Det begynte i det små. I Mashdad nord i landet ble et hundretalls ungdom enig å demonstrere mot høye levekostnader. De gjorde det via meldingstjenesten Telegram, en app som gjør at du kan sende meldinger eller laste opp video og dele den med en vennegruppe. De første demonstrasjonene har så spredd seg til resten av landet.
Kjetil Selvik i NUPI sier at Telegram har vært en essensiell app i Iran.
Foto: CMI– Den har vært kjempeviktig. Nå er den stengt, men alle er jo på Telegram i Iran, sier seniorforsker i NUPI, Kjetil Selvik.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
40 millioner brukere
Andre steder er det kanskje Twitter, Facebook eller WhatsApp som fyller den samme funksjonen. Men i Iran er det Telegram som gjelder. Det er registrert 40 millioner brukere i et land med 45 millioner internettbrukere.
– Det som har vært så genialt med Telegram i Iran, er jo at det har vært åpent. Du har ikke trengt alle disse filterknuserne. Det har vært tillatt, fortsetter Selvik.
Men ikke nå lengre. Søndag tok myndighetene grep og stengte både Telegram og Instagram i et forsøk på å kvele protestene. De fleste demonstrantene er unge og noen steder ble det ropt skjellsord også mot landets øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei.
USA oppfordrer til stans av sensur
Tirsdag kastet USA seg inn i diskusjonen og oppfordret Iran til å stanse blokkeringen av sosiale medier i landet. De rådet også irans borgere til å sette opp såkalte virtuelle private datanettverk (VPN) for å gå rundt statens nettsensur.
– Folk i Iran bør kunne får tilgang til disse sidene gjennom VPN, sier Steve Goldstein, understatssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet, ifølge AFP.
Selv skylder han på utenlandske makter i en tale på statsfjernsynet og på engelsk via den forbudte plattformen Twitter.
Det kan være et signal om at myndighetene vil slå hardere ned på demonstrasjonene dersom de fortsetter i dagene som kommer. Myndighetene skal også ha sendt ut vanlige tekstmeldinger til befolkningen der de advarer mot å delta i protester.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Krypterer ikke meldinger
Telegram har vært svært viktig for iranske opposisjonsaktivister, sier Mahmood Amiry-Moghaddam.
Foto: Jacques Demarthon / AFPDen populære meldetjenesten er grunnlagt av russeren Pavel Durov, men har hovedsete i London. Den har blitt kritisert for ikke å kryptere meldingene fra bruker til bruker som standard. Tidsskriftet Politico skriver at mange iranere kan ha delt informasjon i en falsk tro om at de gjør det i hemmelighet. Durov har også fått kritikk for å samarbeide med regimet.
Opposisjonsaktivister i eksil har likevel hatt stor nytte av tjenesten.
– Vi laster aldri opp for sensitive ting. Men Telegram har vært svært viktig for oss, særlig fordi det går an å laste opp store videofiler. Nå forsøker vi å finne alternativer, sier Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights.
