EU-nivå. Hvis ikke vil innenriksminister Horst Seehort gjeninnføre nasjonal grensekontroll i Tyskland.

Det vil trolig felle Merkels koalisjonsregjering og sette hele Schengen-samarbeidet i fare.

Et hastemøte i Brussel sist søndag løste ikke saken.

• Les også: Merkels italienske hodepine

I spørsmålet om nye migranter vil trolig EU-landene bli enige om å opprette mottakssentre i Nord-Afrika eller i Albania. Samarbeidsland, kostnader og hvorvidt migranter som i dag er i EU skal sendes ut av EU og til disse sentrene, er blant temaene som ikke er ferdig diskutert.

Alliansene og motsetningene er uklare. Italia og Øst-Europeiske EU-medlemmer som Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia, har regjeringer som alle er skeptiske til migranter. Det er likevel ikke gitt at de vil klare å samarbeide. Italia har i likhet med Frankrike fremmet forslag som vil straffe land som ikke tar sin del av byrden.

Det er her EUs langtidsbudsjett kommer inn. Det vil bli en mer spennende sak enn navnet tilsier.

2. Langtidsbudsjettet

De rikeste EU-landene vil at EU de neste årene skal bruke mer penger på sikkerhet, forsvar og kontroll av EUs ytre grenser, og mindre på overføringer til Øst-Europa og til landbruk.

Det er i spørsmålet om kutt i overføringer at langtidsbudsjettet kommer inn.

EU-kommisjonen kan få makt og en mekanisme til å kutte i overføringer til land som ikke vil ta «sin del» av omplasserte migranter. Dette vil garantert øke friksjonen mellom de nyere og mindre rike medlemslandene i øst.

EUs langtidsbudsjettet strekker seg over syv år. Dette går fra 2020–2027.

Toppmøtet må ikke bli enige om hele langtidsbudsjettet under dette møtet, men Angela Merkel vil gjerne komme så langt at det kan vedtas før valget på nytt EU-parlament til neste år.

3. Euroens fremtid

Den viktigste delen av langtidsbudsjettet handler om euroens fremtid.

Frankrike har lagt hele sin tyngde og prestisje i å opprette et eget pengefond for euroen. Ideen er at fondet skal kunne brukes hvis et av Eurolandene rammes av en økonomisk krise.

Euroen skal settes i stand å tåle kriser tilsvarende de som har rammet Hellas, Irland, Spania og Portugal. Frankrike mener EU ikke tåler en ny eurokrise.

I forrige uke kom Angela Merkel motvillige president Macron i møte da de traff hverandre til samtaler utenfor Berlin.

Størrelsen på fondet er ikke bestemt.

De samme kreftene i den tyske koalisjonsregjeringen som presser Angela Merkel i spørsmålet om migranter, frykter at hun vil gi for mye spørsmålet for euroen.

De er redde for hun vil si ja til å betale inn for mye til det nye pengefondet for å få gjennomslag i spørsmålet om byrdefordeling av migranter og asylsøkere.

I likhet med Tyskland er også Nederland og Finland skeptiske til et fond de frykter i praksis vil være å flytte penger fra det rikere nord til medlemmer i sør.

Italias nye regjering har vært svært tvetydig når det gjelder EUs regler for budsjettdisiplin i Eurosonen. Blant annet vil de innføre en meget kostbar borgerlønn på 700 euro i måneden til alle som står utenfor arbeidslivet.

Dette bidrar ikke til å berolige landene lenger nord.

4. Brexit

I mars trodde alle det var Brexit som skulle gjøre dette til et vanskelig toppmøte. Det sier ganske mye om situasjonen i EU at Brexit-forhandlinger som ligger et godt stykke etter skjema, ikke evner å bekymre Berlin og Paris akkurat nå.

Theresa May bruker minst like mye krefter på å forsvare seg mot angrep på hjemmebane, som hun bruker på forhandlingene med EU. Angrepene kommer fra både Brexit-motstandere og Brexit-tilhengere.

De som tjener mest på dette er EU, og derfor er det denne gang lite sannsynlig at EU-toppmøtet vil la Brexit ta energi fra de øvrige sakene.

Dette øker likevel presset på både EUs egne og Storbritannias forhandlere. I stedet for å kunne legge bak seg en etappe, kan nå alle uavklarte Brexit-spørsmål bli utsatt til oktober.

Theresa May vil få litt refs på toppmøte for uklare posisjoner og treghet. Kanskje mest illevarslende for britene er det at Brexit akkurat nå et større problem for Storbritannia enn det er for EU.